digitalplan:utforelse
Forskjeller
Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.
Begge sider forrige revisjonForrige revisjonNeste revisjon | Forrige revisjonNeste revisjonBegge sider neste revisjon | ||
digitalplan:utforelse [2022/01/18 06:37] – stun | digitalplan:utforelse [2022/01/20 07:24] – [3.5 Fagmodeller] stun | ||
---|---|---|---|
Linje 3: | Linje 3: | ||
===== 3.3 Modellbasert prosjektering (BIM) ===== | ===== 3.3 Modellbasert prosjektering (BIM) ===== | ||
- | En av fordelene med å prosjektere med samordningsmodeller | + | En av fordelene med modellbasert prosjektering (BIM) er mer effektiv prosjektering |
- | Leveransen omfatter grunnlagsmodeller, | + | Leveransen omfatter grunnlagsmodeller, |
Prosjekteringen bør, med mindre annet er avtalt, bygge videre på eventuelle modeller som allerede foreligger fra foregående utrednings- og planfaser. Eksisterende modeller detaljeres og berikes videre med informasjon. Modellen omfatter både permanente anlegg og midlertidige anlegg for å beskrive gjennomføringen av tiltaket. | Prosjekteringen bør, med mindre annet er avtalt, bygge videre på eventuelle modeller som allerede foreligger fra foregående utrednings- og planfaser. Eksisterende modeller detaljeres og berikes videre med informasjon. Modellen omfatter både permanente anlegg og midlertidige anlegg for å beskrive gjennomføringen av tiltaket. | ||
- | Det bør etableres en prosjekt-/ | + | Det bør etableres en prosjekt-/ |
Det må tas høyde for at modellen også benyttes som grunnlag til illustrasjoner, | Det må tas høyde for at modellen også benyttes som grunnlag til illustrasjoner, | ||
Linje 37: | Linje 37: | ||
Fag Filnavn Generell beskrivelse | Fag Filnavn Generell beskrivelse | ||
- | | Fag ^ Filnavn | + | ^ Fag ^ Filnavn |
- | | TERRENGOVERFLATE | + | | TERRENGOVERFLATE |
- | | GRUNNFORHOLD I BAKKEN | + | | GRUNNFORHOLD I BAKKEN |
- | | EKSISTERENDE SPOR | G_EKSSPOR_XX | + | | EKSISTERENDE SPOR | G_EKSSPOR_XX |
- | | KONSTRUKSJONER | + | | KONSTRUKSJONER |
- | | GEO-KONSTRUKSJONER | + | | GEO-KONSTRUKSJONER |
- | | TUNNELGEOLOGI | + | | TUNNELGEOLOGI |
- | | VA | G_VA_XX | + | | VA | G_VA_XX |
- | | KABLER /EL / TELE / ANNET | G_KABEL_XX | + | | KABLER /EL / TELE / ANNET | G_KABEL_XX |
- | | ANDRE EKSISTERENDE OBJEKTER | + | | ANDRE EKSISTERENDE OBJEKTER |
- | | ADMINISTRATIVE GRENSER OG FLATER | + | | ADMINISTRATIVE GRENSER OG FLATER |
- | | TEMA\\ (natur, kulturminner, | + | | TEMA\\ (natur, kulturminner, |
- | | EKSTERNE GRENSESNITT | + | | EKSTERNE GRENSESNITT |
+ | XX er fritekst | ||
+ | |||
+ | {{ : | ||
+ | |||
+ | ===== 3.5 Fagmodeller ===== | ||
+ | |||
+ | Fagspesifikk prosjektering skal defineres hver for seg som fagmodeller. Disse skal bare vise eget fag gjennom spesifikke objekter og elementer, og skal ikke inneholde andre elementer eller referanser til andre fag i den spesifikke fagmodell. Alle fagmodellene skal benytte et felles referansesystem og høyde slik at alle fagmodellene kan legges inn direkte i en samlet modell, samordningsmodell uten konvertering eller justeringer. | ||
+ | |||
+ | Alle fagmodellene skal være geografiske modeller i plan/volum med felles referansesystem som kan benyttes som innspill i samordningsmodellen. Fagmodeller er bygd opp med alle respektive faglige data med referanser til objektets eller elementets utstikningsdata. Alle data skal ha x,y og z koordinater i det gitte referansesystemet. | ||
+ | |||
+ | |||
+ | ^ Fag ^ Filnavn | ||
+ | | TRASE | F_SPOR_XX | ||
+ | | OVERBYGNING | ||
+ | | UNDERBYGNING | ||
+ | | FELLES ELEKTRO | ||
+ | | TELE | F_TELE_XX | ||
+ | | LAVSPENNING | ||
+ | | KONTAKTLEDNING | ||
+ | | SIGNAL | ||
+ | | KONSTRUK-SJONER | ||
+ | | TUNNEL | ||
+ | | VA | F_VA_XX | ||
+ | | DRENERING | ||
+ | | VEG | F_VEG_XX | ||
+ | | LANDSKAP | ||
+ | | TILTAK GEOLOGI, GEOTEKNIKK OG HYDROGEOLOGI | ||
+ | | GEO-KONSTRUKSJONER | ||
+ | | RAMS | RAMS-FARELOGG_XX | ||
+ | | SHA | F_SHA_XX | ||
+ | | PLAN | F_PLAN_XX | ||
