For registering av objekttypen må funksjonell lokasjon for funksjonstypen registreres først. Navn/Nr og tilknytning mellom objekttyper og funksjonstypen beskrives i systemnedbrytningsstrukturen. Denne objekttypen tilhører Trase.

Det geodetiske fastmerkenettet er et selvstendig teknisk anlegg som tjener som felles og uavhengig referanse ved bygging og vedlikehold av ulike banetekniske anlegg. Fastmerkenettet består av fastmerker delt inn i tre kategorier:

• sikringspunkt
• nivellementspunkt
• brukspunkt

Sikringspunktene er hovednett i grunnriss og knytter fastmerkenettet til nasjonalt geodetisk grunnlag i grunnriss og danne grunnlag for brukspunktene (grunnriss og høyde).

Nivellementspunktene er hovednett i høyde og knytter fastmerkenettet til nasjonalt geodetisk grunnlag i høyde samt sikre høydeoverføring til sikringspunktene.

Brukspunktene er de fastmerkene som i første rekke blir benyttet ved landmålingsarbeidene og knyttes til sikringspunktene.

Fastmerkene deles inn i fire klasser:

• A Sikrings- og nivellementspunkt
• B1 Brukspunkt - høy kvalitet
• B2 Brukspunkt - middels kvalitet
• B3 Brukspunkt - lav kvalitet

Et komplett fastmerkenett består av alle tre kategorier fastmerker, dvs sikrings-, nivellements- og brukspunkter. Hvilken av de tre klassene for brukspunkter (B1-B3) som velges er avhengig av ønsket nøyaktighet og pålitelighet. Som regel vil krav til utfesting av linjen/sporjustering være dimensjonerende. Ved bruk av GVUL skilles det mellom K0-strekninger og øvrige strekninger:

• K0-strekninger: Sikringspunkt, nivellementspunkt og brukspunkt med høy kvalitet A+B1
• Øvrige strekninger: Sikringspunkt, nivellementspunkt og brukspunkt med middels kvalitet A+B2

Fastmerkene skal nummereres etter følgende system/syntaks: BBBB-KKK-LL TRV03821

• BBBB = banenummer
• KKK = påbegynt kilometer (heltall med ev. foranstilt null (f.eks 043 for km 43,000-43,999
• LL = løpenummer innenfor hver påbegynte kilometer (01-09 for sikringspunkter, 11-89 for brukspunkter og 91-99 for nivellementspunkter)

Det anbefales at informasjon for KO-FAM-objekter i Maximo fylles inn i samråd med Fagkompetanse innen Geomatikk / Landmåling

UTM - Universal transverse mercator Som offisiell kartprojeksjon i EUREF89 bruker vi UTM, Universal transverse mercator. UTM er en Gauss-Krüger-projeksjon med 6° sonebredde. Berøringsmeridianane er 3°, 9°, 15° osv. aust for Greenwich. På grunn av den store sonebredda er det lagt på en målestokkfaktor på 0.9996 langs berøringsmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigerest med inntil 400 ppm (parts per million) eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å kunne omgjøre dette til en avstand i kartplanet. Det er avgjort at sonene 32, 33 og 35 skal benyttes til kartlegging i Norge.

HVA ER EIN KARTPROJEKSJON? Kartprojeksjon er den metoden som benyttes når en skal overføre Jordas eller et annet rundt overflatetrekket til himmellegeme til et flatt kart.

Den projeksjonen som har vært mest vanlig i Europa i mange hundre år er Mercator-projeksjon

NTM – kartprojeksjon for bygg- og anleggsarbeider For bruk i bygg- og anleggsbransjen er det innført en sekundær offisiell projeksjon

Projeksjonen har disse egenskapene:

• 1 grads sonebredde
• Sentralmeridian hver halve grad, 5º30’, 6º30’, osv.
• Målestokk 1.0000 i sentralmeridianen (tangering)
• 1 000 000 (1 million) i falsk offset nord (N=1 000 000 ved B=58º Nord) og 100 000 (hundre tusen) i falsk offset øst
• Sammee geoide- og ellipsoide-modell som EUREF89 UTM
• Maksimal målestokkskorreksjon 11 ppm innenfor naturlig sone

EUREF89 NTM beskrivelse; Kartverket

• Tagges objektet mot dokumentasjon: Ref. «Kodeverk Objekttyper» pr fag Kodeverkstabell (Strikkeoppskrift)
• Krav i teknisk regelverk ved etablering av fastmerkenett
• Krav i teknisk regelverk til vedlikehold av fastmerker

Lokasjonsdata og utstyrsdata

• Fylles ut av:
• For eksisterende objekter: Fagansvarlig eller den som bemyndiges
• For nye objekter: Prosjekterende/Entreprenør