Prosjekteringsveileder

Hensikten her er å tydeliggjøre forventninger til hva som normalt prosjekteres for fagområdet Overbygning i hver planfase. Innholdet er ikke tilpasset en definert type eller størrelse på prosjektet, så det vil kunne oppstå avvik fra beskrivelsen. Prosjektering er et begrep som dekker all planlegging fra arbeid med utredning, hovedplan, detaljplan, byggeplan og utarbeidelse av beskrivelse (konkurransegrunnlag) med tilhørende tegninger.

Traséen består av horisontaltrasé og vertikalprofil, basert på valgt hastighet. Det er krav til hvordan de ulike elementene passer sammen. Sameksistensen av vertikalprofil og horisontaltrasé må fremkomme i tegninger og tekstdel. I Banedata fins følgende viktige data for komponenter i eksisterende overbygning: Skinner, sviller, sporveksler, isolerte skjøter, ballast, plattformer, planoverganger m.m.. Prosjekteringen bør vise løsninger der overgang fra gammelt til nytt anlegg vil fungere godt. Overbygning inngår som en del av hele det jernbanetekniske anlegget og planleggingen vil ikke være en enkeltstående prosess, men et samspill med de øvrige jernbanetekniske fagene og underbygging. Samordningen mellom fagene finner du i Grensesnittmatrise. Prosjekteringen må ha felles forståelse for avhengigheter mellom fagene, og har betydning for sporenes vedlikeholdsbehov.

Den som prosjekterer overbygningsanlegg må ha nødvendig kunnskap om de forutsetninger og krav som stilles gjennom Teknisk regelverk og forskrifter. Det betinger nødvendig utdanning, opplæring og erfaring.

Plangrunnlag for overbygningsanlegg etableres i henhold til Grunnlagsdata. Dette omfatter eksempelvis oversikt over eksisterende sporanlegg og geodata. Traséen er bygd opp av ulike elementer som er bestemt ut fra bl.a. hastighetsparametre og overbygningsklasse. Det skal være tydelighet i parseller (start og slutt), spor og sporveksler skal ha egne nummer. Sporenes lengder fra middel til middel kan gjerne angis som tekst. Det er en forutsetning at det velges trasé-løsninger som er optimale når det gjelder komfort for passasjerer. Løsninger skal være fremtidsrettede, med godt valg av overgangskurvelengde og kurveradier, innenfor grenseverdiene i traseringstabellene. Med framtidsrettet menes at overbygningen er dimensjonert for trafikkgrunnlaget, med en forventet utvikling fram i tid.

Som innspill til offentlig plan bør arealbehov knyttet til tekniske anlegg avklares. Arealbehov for overbygning kan være areal for trasé, stasjonsområde, holdeplass, anleggsveger, snødeponi og midlertidige arealdisponeringer. Tegninger/snitt som viser inngrep i terreng og eiendomsgrenser mm. bør utarbeides.

• Rammeverk for stoppested
• Veileder for Driftsbanegårder og hensetningsområder
• Ballastveileder for entreprenør

Utredning Hovedplan Detaljplan og Tekniske spesifikasjoner Byggeplan Produksjon Sluttdokumentasjon

• Versjon 5. Tilpasninger til nye retningslinjer. Gjeldende fra 15.02.2022
• Versjon 4. Endret tekst og eksempler. Gjeldende fra 15.02.2021
• Versjon 3. Utvidet til detaljplan og produksjonsfaser. Gjeldende fra 10.02.2020
• Versjon 2. Oppdateringer med felles prosessider. Gjeldende fra 01.03.2019
• Versjon 1. Gjeldende fra 14.06.2018