+ | | ARKITEKTUR / BYGNINGER | ||
+ | | STØY | F_STOY_XX | ||
+ | | EKSTERNE GRENSESNITT | ||
XX er fritekst | XX er fritekst | ||
+ | |||
+ | {{ : | ||
+ | |||
+ | Hver fagmodell skal inneholde det prosjekterte anlegget som vises med flater og elementer/ | ||
+ | |||
+ | Det som prosjekteres skal defineres ut fra til enhver tid bestemt objekttypekodeliste og struktur av lag for å sikre utvekling av de digitale dataene. | ||
+ | |||
+ | Alle fagmodellene skal være geografiske modeller i plan/volum med felles referansesystem som kan benyttes som innspill i samordningsmodellen. Fagfiler er bygd opp med alle respektive faglige data med referanser til objektets eller elementets utstikningsdata. Alle data skal ha x,y og z koordinater i det gitte referansesystemet. Om det skal prosjekteres i modeller så skal også objektene og elementene ha en høydereferanse. | ||
+ | |||
+ | Fagmodellen skal holdes oppdatert underveis, etter avtalte intervaller. Det skal utarbeides felles rutiner for alle medvirkende i prosjekteringen. | ||
+ | Når versjoner er ferdigstilt til høring og godkjenning må det ikke foretas endringer av fagmodeller. Tilsvarende gjelder leveranser med konkurransegrunnlaget til entreprenører og byggetegningsrevisjoner. | ||
+ | |||
+ | Om det har vært behov for å legge inn hjelpelinjer eller andre filer i prosjekteringen så må disse fjernes før delleveranser og når tegningen meldes ferdigstilt. | ||
+ | |||
+ | ===== 3.6 Samordningsmodell ===== | ||
+ | |||
+ | Samordningsmodellen er en modell som samler alle fagmodeller og grunnlagsmodeller i en modell gjennom koblinger. Denne danner grunnlaget for å se på den totale prosjekteringen uavhengig av hvem eller hvilket fag som har prosjektert eller hvilket verktøy som er benyttet. Den er egnet for regelmessig gjennomgang på prosjekteringsmøter, | ||
+ | |||
+ | Samordningsmodellen dannes ved å sette sammen alle grunnlagsmodeller og fagmodeller. | ||
+ | |||
+ | Samordningsmodellen skal vise planlagt tverrfaglig situasjon i gitte fase av utbyggingen. | ||
+ | |||
+ | Formatet som blir valgt må kunne generere data fra alle de medvirkende datamodeller, | ||
+ | |||
+ | Modellen benyttes i prosjekteringsøyemed til tverrfaglig visuell kvalitetskontroll i prosjektering. Den kan definere visualiserte arbeidsoppgaver og faser i anleggsperioden, | ||
+ | Modellen må oppdateres jevnlig, i samsvar med oppdatering av fagmodeller, | ||
+ | |||
+ | Oppdatert utgave av fagmodellen legges regelmessig ut på avtalt katalog, og melding sendes som avtalt til koordinator i forkant av prosjekteringsmøter, | ||
+ | |||
+ | Samordningsmodellen kan være utgangspunktet for prosjekteringsmøter der gjennomgang av denne danner grunnlag for møtereferat og tverrfaglig samordning. Behov for endringer og oppdateringer som kommer frem på et møte endres og rettes opp til neste møte, eller etter avtale. | ||
+ | |||
+ | Det er viktig at alle leveranser i ulike fag er koordinert slik at en oppdatert modell kan gjennomgås på de avtalte prosjekteringsmøtene for å få full effekt ut av prosjekteringen. | ||
+ | |||
+ | Samordningsmodeller bør benyttes til ulike formål som resultat, visning, presentasjon eller kildemodell, | ||
+ | |||
+ | ===== 3.7. Modell til bygging, resultatmodell ===== | ||
+ | |||
+ | Som beskrivelse av for bygging så tilrettelegges modellen for entreprenør som tilbudsgrunnlag og byggedokumentasjon gjennom en resultatmodell. Modellen må inneholde alle elementer og objekter som er nødvendig for å beskrive og bygge anlegget. Modellen skal være tilpasset bruk for å kunne ta ut stikningsdata eller til bruk som maskinstyring, | ||
+ | |||
+ | Modellene skal utformes slik at de kan benyttes for utsendelse til tilbudsgrunnlag. Det gjelder samordningsmodellen og de separate fagmodellene. Modellene skal kunne leveres på produksjonsformatet og på åpne formater, og evt. et prosjekteringsformat som er vanlig brukt i entreprenørmarkedet. | ||
+ | |||
