digitalplan:leveranse
Forskjeller
Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.
Begge sider forrige revisjonForrige revisjonNeste revisjon | Forrige revisjon | ||
digitalplan:leveranse [2020/03/06 12:12] – [Kvalitetsikring] stun | digitalplan:leveranse [2022/01/05 12:33] (nåværende versjon) – stun | ||
---|---|---|---|
Linje 1: | Linje 1: | ||
Rev. 08 | Rev. 08 | ||
- | ====== Modell- og tegningsproduksjon ====== | ||
- | Leveranser av dokumentasjon er i utgangspunktet styrt av den gjeldende kontrakt eller avtale. | + | ===== 3.4 Grunnlagsmodell ===== |
- | Oppdragsgiver har en forventning til at leveransen dekker behovet for en komplett dokumentasjon innenfor hvert fag. Leveransen må inneholde tilstrekkelig informasjon til å kunne å vurdere om innholdet i prosjekteringen svarer ut alle tekniske krav og med en riktig måloppnåelse. Nøyaktigheten må være innenfor de rammene av kvalitet som stilles i den gitte planfasen. Leveransen må være kontrollert gjennom kvalitetssikring før utsendelse | + | Grunnlagsmodeller beskriver eksisterende terreng |
- | Leveransen skal gjøres etter prosjektets PDP (Prosjektspesifikk dokumenthåndteringsprosedyre), | ||
- | Manglende eller for dårlig leveranse eller dokumentasjon anses som "ikke levert" | + | Fag Filnavn Generell beskrivelse |
- | + | | Fag ^ Filnavn | |
- | + | | TERRENGOVERFLATE | |
- | + | | GRUNNFORHOLD | |
- | + | | EKSISTERENDE SPOR | G_EKSSPOR_XX | |
- | + | | KONSTRUKSJONER | |
- | + | | GEO-KONSTRUKSJONER | |
- | ==== PROSJEKTERING ==== | + | | TUNNELGEOLOGI |
- | + | | VA | G_VA_XX | |
- | Gjennomføringen og leveransene av prosjekteringen må gjøres etter avtalt leveranse- og fremdriftsplan. Prosjektering | + | | KABLER /EL / TELE / ANNET | G_KABEL_XX |
- | Fagleveransene må oppdateres jevnlig med riktig detaljeringsnivå på prosjekteringsmøter frem til godkjenning Detaljeringsnivå avhengig | + | | ANDRE EKSISTERENDE OBJEKTER |
- | * Faglig grunnlag som basis for samordning | + | | ADMINISTRATIVE GRENSER OG FLATER |
- | * Endring og etablering | + | | TEMA\\ |
- | * Definere tiltaket | + | | EKSTERNE GRENSESNITT |
- | * Viser faser og rekkefølge på utbyggingstiltaket | + | |
- | + | ||
- | {{: | + | |
- | + | ||
- | Eksempel på prosessbeskrivelse for detaljplan | + | |
- | ==== Etablering av objekter i modellen ==== | + | |
- | Enten nye objekter eller eksisterende objekter som endres må være tilknyttet register for objekter. | + | |
- | + | ||
- | Årsaken til at prosjektet må hente inn objektid allerede i planfasen er for å koble modellen opp mot eksterne databaser, | + | |
- | + | ||
- | Ved endringer av eksisterende objekter må den eksisterende ObjektId til objektet benyttes slik at eksisterende informasjon og historiske data om objektet videreføres. Valg av type objekt skal gjøres ut fra krav i Teknisk regelverk, RAMS-spesifikasjoner og erfaringsgrunnlag | + | |
- | Objektene som benyttes bør i størst mulig grad hentes fra Bane NOR sitt Objektbibliotek. Om det ikke finnes riktig objekt er i biblioteket kan det være nødvendig å utarbeide dette i prosjektet. Et slikt objekt som blir utarbeidet i prosjektet tilfaller Bane NOR vederlagsfritt. Objektet plasseres i inn i modellen med riktig sted og høyde. | + | |
- | + | ||
- | Objektene må vise riktig størrelse, utstrekning og utseende. Det er viktig at det ikke benyttes objekter som har for stor oppløsning, er for detaljerte, eller krever for stor digital kapasitet, da dette vil medføre at modellen blir unødvendig stor og krever for mye datakapasitet. | + | |
- | I en prosjekteringsfase må bruken av produktspesifikke objekter eller objekter som gjennom et særegent utseende ikke benyttes før valg av leverandør er valgt. | + | |
- | + | ||
- | + | ||
- | + | ||
