Innholdsfortegnelse
3.12 Tegninger i tillegg til modell
Det er behov for å lage en del tegninger i tillegg til modellen. Behovet for å lage dokumentasjon i tillegg til modellen vil endres etter hvert som digitale data kan erstatte tegninger og skjema. Utgangspunktet er at alle tegninger genereres ut fra planmodellen slik at grensesnittene mellom tegningene er ivaretatt.
En tegning kan både inneholde skjematikk eller planløsninger. En skjematisk tegning viser funksjoner og koblinger i anlegget, alt fra sporplaner til elektroanlegg. Det er egne fagspesifikke krav til slike skjematiske tegninger ofte med egne symboler som vist i Symbolbibliotek.
Det vil i tillegg være behov for å lage skjematiske tegninger og detalj tegninger. (tegninger som ikke er orientert i koordinatsystemet). Dette kan være: tabeller, kabelplaner, koblingsplaner, linjepålegg, linjeberegninger, mastetabeller, åkskisser, fundamenttabeller og lignende. Disse bør i størst mulig grad kunne generes i fra modellen.
Leveranser av dokumentasjon er i utgangspunktet styrt av den gjeldende kontrakt eller avtale.
Oppdragsgiver har en forventning til at leveransen dekker behovet for en komplett dokumentasjon innenfor hvert fag. Leveransen må inneholde tilstrekkelig informasjon til å kunne å vurdere om innholdet i prosjekteringen svarer ut alle tekniske krav og med en riktig måloppnåelse. Nøyaktigheten må være innenfor de rammene av kvalitet som stilles i den gitte planfasen. Leveransen må være kontrollert gjennom kvalitetssikring før utsendelse
Leveransen skal gjøres etter prosjektets PDP (Prosjektspesifikk dokumenthåndteringsprosedyre), og leveres i de samordnede formater som prosjektet og byggherre kan lese og benytte i den videre prosessen.
Manglende eller for dårlig leveranse eller dokumentasjon anses som «ikke levert».
3.12.1. Regler for navn på lag i tegninger
Fagkode skal være første del av navnet på laget. Deretter skal navnet kategoriseres og detaljeres avhengig av fag og objekttype iht. tabellene på de neste sidene. Alle ”TEMA” skal refereres til fag Oppbygging av navn på lag i temafiler:
* TEMA_KATEGORI_DETALJ * _TEMA og _KATEGORI (som angitt i tabellene under) skal ikke endres.
Ved behov kan det suppleres med ytterligere _KATEGORI. Ved behov for flere DETALJER kan dette spesifiseres i hvert enkelt prosjekt.
Automatisk genererte lag skal beholde sine navn. Dette gjelder objekter laget iht. NS3451 bygningsdelstabellen o.l. Krav til navnsetting gjelder kun lag som blir manuelt navnsatt.
| TEMA | Beskrivelse |
|---|---|
| JBT | Samlebetegnelse på jernbanetekniske lag på tegningen. |
| JBTEL | Jernbanetekniske lavspenningsanlegg (NS 3451 (ELI) og NS 8351 benyttes der dette er naturlig |
| JBTEH | Jernbanetekniske høyspenningsanlegg (50Hz høyspenningsanlegg - ikke KL/banestrøm) |
| JBTJORD | Jernbanetekniske jordingsanlegg |
| JBTKL | Kontaktledningsanlegg |
| JBTEF | Banestrømsforsyningsanlegg |
| JBTOB | Overbygning |
| JBTTE | Teleanlegg |
| JBTSI | Signalanlegg |
Tabell viser koder for navnsetting av tema i lagnavn
| TEMA | Beskrivelse |
|---|---|
| JBTEL_EKS | Eksisterende anlegg/objekt kan påsettes $EKS etter fagnavn. Her et eksempel for lavspenning |
| JBTEL_PROSJ | Viser en prosjektert løsning for teleanlegg |
| JBTEL_ALT1 | Viser ulike alternativer for teleanlegg (her alternativ 1) |
| JBTEL_FASE10_SPV2_SSS | Viser fase 10 for en sporveksel 2 med basis i stokkskinneskjøten |
Tabell som viser eksempler på bruk av lagnavn
3.12.2. Krav til informasjon i tegninger
Kilometreringen skal være økende fra venstre mot høyre.
Informasjon i tittelfeltet:
- Målestokk: Ta med hvilket arkformat målestokken refererer til (A1). Mange tegninger blir opp- eller nedskalert ved kopiering
- Tegningsnavn skal følge fagkode gitt i STY-605016 og Navngivning av prosjekteringsdokumenter.
- Revisjon: Førsteutkastene av en tegning får revisjon 00, 01, 02, osv. Første offisielle utgave starter revisjonen på 00 igjen, og får samtidig tillagt bokstaven A (00A).
Alle tidligere utgaver fjernes fra revisjonsfeltet. Neste revisjon blir 01A, 02A, osv. Bokstaven A gjelder for konsept /løsningsforslag (utredning, hovedplan, detaljplan og byggeplan). Tegninger som utarbeides for tilbudsgrunnlag får bokstaven B (B-revisjon). Arbeidsbeskrivelse og arbeidstegninger får revisjonsbokstav C (C-revisjon). Det finnes i tillegg egne bestemmelser for hvilke opplysninger som skal angis på plankart som er utarbeidet etter plan- og bygningsloven, se Veileder til kart- og planforskriften og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister.
Annen informasjon/påtegninger:
- Nordpil (gjerne i nærheten av tittelfeltet slik at det kommer på forsiden ved bretting av tegningen)
- Rutenett og/eller målestokklinjal
- Koordinatsystem: - for eksempel: «Horisontalt: EUREF89 / NTM Sone 10, Vertikalt:NN2000»
- Kildehenvisning (navn på eier/rettighetshaver for kartdata) - for eksempel: «Kilde: Geovekst», Kilde «Oslo kommune»
3.12.3. Kvalitetsikring
Alle fagmodeller og tegninger skal oppdateres samtidig. Prosjekterende skal gjennomgå prosedyrene for å kvalitetssikre innholdet. Om det ikke er avtalt andre kvalitetssikringsmetoder så skal underliggende punkter benyttes:
Utarbeide kontrollplan etter STY 600189 Instruks for utarbeidelse av kontrollplan.
- Bruk av faglige sjekklister.
- Tverrfaglig gjennomgang av modell og tegningsproduksjon.
- Samtidig revisjon, levering og publisering av resultatmodeller og tegninger.
- Gjennomgang og signering av arbeidet sammen med kontrollerende og godkjennende på digitale leveranser. Signatur /elektronisk signatur påføres versjonshåndteringstabell.
Det må ikke gjøres endringer i modellen etter at prosjektet har gitt den status godkjent. Gjennomføringen av kvalitetssikringen skal dokumenteres og følge prosjektet.