Håndbok Digital planlegging benyttes for teknisk prosjektering av Bane NORs jernbaneanlegg. Hensikten er å sikre en enhetlig digital planlegging, sikre at planer utarbeides på grunnlag av oppdatert og nødvendige grunnlagsdata, tilrettelegging for bruken av ulike programverktøy, og at planer og løsninger kan overføres, dokumenteres og arkiveres. Data som planlegges skal kunne videreformidles til andre aktører og til utførende enhet og inngå i sluttdokumentasjonen av anlegget.

Hensikten er å sikre enhetlig digitalt planlegging, sikre at planer utarbeides på grunnlag av oppdaterte og nødvendige grunnlagsdata og at planer sikkerhetskopieres og arkiveres. Innholdet gjelder for alle som utarbeider med slike planer til prosjektet.

Dette dokumentet er en felles standard for produksjon av tegninger og modeller for Bane NOR. Her legges retningslinjer for ensartet oppbygging av katalogstruktur og retningslinjer for fil- og lagnavnsetting samt oppbygging av digitale tegninger.

Denne håndboken gjelder for alle digitale plan- og prosjekteringsarbeider som skal utføres for Bane NOR. Den omfatter både prosjektering med tradisjonelle papirtegninger og prosjektering med 3D modeller. Her omtales retningslinjer for å utføre ensartet oppbygging av oppbyggingen av digitale tegninger. Håndboken vil gi en felles beskrivelse for metoder og løsninger til den tekniske planleggingen skal gjøres i prosjekteringen.

Større prosjekter har behov for å gjøre tilpasninger utover håndboka, og det bør i de tilfelles lages et avtaledokument for prosjektet. Beste praksis viser et eksempel på et slikt avtaledokument med forslag til de temaer det kan være nødvendig å avklare for prosjektet.

Det kan være aktuelt å prosjektere modellbasert helt fra tidligste planfase, men det er viktig å vurdere hvilke grunnlagsmodeller og fagmodeller som er nødvendig iht. planfasen og detaljeringsgraden i de ulike fagmodellene.

• Bruk av data fra tidligere tilgjengelig dokumentasjon, med evt. tidsmessige oppdateringer og korreksjoner til dagens situasjon, er nødvendig for å sikre et grensesnitt mot det eksisterende anlegget, og for å sikre at ny planlegging og prosjektering inneholder alle tilgjengelige opplysninger som er gitt fra eksisterende infrastruktur.
• Planen gir grunnlag for en god beskrivelse og plassering til at byggingen kan foregå på en optimal måte.
• Etter bygging er det viktig at anlegget beskrives for en fremtidig driftsituasjon, og at prosjektet medvirker til dette.

• Bruk av data fra tidligere tilgjengelig dokumentasjon, med evt. tidsmessige oppdateringer og korreksjoner til dagens situasjon, er nødvendig for å sikre et grensesnitt mot det eksisterende anlegget, og for å sikre at ny planlegging og prosjektering inneholder alle tilgjengelige opplysninger som er gitt fra eksisterende infrastruktur.
• Planen gir grunnlag for en god beskrivelse og plassering til at byggingen kan foregå på en optimal måte.
• Etter bygging er det viktig at anlegget beskrives for en fremtidig driftsituasjon, og at prosjektet medvirker til dette.

Figur 3.1 Flyten av data gjennom de ulike prosjektfasene

Håndboka følger prosjektmodellens gjennomføringsmetodikk for investeringsprosjekter. Prosjektene blir bestilt gjennom avtaler mellom Jernbanedirektoratet og Bane NOR.

• K02 Avtaler om utredninger mv
• K03 Avtaler om planlegging og prosjektering
• K04 Avtaler om bygging

Det er utarbeidet 2 typer prosjektmodeller:

• Prosjekter med kostnad over 1 milliard kroner- store prosjekter
• Prosjekter med kostnad mellom 50 millioner og 1 milliard kroner-Infrastrukturprosjekter
• Prosjekter under 50 mill. kroner kan gjennomføres etter en forenklet prosess.

For å synliggjøre gjennomføringen av prosjektet er det utviklet en prosessmodell. Denne synliggjør fasene oppstart, planlegging, gjennomføre og avslutning.

Både tegninger og modeller utgjør en viktig del av en beskrivelse som danner grunnlaget for beslutning for å gå videre i de ulike fasene. Kravet til innhold, kvalitet og nøyaktighet vil variere i forhold til planfase og tiltakets karakter. Hensikten med leveransen til en planfase er altså at den beskriver tilstrekkelig det som må til for å få aksept og vedtak for å kunne gå videre i prosjekteringen.

Et viktig prinsipp for en å kunne bedømme om plangrunnlaget er godt nok, er om det inneholder tilstrekkelig med elementer, detaljer og plassering for å kunne si at prosjektet er gjennomførbart. Prosjekteringen av et jernbaneanlegg er komplisert, da det innebærer integrering og koordinering av mange ulike faktorer.

Denne fasen har til hensikt at de berørte divisjoner i Bane NOR definerer føringer, strategisk retning og rammer for påfølgende fase og hele prosjektet.