- | + | ||
- | ==== Metadata ==== | + | |
- | + | ||
- | Metadata er tilleggsdata som er digital informasjon om objektene. Det finnes i dag ikke systemer som knyter metadata til objektet. | + | |
- | + | ||
- | Metadata kan normalt ikke legges direkte inn i modellen. Normalt så vil bare en objekttype-ID ligge i modellen. | + | |
- | Alle Objekter som legges inn i fagmodellen skal ha to lag: | + | |
- | + | ||
- | Lag 1 – Objektet markert som symbol, med flater og volum. Laget har ikke prefiks. | + | |
- | Lag 2 – Referansepunkt eller -linje tilhørende objekt. Innsettingspunktet er også utstikningsdata for objektet. Laget gis med prefix R-…… foran lagnavnet. | + | |
- | + | ||
- | I prosjektering av jernbaneteknikk, | + | |
- | + | ||
- | Som eksempel er metadata: | + | |
- | + | ||
- | * Banenummer (NNNN) (standard definert; parsellens banenummer i Banedata, evt. prosjektets definerte parsellbetegnelse.) | + | |
- | * Spor nummer <NN> | + | |
- | * Parsell < | + | |
- | * Kilometrering | + | |
- | * Plassering i terreng koordinatbasert | + | |
- | * Objektkode < | + | |
- | * Typebeskrivelse med f.eks. type tegningsnr. | + | |
- | * Egenskaper på objekt< | + | |
- | * RAMS-egenskaper. Levetidsbetraktninger | + | |
- | * Produsentens navn, produksjonsår, | + | |
- | * Referanse til leverandørinfo, | + | |
- | * Vedlikeholdsinstruks, | + | |
- | * Dato for innleggelse | + | |
- | + | ||
- | I tillegg kommer data som skal leveres til BaneData. | + | |
- | + | ||
- | + | ||
- | + | ||
- | ===== Modelltyper ===== | + | |
- | + | ||
- | Følgende betegnelse for modelltyper er brukt for å definere hensikt og innhold: | + | |
- | + | ||
- | + | ||
- | ==== Grunnlagsmodell ==== | + | |
- | + | ||
- | Beskriver | + | |
- | + | ||
- | Data som er benyttet kan være eksisterende data tilgjengelig gjennom Norge digitalt-samarbeidet, laserskanning eller innmålingsdata etablert i prosjektet. | + | |
- | + | ||
- | Overflatemodellen skal være generert ut fra terrengdata | + | |
- | + | ||
- | Tabell over oppbygging av [[fag: | + | |
- | + | ||
- | + | ||
- | For å få en dokumentert oversikt over hvilke data som er benyttet som grunnlag til prosjekteringen skal det opprettes en journal som skal vise alle data som er lastet inn og benyttet som grunnlagsdata for prosjekteringen. Denne skal holdes oppdatert under hele prosjekteringen med revisjoner når endringer | + | |
- | + | ||
- | + | ||
- | ==== Fagmodell ==== | + | |
- | + | ||
- | Fagspesifikk prosjektering skal defineres hver for seg som fagmodeller. Disse skal bare vise eget fag gjennom spesifikke objekter | + | |
- | + | ||
- | Hver fagmodell skal inneholde det prosjekterte anlegget som vises med flater og elementer/ | + | |
- | + | ||
- | Det som prosjekteres skal defineres ut fra til en hver tid bestemt kodeliste og struktur av lag for å sikre utvekling av de digitale dataene. | + | |
- | Det er ulike krav til hvordan prosjekteringen skal gjøres. Noen fag, som signal, vil hovedsakelig beskrive funksjonen av anlegget. Derfor så er det dokumentasjon ut fra egne fagspesifikke regler og retningslinjer som styrer dette. Dette betegnes likevel som en fagmodell. | + | |
- | + | ||
- | Alle fagmodellene skal være geografiske modeller i plan/volum med felles referansesystem som kan benyttes som innspill i samordningsmodellen. Fagfiler er bygd opp med alle respektive faglige data med referanser til objektets eller elementets utstikningsdata. Alle data skal ha x,y og z koordinater i det gitte referansesystemet. Om det skal prosjekteres i 3D modell så skal også objektene og elementene ha en høydereferanse. | + | |