+ | Der prosessen er definert som beregnet masser, skal modellen være tilrettelagt for å kunne beregne volumer i modell med muligheter for kontrollregning. | ||
+ | |||
+ | Alle elementer og terrenglinjer skal være tydelig markert med punkt eller referanselinjer. | ||
+ | |||
+ | Modellen skal ha god nok geometrisk nøyaktighet til å kunne brukes som grunnlag for stikning og maskinstyring i anleggsfasen uten øvrig tilleggsinformasjon. | ||
+ | |||
+ | * Resultatmodell skal gi tilgang til geometridata og egenskaper | ||
+ | * Modellen leveres på egnet format og avtales spesifikt med oppdragsgiver. Formatet skal ivareta objektets geometriske utforming volum/ | ||
+ | |||
+ | Modellen skal når anlegget er sluttført oppdateres i henhold til faktisk utført situasjon. Det er de innmålte data som skal være grunnlaget for plasseringen av objekter og elementer i modellen. | ||
+ | |||
+ | Resultatmodellene skal leveres med stikningsgrunnlag til entreprenør. Objektene skal leveres på en slik måte at de egner seg for produksjon av stikningsgrunnlag der referansepunkt og linjer ligger på riktig lag (prefiks R). Objekter med entydig definert geometri leveres som volumer eller flater. Objekter med antatt geometri skal i tillegg leveres med referansepunkter/ | ||
+ | |||
+ | ===== 3.8. Etablering av objekter i modellen ===== | ||
+ | |||
+ | Alle objekter må være tilknyttet register for objekter. I Bane NOR er dette BaneData sitt objektregistreringssystem med de unik objekt-id. I en plansituasjon vil disse objektene som registreres i BaneData med status som PLANLAGT. Når anlegget er ferdig og klart til bruk så vil disse få status I DRIFT. Objekt-Id bestilles / reserveres enten gjennom etablerte systemer eller ved henvendelse til Bane NOR. | ||
+ | |||
+ | Ved endringer av eksisterende objekter må den eksisterende Objekt-Id til objektet benyttes slik at eksisterende informasjon og historiske data om objektet videreføres. Valg av type objekt skal gjøres ut fra krav i Teknisk regelverk, RAMS-spesifikasjoner og erfaringsgrunnlag. | ||
+ | |||
+ | Objektene som benyttes bør i størst mulig grad hentes fra Bane NOR sitt Objektbibliotek. Om det ikke finnes riktig objekt er i biblioteket kan det være nødvendig å utarbeide dette i prosjektet. Et slikt objekt som blir utarbeidet i prosjektet tilfaller Bane NOR vederlagsfritt. Objektet plasseres i inn i modellen med riktig sted og høyde. | ||
+ | |||
+ | Objektene må vise riktig størrelse, utstrekning og utseende. Det er viktig at det ikke benyttes objekter som har for stor oppløsning, | ||
+ | |||
+ | I en prosjekteringsfase må bruken av produktspesifikke objekter eller objekter som gjennom et særegent utseende ikke benyttes før valg av leverandør er valgt. | ||
+ | |||
+ | ==== 3.8.1. Objektbibliotek ==== | ||
+ | |||
+ | Bane NOR har etablert et 3D objektbibliotek som ligger under Leverandør, | ||
+ | |||
+ | Alle objekter skal ha mulighet for å være bærere av individuelle egenskaper. Egenskapene skal bl.a. medvirke til en gjennomgående sporbarhet fra prosjektering, | ||
+ | |||
+ | Som styrende parameter så er alle objekter og elementer som tas inn i modellen gitt i en bestemt struktur. | ||
+ | |||
+ | ===== 3.9. Egenskaper ===== | ||
+ | |||
+ | Egenskaper er tilleggsinformasjon om objektene. Det finnes i dag ikke systemer som knytter informasjon til objektet. | ||
+ | |||
+ | Informasjon kan normalt ikke legges direkte inn i modellen. Normalt så vil bare en objekttype-ID ligge i modellen. | ||
+ | |||
+ | **Alle Objekter som legges inn i fagmodellen bør ha to lag:** | ||
+ | |||
+ | * Lag 1 – Objektet markert som symbol, med flater og volum. Laget har ikke prefiks. | ||
+ | * Lag 2 – Referansepunkt eller -linje tilhørende objekt. Innsettingspunktet er også utstikningsdata for objektet. Laget gis med prefix R-…… foran lagnavnet. | ||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
digitalplan/utforelse.txt · Sist endret: 2022/01/20 07:32 av stun