Brukerverktøy

Nettstedverktøy


digitalplan:utforelse

Dette er en gammel utgave av dokumentet!


Rev. 08

3.3 Modellbasert prosjektering (BIM)

En av fordelene med å prosjektere med samordningsmodeller er mer effektiv prosjektering. En del av prosjekteringen kan utføres under møteprosessen og gir mer direkte prosess. Istedenfor å lage tradisjonelle møtereferater så kan opprettinger gjøres i møter ved å referere til steder i modellen med direkte påskrift. For å få dette til må prosjektet utarbeide rutiner for hvorledes deltakere i prosjektet skal levere data, format på overføringsfiler, ansvarlig for leveranser av ulike fag, tidspunkt og frist for leveranser til møter.

Leveransen omfatter grunnlagsmodeller, fagmodeller, samordningsmodell og visningsmodell for alle relevante fag for planfasen, med nødvendig detaljeringsnivå for planfasen. Det påpekes at leveransen inkludere alle samhandlingsversjoner fram til endelig akseptert modell.

Prosjekteringen bør, med mindre annet er avtalt, bygge videre på eventuelle modeller som allerede foreligger fra foregående utrednings- og planfaser. Eksisterende modeller detaljeres og berikes videre med informasjon. Modellen omfatter både permanente anlegg og midlertidige anlegg for å beskrive gjennomføringen av tiltaket.

Det bør etableres en prosjekt-/oppdragsspesifikk strategi for bruk av modeller ved prosjektets oppstart. Strategien bør tilpasses prosjektets omfang og bør som minimum inkludere konkrete målsetninger for modellbruk i prosjektet, en plan for verktøybruk og eventuell opplæring av prosjektdeltakere, rollebeskrivelser for modellansvarlige i prosjektet, en plan for hvilke typer modeller som bør benyttes i hvilke møter og sammenhenger samt en fagvis plan for detaljeringsgrad og dataflyt i prosjektet. Det må også, i samråd med oppdragsgiver, vurdere eventuelt behov innen hvert enkelt fagområde for konvensjonelle tegninger i tillegg til modellene.

Det må tas høyde for at modellen også benyttes som grunnlag til illustrasjoner, visualiseringer, og at disse påføres kartdata, draperes med kartgrunnlag, ortofoto mv. Utarbeides illustrasjoner, visualiseringer eller lignende i offentlig kommunikasjonsøyemed plikter prosjekterende å ta nødvendige forhåndsregler i beskrivelser av konsekvenser for tredjepart.

Samordningsmodellen viser en oppdatert samling av de faglige modellene og grunnlagsdata, med innbyrdes riktig plassering av alle elementer og objekter som til enhver tid er prosjektert.

En slik tverrfaglig samordningsmodell har fordeler med:

  • Større forståelse og respekt for hverandres fag og begrensninger.
  • Lettere å avdekke konflikter og problemer som kan oppstå under gjennomføring og bygging av anlegget. Synliggjør areal og volumbehov i prosjektet, og evt. kollisjoner av objekter, under prosjekteringsfasen. Reduserer behovet for endringer og omprosjektering i byggefasen.
  • Høyere kvalitet og større nøyaktighet av det som prosjekteres. Prosjekterende må legge mer detaljer og nøyaktighet inn i prosjekteringen slik at modellen blir seende ut mest mulig realistisk. Feil i prosjekteringen kommer tydelig frem. Bedre prosjekteringsgrunnlag kommer utførende entreprenør til gode som slipper å gjøre tilpassinger på stedet. Sikre muligheten for at prosjektet er realistisk og gjennomførbart.
  • Danne en felles plattform for tverrfaglig samarbeid på prosjekteringsmøter
  • Siktkrav og det visuelle inntrykk blir simulert. Gir mulighet for at prosjekterende og evt. arkitekter kan utforme anlegget på en visuell best mulig måte for de reisende og for å skape et enhetlig og gjennomtenkt driftsmiljø.
  • Entreprenøren får mer informasjon som bedrer beregningsgrunnlaget for prissetting av oppdraget. Letter muligheten til å sjekke data i tilbudsdokumentasjonen og simulere driften av anlegget. Mer informasjon skaper større tillit mellom byggherre og entreprenør og man hindrer tillegg som følge av usikkerhet og misforståelser.
  • Entreprenør får mer data til gjennomføring og bygging. Data fra modellen kan benyttes direkte på byggeplassen der alle prosjekteringsdata ligger tilgjengelig og lett å sette ut i marka.
  • Modellen er grunnlaget for økt dokumentasjon og kontroll av det ferdige anlegget, og danner ekstra informasjon i en sluttdokumentasjon.
  • Gir mulighet for å synliggjøre hva tiltaket går ut på til publikum, grunneier og de som skal godkjenne og vedta planene.