- | Fagmodellen skal holdes oppdatert underveis. Det bør avtales leveransefrister for ulike milepeler slik at alle fag er koordinert ved leveransen. Disse må overholdes for at modellen er sikret oppdatert påfølgende tidspunkt, slik at som f.eks. prosjekteringsmøter kan gjennomføres optimalt. Det bør utarbeides felles rutiner for alle medvirkende i prosjekteringen. | + | |
- | + | ||
- | Når versjoner er ferdigstilt til høring og godkjenning må det ikke foretas endringer av fagmodeller. Tilsvarende gjelder leveranser med konkurransegrunnlaget til entreprenører | + | |
- | Om det har vært behov for å legge inn hjelpelinjer eller andre filer i prosjekteringen så må disse fjernes før delleveranser og når tegningen meldes ferdigstilt. | + | |
- | + | ||
- | Tabell for Oppbygging av filnavn | + | |
- | Ved oppdateringer så skal også tidligere versjon lagres | + | |
- | + | ||
- | + | ||
- | [[fag: | + | |
- | + | ||
- | + | ||
- | + | ||
- | + | ||
- | + | ||
- | ==== Samordningsmodell ==== | + | |
- | + | ||
- | Modellen som samler alle fagmodeller og grunnlagsmodeller i en modell gjennom koblinger (eksterne referanser). Denne danner grunnlaget for å se på den totale prosjekteringen uavhengig av hvem eller hvilket fag som har prosjektert eller hvilket verktøy som er benyttet. Den er egnet for regelmessig gjennomgang på prosjekteringsmøter, | + | |
- | + | ||
- | Samordningsmodellen dannes ved å sette sammen alle grunnlagsmodeller og fagmodeller. | + | |
- | + | ||
- | Samordningsmodellen skal vise planlagt tverrfaglig situasjon i gitte fase av utbyggingen. | + | |
- | + | ||
- | Oppdragsgiver skal definere hvilket format samordningsmodellen skal bygges i. Formatet som blir valgt må kunne generere data fra alle de medvirkende datamodeller, | + | |
- | + | ||
- | {{: | + | |
- | + | ||
- | Figur 7.8 viser eksempel på en samordningsmodell der alle fagene er lagt inn. | + | |
- | + | ||
- | Modellen benyttes i prosjekteringsøyemed til tverrfaglig visuell kvalitetskontroll i prosjektering. Den kan definere visualiserte arbeidsoppgaver og faser i anleggsperioden, | + | |
- | Krever at alle benytter felles referansesystem, | + | |
- | + | ||
- | Modellen må oppdateres jevnlig, i samsvar | + | |
- | + | ||
- | Oppdatert utgave | + | |
- | + | ||
- | Samordningsmodellen kan være utgangspunktet for prosjekteringsmøter der gjennomgang av denne danner grunnlag for møtereferat og tverrfaglig samordning. Behov for endringer og oppdateringer som kommer frem på et møte endres og rettes opp til neste møte, | + | |
- | + | ||
- | Det er viktig at alle leveranser i ulike fag er koordinert slik at en oppdatert modell kan gjennomgås på de avtalte prosjekteringsmøtene for å få full effekt ut av prosjekteringen. | + | |
- | Samordningsmodeller som skal benyttes til ulike formål som resultat, visning, presentasjon eller kildemodell, | + | |
- | + | ||
- | + | ||
- | + | ||
- | + | ||
- | + | ||
- | ==== Resultatmodeller ==== | + | |
- | + | ||
- | Som beskrivelse av for bygging så tilrettelegges modellen for entreprenør. Modellen må inneholde alle elementer og objekter som er nødvendig for å beskrive og bygge anlegget. Modellen skal være tilpasset bruk for å kunne ta ut stikningsdata eller til bruk som maskinstyring, om entreprenøren ønsker det i produksjonsfasen. | + | |
- | Modellene skal utformes slik at de kan benyttes for utsendelse til tilbudsgrunnlag. Det gjelder samordningsmodellen og de separate fagmodellene. Modellene skal kunne leveres på produksjonsformatet og formatet LandXML, og evt. et prosjekteringsformat som er vanlig brukt i entreprenørmarkedet. | + | |
- | + | ||
- | Der prosessen er definert som beregnet masser, skal modellen være tilrettelagt for å kunne beregne volumer i modell med muligheter for kontrollregning. | + | |
- | + | ||
- | Alle elementer og terrenglinjer skal være tydelig markert med punkt eller referanselinjer. | + | |
