[beskrivelse under utarbeidelse]

Ballastfritt spor er fastspor hvor det f.eks. kan være svilleblokker som er faststøpt. Områdene hvor sporet gradvis går fra ballastspor til ballastfritt spor, og videre hvor det ballastfrie sporet gradvis går over til ballastspor, kalles overgangssoner. Ballastfritt spor registreres i stigende kilometerretning fra midten av overgangssonens start, der støpt spor begynner, til midten av overgangssonens slutt, der støpt spor avslutter. Ballast registreres frem til og videre fra de samme punktene. Dette skal til sammen utgjøre en helhetlig registrering.

Overgangene i hver ende av det ballastfrie sporet har til hensikt å utjevne forskjellene i de elastiske egenskapene til sporkonstruksjonene. Det kan være forskjellige typer sviller, som sammen med forskjellige typer befestigelser og forskjellige typer mellomlegg gjør det mulig å utjevne sporstivheten. Behovet for å redusere sporstivheten i overgangssonene kommer av økt belastning i selve overgangen. Utover det, reduseres sporstivheten for å begrense støy og vibrasjon i utsatte områder i det ballastfrie sporet.

Komponenter spesielt for overgangssonen registreres i følgende objekttyper for vedlikeholdsformål og beskrives under den enkelte objekttype:

• KO-SVI Sville
• KO-LSK Ledeskinne
• KO-BEF Befestigelse
• KO-MEL Mellomlegg

Disse objektene deles inn i forhold til endring av komponentenes egenskaper innenfor overgangssonene, f.eks. sviller med dobbel befestning for hjelpeskinne, forskjellig type befestning eller ulik monteringsanordning/stivhet på mellomlegget.

RÅDATA:

På steder der det er behov for å redusere strukturell støy, er det behov for å bruke spesielle løsninger med lavere vertikal sporstivhet, i henhold til fullstendig samsvar med undersøkelsesstøy og vibrasjoner. Dersom systemets stivhet ikke er teoretisk tilstrekkelig, endres standard feste, avhengig av nivået av dempende tiltak som kreves for den aktuelle delen. Vibrasjoner forplanter seg til omgivelsene ved fremføring av rullende materiell og er avhengig av sporkonstruksjonen og grunnforholdene. Der man ved myk grunn kan ha utfordringer med følbare vibrasjoner, vil man ved hard grunn kunne ha utfordringer med strukturstøy, fordi mer høyfrekvente svingninger setter bygningsflater i bevegelse, slik at disse utstråler lyd. Strukturstøy er hovedsakelig et problem der luftoverført støy ikke er det dominerende støybidraget, noe nasjonale miljøkrav1) gjenspeiler. Derfor er strukturstøy spesielt en utfordring for tunneler, ettersom det totale støybidraget kun stammer fra strukturoverført støy via fjellmassene til bygninger over eller ved siden. Hensyn til strukturstøy må vurderes hvis: bane er lagt i tunnelkonstruksjon/kulvert bygning og bane er fundamentert til fjell bygning er lagt på løsmasse og bane er fundamentert til fjell bygning er lagt på faste løsmasser som hard morene, hard tørrskorpe eller en teleskorpe selv om grunnen ellers er bløt For å dempe strukturstøy er det nødvendig å konstruere spor med mindre stivhet og større elastisitet. For bane fundamentert til fjell eller på betongkonstruksjon (f.eks. bruer) kan det benyttes ballastmatter lagt på et avrettingslag av betong på formasjonsplanet (se Figur: Ballastmatte i formasjonsplanet). Overgangssoner skal benyttes for å sikre at man får en jevn overgang i ballastspor med stor variasjon av stivhet. (Et stivt ballastspor er preget av en lav vertikal nedbøyning, mens et mykt ballastspor karakteriseres ved en høyere vertikal nedbøyning). Overgangssonene tilpasses slik at en gradvis overgang fra den stive sonen til den myke sonen oppnås.

• Tagges objektet mot dokumentasjon: Ja. Ref. «Kodeverk Objekttyper» pr fag Kodeverkstabell (Strikkeoppskrift)

Overbygning KO

Felles bestemmelser og generelle data

• Fylles ut av:
• For eksisterende objekter: Faglig leder eller den som bemyndiges.
• For nye objekter: Prosjekterende/Entreprenør.