Hvorledes resultatet av en slik samarbeidsmodell skal benyttes kan variere fra prosjekt til prosjekt, ut fra prosjektets størrelse, kompleksitet, kunnskap og entrepriseform.

En modell fungerer bare når det er de siste oppdaterte data som er tatt inn i modellen. Det betyr at dataflyten i prosjektet er viktig, uavhengig av hvem som prosjekterer eller hvilke programmer som benyttes til prosjekteringen. Overføringen av data må være koordinert i et lesbart format som sikrer kvaliteten og riktigheten av dataene. Hvordan dette skal gjennomføres må være avtalt på forhånd gjennom kontrakter, avtaler og retningslinjer.

3.4 Grunnlagsmodell

Grunnlagsmodeller beskriver eksisterende terreng og situasjon før påtenkte inngrep er utført.

Fag Filnavn Generell beskrivelse

Fag Filnavn Generell beskrivelse
TERRENGOVERFLATE G_TERRENG_XX Viser dagens terreng med data fra kart og supplerende innmålinger. Triangelmodell av overflaten i kjerneområdet. Omfanget av supplerende innmålinger avklares med prosjekteringsleder for prosjekter. Alle innmålinger skal kodes i SOSI.
GRUNNFORHOLD I BAKKEN G_GRUNN_XX Grunnlagsdata (eks. rapporter og kart). Grunnlagsmålinger og prøveboringer, dybde fjell, seismiske undersøkelser og visuelle vurderinger. Gjelder for geologi, løsmasser og berg.
EKSISTERENDE SPOR G_EKSSPOR_XX Eksisterende jernbanetraseer og stasjonsområder, samt alle eksisterende jernbaneobjekter. Innmålinger eller data fra Banedata
KONSTRUKSJONER G_KON _XX Alle relevante eksisterende konstruksjoner og underjordiske anlegg som volummodell, og bør som minimum dekke hele anleggsområdet og 50meters sone
GEO-KONSTRUKSJONER G_GEOKON_XX Eksisterende spunt og andre geotiltak og geokonstruksjoner. Søyler, pæler mm, kalkstabiliserte områder, spunt og bør som minimum dekke hele anleggsområdet og 50meters sone
TUNNELGEOLOGI G_TUNNEL_GEO_XX Tolkede parametere. Detaljert bergprognose og detaljert Bergsikringsklasser I – VI.
VA G_VA_XX Innhentes fra kommunens VA-avdeling samt eventuelle innmålinger. Inkluderer også drenering og fjernvarmeanlegg. Håndtering i usikkerheter på høyde avklares med prosjekteringsleder.
KABLER /EL / TELE / ANNET G_KABEL_XX Alle relevante eksisterende kabler Innhentes fra kabeleiere samt eventuelle innmålinger
ANDRE EKSISTERENDE OBJEKTER G_EKSIST_XX Hentes primært fra FKB data samt eventuelle innmålinger. I tettbebygde strøk må detaljer måles inn. Omfanget avklares med prosjekteringsledere. I tettbebygde strøk bør det vurderes om 3D volum av kjellernivå i bygninger bør modelleres eller måles inn. Eksisterende bygninger, støyskjermer, beplantning, gjerder, stasjonsområder, veier og p-plasser, vann
ADMINISTRATIVE GRENSER OG FLATER G_PLAN_XX Registrerte grunnlagsdata om eiendomsgrenser etc. Grunnlagsdatatypene «Tematiske geodata» og «Dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser» danner utgangspunkt for modellen.
TEMA
(natur, kulturminner, fare områder mm)
G_TEMA_XX Må gjøre stedspesifikke vurderinger.
Det henvises til Statens vegvesen sin håndbok V712 Konsekvensanalyser nevnes fem hovedtemaer for ikke-prissatte konsekvenser:
* Landskapsbilde
* Friluftsliv / by- og bygdeliv
* Naturmangfold
* Kulturarv
* Naturressurser
Behovet for temaer i modeller avklares med planleggingsleder i prosjektet. Man må være bevisst på kvalitet på informasjon i databaser
EKSTERNE GRENSESNITT G_XGRSN_XX Grensesnitt mot eksterne aktører eller andre Bane NOR prosjekter. Behovet for egen modell avklares med prosjekteringsleder.

XX er fritekst


Send tilbakemelding på denne siden

digitalplan/utforelse.1642487855.txt.gz · Sist endret: 2022/01/18 06:37 av stun

Donate Powered by PHP Valid HTML5 Valid CSS Driven by DokuWiki