- | + | ||
- | Det kan, avhengig av type anlegg og kunnskaper hos forventede entreprenører, være aktuelt at det tegnes ordinære resultattegninger i tilbudsfasen | + | |
- | + | ||
- | + | ||
- | Modellen skal ha god nok geometrisk nøyaktighet til å kunne brukes som grunnlag for stikning og maskinstyring i anleggsfasen uten øvrig tilleggsinformasjon. Dette skal gjelde både 2D- og 3D-objekter | + | |
- | * Resultatmodell skal gi tilgang til geometridata og egenskaper | + | |
- | * Modellen leveres på dwg-format. Leveranse i andre formater skal spesifikt avtales med oppdragsgiver. Formatet skal ivareta objektets geometriske utforming volum/ | + | |
- | + | ||
- | Benyttes til: | + | |
- | * arbeidsgrunnlag i anleggsfasen (stikningsgrunnlag, maskinstyring osv.) | + | |
- | * prosjekteringsgrunnlag for sideordnede aktører | + | |
- | * datautveksling mellom systemer | + | |
- | * grunnlag for visualisering | + | |
- | + | ||
- | Resultatmodellene skal tilpasses for leveranse til: | + | |
- | * oppdragsgiver for aksept og dokumentasjon | + | |
- | * konkurransegrunnlaget til entreprenører. | + | |
- | * revisjoner i anleggsfasen | + | |
- | * for grunnlag som stikningsdata | + | |
- | * oppdatert med "som bygget" | + | |
- | + | ||
- | Modellen skal når anlegget er sluttført oppdateres i henhold til faktisk utført situasjon. Det er de innmålte data som skal være grunnlaget for plasseringen av objekter og elementer i modellen. Hvert objekt som er plassert skal få status ferdig /IDRIFT og få oppdatert nødvendige metadata | + | |
- | + | ||
- | Når det gjelder tegninger som er nødvendige for godkjenning av tekniske anlegg | + | |
- | + | ||
- | Resultatmodellene skal leveres med stikningsgrunnlag til entreprenør. Objektene skal leveres på en slik måte at de egner seg for produksjon av stikningsgrunnlag der referansepunkt og linjer ligger på riktig lag (prefiks R). Objekter med entydig definert geometri leveres som volumer eller flater. Objekter med antatt geometri skal i tillegg leveres med referansepunkter/ | + | |
- | + | ||
- | Det vil i tillegg være behov for å lage skjematiske tegninger og detalj tegninger. (tegninger som ikke er orientert i koordinatsystemet). Dette kan være: tabeller, kabelplaner, | + | |
- | + | ||
- | ===== Kvalitetssikring ===== | + | |
- | + | ||
- | Alle fagmodeller og tegninger skal oppdateres samtidig. | + | |
- | + | ||
- | Prosjekterende skal gjennomgå prosedyrene for å kvalitetssikre innholdet. Om det ikke er avtalt andre kvalitetssikringsmetoder så skal underliggende punkter benyttes: | + | |
- | + | ||
- | Utarbeide kontrollplan etter STY 600189 Instruks for utarbeidelse av kontrollplan. | + | |
- | | + | |
- | | + | |
- | * Samtidig revisjon, levering og publisering av resultatmodeller og tegninger. | + | |
- | * Gjennomgang og signering av arbeidet sammen med kontrollerende og godkjennende på digitale leveranser. Signatur | + | |
- | Det må ikke gjøres endringer i modellen etter at prosjektet har gitt den status godkjent. | + | |
- | Gjennomføringen av kvalitetssikringen skal dokumenteres og følge prosjektet. | + | |
- | + | ||
- | ==== Stikningsdata ==== | + | |
- | + | ||
- | Stikningsdata i modellen med lag som har prefiks «R» vil være lett å finne og trekke disse dataene til utstikningskatalogen avhengig av programvare. Derfra vil de kunne genereres til stikningsvennlig format. | + | |
- | + | ||
- | Stikningsdata skal ha samme kvalitet som inngangsdata. Inngangsdata vil normalt være etablert ut fra innmålte data. Utstikning bør derfor settes ut fra samme fastmerkegrunnlaget som innmålingen ble gjort fra. Punkter i trase og punker som ligger nær togførende trase skal ikke settes ut med gps-utstyr da dette gir for liten nøyaktighet. | + | |
