Prosjekteringsveileder

Hensikten her er å tydeliggjøre forventninger til hva som skal prosjekteres for fagområdet Overbygning i hver planfase. Innholdet er ikke tilpasset en definert type eller størrelse på prosjektet, så det vil kunne oppstå avvik fra beskrivelsen. Prosjektering er et begrep som dekker all planlegging fra arbeid med utredning, hovedplan, detaljplan, byggeplan og utarbeidelse av beskrivelse (konkurransegrunnlag) med tilhørende tegninger.

Traséen består av både horisontaltrasé og vertikalprofil, basert på valgt hastighet. Det er krav til hvordan de ulike elementene passer sammen. Sameksistensen av vertikalprofil og horisontaltrasé må fremkomme av dokumentasjonen i tegninger og tekstdel. I Banedata fins følgende viktige data for komponenter i eksisterende overbygning: Skinner, sviller, sporveksler, isolerte skjøter, ballast, plattformer, planoverganger m.m.. Prosjekteringen skal vise løsninger der overganger fra gammelt til nytt anlegg vil fungere godt.

Overbygning inngår som en del av hele det jernbanetekniske anlegget og planleggingen vil ikke være en enkeltstående prosess, men et samspill med de øvrige jernbanetekniske fagene og underbygging. Samordningen mellom fagene finner du i Grensesnittmatrise. Prosjekteringen må ha felles forståelse for avhengigheter mellom fagene, og har betydning for sporenes vedlikeholdsbehov.

Den som prosjekterer overbygningsanlegg må ha nødvendig kunnskap om de forutsetninger og krav som stilles gjennom Teknisk regelverk og forskrifter. Det betinger nødvendig utdanning, opplæring og erfaring. Alle som prosjekterer skal kunne fremvise CV, dette gjelder både for produksjon og veiledning. For senior sporplanlegger forventes kompetanse innen togframføring.

Plangrunnlag skal etableres i henhold til krav gitt i Grunnlagsdata.

Dette omfatter eksempelvis geodata og oversikt over eksisterende sporanlegg. I tillegg må det innhentes status og forutsetninger for berørte og tilgrensende offentlige arealplaner. Traséen er bygd opp av ulike elementer som er bestemt ut fra bl.a. hastighetsparametre og overbygningsklasse. Benyttes dataprogram for å konstruere traséen, må det være kontrollert og godkjent for den bruken. Det skal være tydelighet i parseller (start og slutt), spor og sporveksler skal ha egne nummer. Sporenes lengder fra middel til middel kan gjerne angis som tekst. Det er en forutsetning at det velges trasé-løsninger som er optimale når det gjelder komfort for passasjerer. Løsninger skal være fremtidsrettede, med godt valg av overgangskurvelengde og kurveradier, innenfor de definerte grenseverdiene i traseringstabellene. Med framtidsrettet menes at overbygningen skal være dimensjonert tilstrekkelig for å møte dagens trafikkgrunnlag med en forventet utvikling fram i tid.

Som innspill til offentlig plan skal arealbehov knyttet til tekniske anlegg avklares. Dette gjøres vanligvis i reguleringsplan, men i noen tilfeller også i kommunedelplan. Den prosjekterende bidrar til planutkast og planbeskrivelse. Konsekvenser samt varige og midlertidige arealdisponeringer skal beskrives. Arealbehov for overbygning kan være areal for trasé, stasjonsområde, holdeplass, anleggsveger og snødeponi. Tegninger/snitt som viser inngrep i terreng og eiendomsgrenser mm. bør utarbeides.

• Rammeverk for stoppested
• Veileder for Driftsbanegårder og hensetningsområder
• Ballastveileder for entreprenør

Utredning Hovedplan Detaljplan Byggeplan Produksjon Sluttdokumentasjon

• Versjon 4. Endret tekst og eksempler. Gjeldende fra 15.02.2021
• Versjon 3. Utvidet til detaljplan og produksjonsfaser. Gjeldende fra 10.02.2020
• Versjon 2. Oppdateringer med felles prosessider. Gjeldende fra 01.03.2019
• Versjon 1. Gjeldende fra 14.06.2018