Prosjektene skal identifisere miljøkrav som tilfaller prosjektet, i den aktuelle fasen prosjektet er i til enhver tid. Til kravidentifisering bør man bruke STY-603448 Sjekkliste ytre miljø som utgangspunkt. Sjekklisten er ikke uttømmende og man skal alltid undersøke om det foreligger øvrige miljørelevante krav/føringer i f.eks. særskilte krav fra lokale myndigheter, foreliggende utredninger og reguleringsplaner, aktuelle privatrettslige avtaler mm.

Ikke prissatte konsekvenser innenfor følgende fem fagtemaer jf. V712 skal konsekvensvurderes:

• Landskapsbilde
• Nærmiljø og friluftsliv
• Naturmangfold
• Kulturmiljø
• Naturressurser

Disse fagtemaene representerer ulike aspekter av miljøet og alle de ikke- prissatte virkningene skal utredes innfor hvert av disse fagtemaene. En avgrensing og definisjon iht. V712 ift håndtering av deltemaene skal legges til grunn for hvert fagtema.

I tillegg inngår følgende tema i de prissatte konsekvensene:

• Støy, lokal luftforurensning og klimagassutslipp

Disse teamene har også virkninger som ikke er prissatt i gjeldende metodikk. De inngår da som del av de andre fagtema som krever en mer omfattende analyse.

Andre tema som også skal vurderes i planfasen er:

• Forurensning (vann, grunn og luftforurensning i anleggsfasen)
• Avfallshåndtering
• Vibrasjoner

For disse temaene (forurensning og avfallshåndtering) skal ikke metodikken med verdi, omfang og konsekvenssetting benyttes, men det skal gjøres en kvalitativ vurdering av disse temaene med hensyn på påvirkning på det ytre miljøet. Generelle krav til leveranser for alle planfaser:

• Alle resultater skal dokumenteres og beskrives i relevante fagnotater/rapporter. Fagnotatene/rapportene skal være bestilt av oppdragsgiver.
• Samtlige fagnotater skal være utarbeidet av fagpersonell med relevant og tilstrekkelig fagkompetanse.
• Alle undersøkelser og beregninger skal utføres iht. alminnelig gjeldende praksis og standardiserte metoder, ved usikkerhet rundt dette, plikter utførende konsulent å avklare dette på forhånd med oppdragsgiver. Dette inkluderer detaljgrad på miljøteknisk grunnundersøkelse.
• I alle planfaser forutsettes det en god norsk språkform på fagrapportene.
• Rapporter og fagnotater skal være strukturerte og inndeles i innledning, metode, resultat, diskusjon og konklusjon. Innholdet skal tydelig skilles fra hverandre, og det skal tydelig fremgå i målsetningen hva rapporten/notatet skal gi svar på. Rapportene og fagnotater skal inneholde alle relevante henvisinger og faglig drøfting av skjønnsmessige vurderinger. Usikkerheter i rapporter og fagnotater skal belyses og komme tydelig frem, og ev. tiltak for å redusere usikkerhetene skal beskrives. Konklusjonen skal være entydig og være i tråd med målsetningen, og øvrig innhold i rapporten. Konklusjonen skal også gi en kortfattet oppsummering av usikkerheter, hva som eventuelt ikke er besvart, samt hva/hvilke undersøkelser som må til for å besvare usikkerhetene.

Konsekvensutredning utarbeides der dette kreves i medhold av forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan og bygningsloven. I tilfeller der KU krav etter forskriften ikke utløses, skal det gjøres en kvalitativ vurdering av konsekvenser for miljø.

Planprogram skal utarbeides i oppstartfasen av kommunedelplan. Planprogrammet skal fokusere på virkninger for samfunn og miljø. Planprogrammet skal vurdere behovet for utredninger innenfor området ytre miljø. Alternativene som skisseres i et planprogram vil danne grunnlag for konsekvensutredning. Konsekvensutredning skal gi en vurdering av alternativene. Bane NOR har ikke egne styringsdokumenter for konsekvensutredning, men Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser kan brukes med nødvendige tilpassinger. En konsekvensutredning vil kunne brukes som en siling av alternativ. Alternativene skal beskrives og illustreres godt nok til at konsekvensene er forståelige, men trenger ikke tegnes i detalj i et planprogram.

Planmyndigheten skal fastsette vilkår for å klargjøre, overvåke og avbøte vesentlige negative virkninger av planen for miljø og samfunn. Planmyndigheten kan bestemme at det skal utarbeides et miljøoppfølgingsprogram. Slike vilkår skal gis som bestemmelser, jf. plan- og bygningsloven § 11-8, § 11-9, særskilt nr. 8, eller § 12-6, § 12-7, særskilt nr. 12.

En kommunedelplan (KDP) er en overordnet plan som fortrinnsvis utarbeides for å kunne velge mellom alternative løsninger, som regel knyttet til større prosjekt. Dette kan være aktuelt dersom det er tale om ulike traseer, stasjonsplasseringer eller alternativer som på annen måte er ulike vil gi helt ulike virkninger for samfunn og miljø. Hensikten med en overordnet plan er å kunne avveie de ulike alternativer med konsekvenser mot hverandre og prinsipielt avklare valg for videre planarbeid. For å få tilstrekkelig grunnlag for avveiningene skal det utarbeides fagnotater for alle aktuelle tema innen for ytre miljø.

En reguleringsplan skal bestå av et plankart, bestemmelser knyttet til kartet og en planbeskrivelse som gir forståelse av kart og bestemmelser. Detaljregulering sikrer nødvendig areal og viser i grove trekk hvordan tiltaket skal bygges. Beskrivelsen vil redegjøre for virkninger av planen, også der det ikke er krav om konsekvensutredning. Det er lite skille i utforming av detaljregulering og områderegulering og det er derfor mulig å la detaljregulering inngå som en del av en områdereguleringsplan. Et viktig grunnlag for reguleringsplanarbeidet er registreringer og analyser. Disse registreringene vil delvis overlappe arbeid som gjøres i forbindelse med teknisk hovedplan. Typiske tema som kreves belyst i forbindelse med regulering er

• registrering av rødliste og svartliste arter og vurdering av påvirkning på sårbar natur
• registrering av kulturminner og vurdering av påvirkning på kulturlandskap
• vurdering av støy, gjerne i form av støysonekart

Listen er ikke uttømmende. Hvilke forhold som skal kartlegges vil variere med stedlige forhold og må avklares med Bane NOR i forkant av planarbeidet.