- | + | ||
- | + | ||
- | ==== Kontroll av produksjon ==== | + | |
- | + | ||
- | Modellen kan være utgangspunktet for referansen av kontroll | + | |
- | + | ||
- | Oppgitt avvik og toleranser fremkommer i kontraktsdokumenter og i teknisk regelverk, eller andre tilhørende dokumenter. | + | |
- | + | ||
- | Innmålte data leveres av entreprenør som KOF-filer der objektene er kodet i henhold til omforent objektkodeliste. | + | |
- | + | ||
- | I tillegg til KOF-filer vil utskrift av beregnet avvik bli levert i form av geometrisk | + | |
- | kontrollrapport. Differanser som er utenfor toleransekrav skal merkes ut. | + | |
- | + | ||
- | Dersom innmålingene viser at et objekt er bygget utenfor toleransekrav, | + | |
- | + | ||
- | Innmålinger skal behandles sortert på følgende kategorier: | + | |
- | | + | |
- | | + | |
- | + | ||
- | Godkjente ”Som Bygget” objekter sjekkes ut fra resultatmodell og samles i en ny modell. Modellen skal gjøres tilgjengelig | + | |
- | + | ||
- | Enkelte avvik utenfor toleransekrav kan prosjekterende vurdere som ”akseptabel for Som Bygget modell”. I dette tilfelle revideres ikke modellen. Bruk av akseptabel avvik skal ikke redusere kvaliteten på som bygget modellen iht. videre bruk i driftsfase eller fremtidig omprosjektering. | + | |
- | + | ||
- | * Som bygget innmålinger av nye eller ferdig bygde objekter uten plandata, benyttes av prosjekterende til å lage nye 3D "som bygget" | + | |
- | * Innmåling av eksisterende anlegg. Oppdragsgiveren og prosjekterende blir enige om hva som evt. skal modelleres. | + | |
- | + | ||
- | Dersom «som bygget” målinger medfører endringer som har betydning for den videre byggingen, skal originalmodellen revideres og sendes ut som planendring. | + | |
- | + | ||
- | ===== Oppgradering til «som bygget» modell ===== | + | |
- | + | ||
- | Prosjekterende skal etter tilbakemelding fra entreprenør oppgradere følgende | + | |
- | + | ||
- | * All oppdatering skjer med entreprenørens egne målinger og geometrisk kvalitetskontroll som grunnlag. Ved behov for supplerende målinger eller korrigering av entreprenørens prosedyrer for leveranse bestilles dette gjennom oppdragsgiver. | + | |
- | * Prosjekterende skal fortløpende oppgradere alle resultatmodeller til «som bygget» status | + | |
- | * Basert på entreprenørens innmålingsdata skal alle eventuelle prosjekterte 2D-objekter oppgraderes til 3D. | + | |
- | + | ||
- | + | ||
- | ===== Tegninger som skal leveres i tillegg til modell ===== | + | |
- | + | ||
- | Det er et mål å begrense leveransen av tegninger til det som er gitt som tekniske krav til dokumentasjon og det som er nødvendig for å dokumentere funksjon og kravoppnåelse. | + | |
- | + | ||
- | Prosjektet | + | |
- | + | ||
- | En tegning kan både inneholde skjematikk eller planløsninger. En skjematisk tegning viser funksjoner og koblinger i anlegget, alt fra sporplaner til elektroanlegg. Det er egne fagspesifikke krav til slike skjematiske tegninger ofte med egne symboler som vist i Symbolbibliotek. | + | |
- | En plantegning kan betraktes som en modell i planet uten høyder. Tegninger har vært den tradisjonelle måten å prosjektere på, der det utarbeides kravpålagte fagspesifikke tegninger i plan, med tabeller og med skjematikk. | + | |
- | Metoder for å lage geografiske plantegninger er stort sett likt prosessen for å lage modeller. | + | |
- | + | ||
- | + | ||
- | + | ||
- | + | ||
- | + | ||
- | + | ||
- | ===== Tegningstyper ===== | + | |
- | + | ||
- | Tegninger som skal utarbeides vil variere fra prosjekt og prosjekteringsfase. Utgangspunktet er at | + | |
- | alle tegninger genereres ut fra planmodellen slik at grensesnittene mellom tegningene er ivaretatt. | + | |
