Prosjektene skal identifisere miljøkrav som tilfaller prosjektet, i den aktuelle fasen prosjektet er i til enhver tid. Til kravidentifisering bør man bruke STY-603448 Sjekkliste ytre miljø som utgangspunkt. Sjekklisten er ikke uttømmende og man skal alltid undersøke om det foreligger øvrige miljørelevante krav/føringer i f.eks. særskilte krav fra lokale myndigheter, foreliggende utredninger og reguleringsplaner, aktuelle privatrettslige avtaler mm.

Ikke prissatte konsekvenser innenfor følgende fem fagtemaer jf. V712 skal konsekvensvurderes:

• Landskapsbilde
• Nærmiljø og friluftsliv
• Naturmangfold
• Kulturmiljø
• Naturressurser

Disse fagtemaene representerer ulike aspekter av miljøet og alle de ikke- prissatte virkningene skal utredes innfor hvert av disse fagtemaene. En avgrensing og definisjon iht. V712 ift håndtering av deltemaene skal legges til grunn for hvert fagtema.

I tillegg inngår følgende tema i de prissatte konsekvensene:

• Støy, lokal luftforurensning og klimagassutslipp

Disse teamene har også virkninger som ikke er prissatt i gjeldende metodikk. De inngår da som del av de andre fagtema som krever en mer omfattende analyse.

Andre tema som også skal vurderes i planfasen er:

• Forurensning (vann, grunn og luftforurensning i anleggsfasen)
• Avfallshåndtering
• Vibrasjoner

For disse temaene (forurensning og avfallshåndtering) skal ikke metodikken med verdi, omfang og konsekvenssetting benyttes, men det skal gjøres en kvalitativ vurdering av disse temaene med hensyn på påvirkning på det ytre miljøet.

Generelle krav til leveranser for alle planfaser:

• Alle resultater skal dokumenteres og beskrives i relevante fagnotater/rapporter. Fagnotatene/rapportene skal være bestilt av oppdragsgiver.
• Samtlige fagnotater skal være utarbeidet av fagpersonell med relevant og tilstrekkelig fagkompetanse.
• Alle undersøkelser og beregninger skal utføres iht. alminnelig gjeldende praksis og standardiserte metoder, ved usikkerhet rundt dette, plikter utførende konsulent å avklare dette på forhånd med oppdragsgiver. Dette inkluderer detaljgrad på miljøteknisk grunnundersøkelse.
• I alle planfaser forutsettes det en god norsk språkform på fagrapportene.
• Rapporter og fagnotater skal være strukturerte og inndeles i innledning, metode, resultat, diskusjon og konklusjon. Innholdet skal tydelig skilles fra hverandre, og det skal tydelig fremgå i målsetningen hva rapporten/notatet skal gi svar på. Rapportene og fagnotater skal inneholde alle relevante henvisinger og faglig drøfting av skjønnsmessige vurderinger. Usikkerheter i rapporter og fagnotater skal belyses og komme tydelig frem, og ev. tiltak for å redusere usikkerhetene skal beskrives. Konklusjonen skal være entydig og være i tråd med målsetningen, og øvrig innhold i rapporten. Konklusjonen skal også gi en kortfattet oppsummering av usikkerheter, hva som eventuelt ikke er besvart, samt hva/hvilke undersøkelser som må til for å besvare usikkerhetene.

I detaljplanfasen, når alle detaljer om planlagt terrenginngrep foreligger, skal det utføres en miljøteknisk grunnundersøkelse for å kartlegge forekomst og omfang av forurensning i grunnen på tiltaksområdet. Undersøkelsen skal utføres i henhold til bestemmelser i forurensningsforskriften kap 2 og føringer i Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009. Blir det avdekket forurensning i tiltaksområdet, må det utarbeides en tiltaksplan for forurenset grunn. Tiltaksplanen må godkjennes av forurensningsmyndighetene (som regel kommunen) før tiltaket kan igangsettes. Ved behov skal også graveplan utarbeides. Behovet for graveplan avgjøres i samråd med Bane NOR.

Dersom tiltaket omfatter bygge- og rivearbeider (dvs. rivning av konstruksjoner og/eller bygg som genererer over 10 tonn rivningsavfall) skal det utføres en miljøkartlegging av bygnings-/konstruksjonsmaterialer, samt utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse for håndtering av avfallet.

I detaljplan skal det også utarbeides en avfallsplan for alle bygge- og rivingsarbeider med estimerte mengder avfall fra rivning og/eller etablering av nye bygninger og konstruksjoner. Avfallsplanen skal vedlegges søknad om igangsettelsestillatelse.

I vekstsesongen før byggestart, skal det vurderes behovet for en supplerende biologisk kartlegging med hensyn på svartelistede arter. Ved behov skal graveplan for infiserte masser utarbeides. Behovet for graveplan avgjøres i samråd med Bane NOR.

Tiltak og handlingsplaner om miljø skal være risikobasert, dvs. utledes av risikovurderinger og miljøkonsekvensanalyser/-utredninger.

Før utarbeidelse av miljøoppfølgingsplan (MOP) skal det utføres en miljørisikoanalyse. Risikoanalyse for ytre miljø utføres i samråd med miljørådgiver i Bane NOR, og Bane NORs metodikk og risikovurderingsverktøy skal benyttes. Alle funn gjort i miljøteknisk grunnundersøkelse, miljøkartlegging (bygnings- og rivningavfall) og biologisk kartlegging skal inngå i miljørisikovurderingen.

Miljøoppfølgingsplan (MOP) skal håndtere miljøspørsmål i bygge- og anleggsfasen og beskrive konkrete tiltak som må utføres for å ivareta miljøhensyn og oppfylle prosjektets miljømål. I MOP skal alle miljørisikoer som avdekkes gjennom risikoanalysen beskrives. I tillegg skal krav, føringer og risikoreduserende tiltak som skal implementeres og/eller utføres beskrives tydelig i MOP. Mål og krav i miljøprogram legges til grunn for MOP, og skal utarbeides i samsvar med mal fra Bane NOR.