veiledere:ballast_entreprenor
Forskjeller
Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.
| Begge sider forrige revisjonForrige revisjon | |||
| veiledere:ballast_entreprenor [2018/12/21 14:18] – ↷ Siden ble flyttet fra veiledninger:ballast_entreprenor til veiledere:ballast_entreprenor akhshe | veiledere:ballast_entreprenor [2018/12/21 14:26] (nåværende versjon) – ↷ Lenke endret på grunn av flyttingen akhshe | ||
|---|---|---|---|
| Linje 69: | Linje 69: | ||
| I lagret ballastpukk som har overvintret utendørs uten tildekking vil finstoffet oppføre seg på samme måte på grunn av regn og snøsmelting. I dette tilfellet må det gjøres ekstra undersøkelser av ballastkvaliteten før opplasting på transportmiddel slik at en unngår å få med steinmaterialer som ikke tilfredsstiller finstoffkravet. | I lagret ballastpukk som har overvintret utendørs uten tildekking vil finstoffet oppføre seg på samme måte på grunn av regn og snøsmelting. I dette tilfellet må det gjøres ekstra undersøkelser av ballastkvaliteten før opplasting på transportmiddel slik at en unngår å få med steinmaterialer som ikke tilfredsstiller finstoffkravet. | ||
| - | {{: | + | {{veiledere: |
| Figur 1. Kjøring med tunge maskiner på toppen av ballastlageret fører til knusing av steinkorn og en økning av finstoffinnholdet. Ballastpukk skal ikke utsettes for slik påvirkning. Fra Markøya steinbbrudd ved Innset på Dovrebanen, 2016. | Figur 1. Kjøring med tunge maskiner på toppen av ballastlageret fører til knusing av steinkorn og en økning av finstoffinnholdet. Ballastpukk skal ikke utsettes for slik påvirkning. Fra Markøya steinbbrudd ved Innset på Dovrebanen, 2016. | ||
| - | {{: | + | {{veiledere: |
| Linje 83: | Linje 83: | ||
| Å lagre ballastpukk i kun et lag med tykkelse 2-3 meter krever et stort areal. I noen pukkverk vil dette ikke være mulig. I slike tilfeller må det lages en kompromissløsning mellom det ideelle og det praktiske. Alternative løsninger for lagring skal godkjennes av anleggsleder. Figur 3 viser en anbefalt lagringsmetode publisert i 2000 for å legge ut pukk i flere lag og hvor det er tillatt å kjøre tunge kjøretøy på toppen av hvert lag. Dette fører til at hvert lag får en sone med knust materiale i toppen som ødelegger materialets renhet. Ved senere lasting av pukken med hjullaster blir massen homogenisert ved at ras på stuff blander materialet. Denne lagringsteknikken kan ikke anbefales for ballastpukk som skal beholdes mest mulig fri for finstoff gjennom alle håndteringer fra pukkverk til den legges ut i jernbanesporet. | Å lagre ballastpukk i kun et lag med tykkelse 2-3 meter krever et stort areal. I noen pukkverk vil dette ikke være mulig. I slike tilfeller må det lages en kompromissløsning mellom det ideelle og det praktiske. Alternative løsninger for lagring skal godkjennes av anleggsleder. Figur 3 viser en anbefalt lagringsmetode publisert i 2000 for å legge ut pukk i flere lag og hvor det er tillatt å kjøre tunge kjøretøy på toppen av hvert lag. Dette fører til at hvert lag får en sone med knust materiale i toppen som ødelegger materialets renhet. Ved senere lasting av pukken med hjullaster blir massen homogenisert ved at ras på stuff blander materialet. Denne lagringsteknikken kan ikke anbefales for ballastpukk som skal beholdes mest mulig fri for finstoff gjennom alle håndteringer fra pukkverk til den legges ut i jernbanesporet. | ||
| - | {{: | + | {{veiledere: |
| Figur 3. Lagring av steinmaterialer i flere lag skal ikke brukes som metode for lagring av jernbaneballast (31,5-63 mm) fordi den fører til en økning av finstoffinnholdet som er uønsket. Figur er hentet fra KPGs Håndbok om steinmaterialer s.44 (Kvalitet av Pukk- og Grusindustriens produkter, 2000) | Figur 3. Lagring av steinmaterialer i flere lag skal ikke brukes som metode for lagring av jernbaneballast (31,5-63 mm) fordi den fører til en økning av finstoffinnholdet som er uønsket. Figur er hentet fra KPGs Håndbok om steinmaterialer s.44 (Kvalitet av Pukk- og Grusindustriens produkter, 2000) | ||
| Linje 91: | Linje 91: | ||
| I utgangspunktet skal det ikke kjøres med tunge belte- eller hjulgående kjøretøy og anleggsmaskiner på underballastlaget (laget med ballastpukk under svillene). Transport på ferdig utlagt ballastmateriale fører både til ødeleggelse av geometri og knusing av steinene. Produksjon av mindre kornstørrelser inkludert finstoff bidrar til å redusere ballastlagets levetid og til unødvendig økning i framtidig vedlikehold av sporgeometrien. I tillegg blir steinmaterialene forurenset med slam og leire som anleggstrafikken trekker med seg inn i ferdig lagt spor (Figur 4). | I utgangspunktet skal det ikke kjøres med tunge belte- eller hjulgående kjøretøy og anleggsmaskiner på underballastlaget (laget med ballastpukk under svillene). Transport på ferdig utlagt ballastmateriale fører både til ødeleggelse av geometri og knusing av steinene. Produksjon av mindre kornstørrelser inkludert finstoff bidrar til å redusere ballastlagets levetid og til unødvendig økning i framtidig vedlikehold av sporgeometrien. I tillegg blir steinmaterialene forurenset med slam og leire som anleggstrafikken trekker med seg inn i ferdig lagt spor (Figur 4). | ||
| - | {{: | + | {{veiledere: |
| Figur 4. Eksempel på hvordan ren ballastpukk blir forurenset med leire fra anleggsmaskin (Foto Roy Ramsland). | Figur 4. Eksempel på hvordan ren ballastpukk blir forurenset med leire fra anleggsmaskin (Foto Roy Ramsland). | ||
| Linje 111: | Linje 111: | ||
| 4. BaneNORs Tekniske spesifikasjon for jernbaneballast | 4. BaneNORs Tekniske spesifikasjon for jernbaneballast | ||
| - | {{: | + | {{veiledere: |
| Figur 5. Norsk stadard for jernbaneballast NS-EN 13450 | Figur 5. Norsk stadard for jernbaneballast NS-EN 13450 | ||
| Linje 131: | Linje 131: | ||
| - | **{{ : | + | **{{ veiledere: |
veiledere/ballast_entreprenor.1545401902.txt.gz · Sist endret: 2018/12/21 14:18 av akhshe