- | + | ||
- | Med resultatfilen forstås tegninger som er satt sammen av en eller flere temafiler og/eller andre filer | + | |
- | (som xref). Alle resultatfilene skal være hentet fra de samme xrefene som er vist i | + | |
- | samordningsmodellen. | + | |
- | + | ||
- | Resultatfilen(e) skal ha filnavn som gjenspeiler tegningsnummeret(ene). Filnavnet skal kun | + | |
- | inneholde tegningsnummer, | + | |
- | inneholde revisjonsnummer. | + | |
- | + | ||
- | ===== Regler for navn på lag ===== | + | |
- | + | ||
- | + | ||
- | Fagkode skal være første del av navnet | + | |
- | avhengig av fag og objekttype iht. tabellene på de neste sidene. Alle ”TEMA” skal refereres til fag | + | |
- | Oppbygging av navn på lag i temafiler: | + | |
- | + | ||
- | * TEMA_KATEGORI_DETALJ | + | |
- | * _TEMA og _KATEGORI (som angitt i tabellene under) skal ikke endres. | + | |
- | + | ||
- | Ved behov kan det suppleres med ytterligere _KATEGORI. Ved behov for flere DETALJER kan | + | |
- | dette spesifiseres i hvert enkelt prosjekt. | + | |
- | + | ||
- | Automatisk genererte lag skal beholde sine navn. Dette gjelder objekter laget iht. NS3451 | + | |
- | bygningsdelstabellen o.l. Krav til navnsetting gjelder kun lag som blir manuelt navnsatt. | + | |
- | + | ||
- | ^ TEMA ^ Beskrivelse | + | |
- | | JBT | Samlebetegnelse på jernbanetekniske lag på tegingen. | + | |
- | | JBTEL | Jernbanetekniske lavspenningsanlegg (NS 3451 (ELI) og NS 8351 benyttes der dette er naturlig | + | |
- | | JBTEH | Jernbanetekniske høyspenningsanlegg (50Hz høyspenningsanlegg - ikke KL/ | + | |
- | | JBTJORD | + | |
- | | JBTKL | Kontaktledningsanlegg | + | |
- | | JBTEF | Banestrømsforsyningsanlegg | + | |
- | | JBTOB | Overbygning | + | |
- | | JBTTE | Teleanlegg | + | |
- | | JBTSI | Signalanlegg | + | |
- | + | ||
- | //Tabell viser koder for navnsetting av tema i lagnavn// | + | |
- | + | ||
- | ^ | + | |
- | | JBTEL_EKS | + | |
- | | JBTEL_PROSJ | + | |
- | | JBTEL_ALT1 | + | |
- | | JTOB_FASE10_SPV2_SSS | + | |
- | + | ||
- | //Tabell som viser eksempler på bruk av lagnavn// | + | |
- | + | ||
- | + | ||
- | + | ||
- | ===== Krav til tegninger ===== | + | |
- | Kilometreringen skal være økende fra venstre mot høyre. | + | |
- | + | ||
- | Informasjon i tittelfeltet: | + | |
- | * Målestokk: Ta med hvilket arkformat målestokken refererer til (A1). Mange tegninger blir opp- eller nedskalert ved kopiering | + | |
- | * Tegningsnavn skal følge fagkode gitt i **{{ : | + | |
- | * Revisjon: Førsteutkastene av en tegning får revisjon 00, 01, 02, osv. Første offisielle utgave starter revisjonen på 00 igjen, og får samtidig tillagt bokstaven A (00A). | + | |
- | Alle tidligere utgaver fjernes fra revisjonsfeltet. Neste revisjon blir 01A, 02A, osv. Bokstaven A gjelder for konsept / | + | |
- | Det finnes i tillegg egne bestemmelser for hvilke opplysninger som skal angis på plankart som er utarbeidet etter plan- og bygningsloven, | + | |
- | + | ||
- | Annen informasjon/ | + | |
- | * Nordpil (gjerne i nærheten av tittelfeltet slik at det kommer på forsiden ved bretting av tegningen) | + | |
- | * Rutenett og/eller målestokklinjal | + | |
- | * Koordinatsystem: | + | |
- | * Kildehenvisning (navn på eier/ | + | |
- | + | ||
- | + | ||
- | + | ||
- | + | ||
- | ===== Godkjenning av modeller og tegninger ===== | + | |
- | + | ||
- | Alle modeller og tegninger skal kontrolleres og godkjennes før leveranse som beskrevet i prosjektets PDP og krav til egenkontroll. | + | |
- | Dette må fremkomme i leveransen. | + | |
- | + | ||
- | Leveransen skal aksepteres av mottaker før disse anses som levert. | + | |
+ | XX er fritekst | ||
digitalplan/leveranse.1583496779.txt.gz · Sist endret: 2020/03/06 12:12 av stun