Fasen er delt inn i ulike leveransefaser med tre viktige beslutningspunkter i prosjekteierstyringen, B2 Valgt løsning, B3 Designfrys og B4 Investeringsbeslutning. Ved oppstart av fasen skal det velges strategi for den offentlige planprosessen

Består av alle aktiviteter som kommer etter investeringsbeslutning. I hovedsak vil dette være kontraktinngåelse, detaljprosjektering ved totalentrepriser og selve byggearbeidet, men hvor også testing, godkjenning og dokumentasjon inngår i fasen.

Det er en egen fase for å sikre at prosjektene har fått overlevert alt av FDV-dokumentasjon og annen sluttdokumentasjon til Infrastrukturdivisjonen.

Håndboka følger en etablert prosess for prosjektering, som blir betegnet UPB prosessen (Utredning, Planlegging og Bygging). Denne prosessen er en viktig del av gjennomføringen av prosjektene og er innarbeidet i styringssystemet i Bane NOR.

• Utredningsfasen har som formål å etablere et overordnet strategisk grunnlag for videre planlegging. Og gjennom konseptvalg danne et grunnlag for et mer detaljert løsningsforslag.
• Planleggingsfasen er grunnlaget for et løsningsvalg og investeringsbeslutning. Den er en koordinering mellom jernbanetekniske planer og offentlige planer.
• Byggefasen med formål å danne et kontraktsgrunnlag en byggebeskrivelse, og en sluttdokumentasjon.

Det er en viktig sammenheng mellom grunnlagsdata, grunnlagsmodellene og fagmodellene. Disse danner til sammen en tverrfaglig plan, eller en samordningsmodell. For å få til denne tverrfaglige plattformen mellom de ulike fagene så bør prosjekteringen gjøres på en modellbasis der alle fag får et grensesnitt inn mot en samordnet modell.

Samordningsmodellen viser en oppdatert samling av de faglige modellene og grunnlagsdata, med innbyrdes riktig plassering av alle elementer og objekter som til en hver tid er prosjektert.

En slik tverrfaglig samordningsmodell har fordeler med:

• Større forståelse og respekt for hverandres fag og begrensninger.
• Sørge for at arealutnyttelsen blir optimal og at forskjellige elementer ikke blir plassert i konflikt med hverandre.
• Sikre muligheten for at prosjektet er realistisk og gjennomførbart.
• Danne en felles plattform for tverrfaglig samarbeid på prosjekteringsmøter

Hvorledes resultatet av en slik samarbeidsmodell skal benyttes kan variere fra prosjekt til prosjekt, ut fra prosjektets størrelse, kompleksitet, kunnskap og entrepriseform. Fra modellen genereres tegninger eller modeller. Hvis modellen er utformet med høyder og volumer kan modellen benyttes både som prosjekteringsdokumentasjon ved godkjenningsprosess, konkurransegrunnlag, tilbudsdokumentasjon, bygge-, og sluttdokumentasjon.

En modell fungerer bare når det er de siste oppdaterte data som er tatt inn i modellen. Det betyr at dataflyten i prosjektet er viktig, uavhengig av hvem som prosjekterer eller hvilke programmer som benyttes til prosjekteringen. Overføringen av data må være koordinert i et lesbart format som sikrer kvaliteten og riktigheten av dataene. Hvordan dette skal gjennomføres må være avtalt på forhånd gjennom kontrakter, avtaler og retningslinjer.

Etablering av en modell som skal integreres med andre modeller, betinger bruk av et dataverktøy som imøtekommer dette. Det skal benyttes et anerkjent verktøy for prosjektering som tilfredsstiller gitte krav:

• Programmet og funksjoner skal på forhånd være testet og utprøvd. Beregninger som programmet utfører skal være kvalitetssikret og være dokumentert ut fra gjeldende IKT-standarder.
• Kvalitet: Nøyaktigheten i prosjekteringen skal tilfredsstille kravene til inngangsdata.
• Flyttbarhet: Det må være mulig å kunne bevege seg i tegningen og modellen uten tidsavbrudd eller forsinkelser.
• Struktur av innhold: Programmet må kunne lese alle formater som skal benyttes i prosjektet fra alle aktører, uten fordreielse eller at data faller ut.
• Overføringsformat: Det dominerende formatet for prosjektering er i dag Autodesk sine produkter. Det er derfor stilt som krav at programmet skal gi korrekt konvertering til gjeldende DWG-format.
• Leveranser av stikningsdata skal være i et kjent format - Land-XML eller KOF.
• Det skal kunne utarbeides tegninger og utsnitt av deler og hele modellen som snitt eller i plan etter gitte tegneregler.
• Det skal kunne genereres volum- og masseberegninger av modellen.
• Modellen skal kunne brukes til byggekontroll ved sammenlikning av volummodell og innmålte data av utført byggeaktivitet.
• Det skal kunne genereres sluttdokumentasjon av modellen og tilhørende data.
• Objekter i modellen bør kunne være bærer av informasjon i form av metadata for beskrivelse av egenskaper, plassering, datoer, driftsinstrukser, leverandørinfo m.m. for bruk til tilbudsbeskrivelse, FDV-dokumentasjon og som data til driftssituasjon i Banedata.

Ved manglende dokumentasjon eller oppfyllelse av disse kravene kan rådgivers leveranse sees som mangelfull og ikke levert.