Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

--- digitalplan:leveranse [2020/03/06 11:58] – [Visningsmodell] stun
+++ digitalplan:leveranse [2022/01/05 12:33] (nåværende versjon) – stun
@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 Rev. 08
-====== Modell- og tegningsproduksjon ======
-Leveranser av dokumentasjon er i utgangspunktet styrt av den gjeldende kontrakt eller avtale.
+===== 3.4 Grunnlagsmodell =====
-Oppdragsgiver har en forventning til at leveransen dekker behovet for en komplett dokumentasjon innenfor hvert fag. Leveransen må inneholde tilstrekkelig informasjon til å kunne å vurdere om innholdet i prosjekteringen svarer ut alle tekniske krav og med en riktig måloppnåelse. Nøyaktigheten må være innenfor de rammene av kvalitet som stilles i den gitte planfasen. Leveransen må være kontrollert gjennom kvalitetssikring før utsendelse
+Grunnlagsmodeller beskriver eksisterende terreng og situasjon før påtenkte inngrep er utført.
-Leveransen skal gjøres etter prosjektets PDP (Prosjektspesifikk dokumenthåndteringsprosedyre), og leveres i de samordnede formater som prosjektet og byggherre kan lese og benytte i den videre prosessen.
-Manglende eller for dårlig leveranse eller dokumentasjon anses som "ikke levert".
+Fag	Filnavn	Generell beskrivelse
+| Fag                                            ^ Filnavn          ^ Generell beskrivelse                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                     ^   |   |
+| TERRENGOVERFLATE                               | G_TERRENG_XX     | Viser dagens terreng med data fra kart og supplerende innmålinger. Triangelmodell av overflaten i kjerneområdet.  Omfanget av supplerende innmålinger avklares med prosjekteringsleder for prosjekter. Alle innmålinger skal kodes i SOSI.                                                                                                                                                                               |   |   |
+| GRUNNFORHOLD I BAKKEN                          | G_GRUNN_XX       | Grunnlagsdata (eks. rapporter og kart). Grunnlagsmålinger og prøveboringer, dybde fjell, seismiske undersøkelser og visuelle vurderinger. Gjelder for geologi, løsmasser og berg.                                                                                                                                                                                                                                        |   |   |
+| EKSISTERENDE SPOR                              | G_EKSSPOR_XX     | Eksisterende jernbanetraseer og stasjonsområder, samt alle eksisterende jernbaneobjekter. Innmålinger eller data fra Banedata                                                                                                                                                                                                                                                                                            |   |   |
+| KONSTRUKSJONER                                 | G_KON _XX        | Alle relevante eksisterende konstruksjoner og underjordiske anlegg som volummodell, og bør som minimum dekke hele anleggsområdet og 50meters sone                                                                                                                                                                                                                                                                        |   |   |
+| GEO-KONSTRUKSJONER                             | G_GEOKON_XX      | Eksisterende spunt og andre geotiltak og geokonstruksjoner. Søyler, pæler mm, kalkstabiliserte områder, spunt og bør som minimum dekke hele anleggsområdet og 50meters sone                                                                                                                                                                                                                                              |   |   |
-==== PROSJEKTERING ====
+| TUNNELGEOLOGI                                  | G_TUNNEL_GEO_XX  | Tolkede parametere. Detaljert bergprognose og detaljert Bergsikringsklasser I – VI.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                      |   |   |
+| VA                                             | G_VA_XX          | Innhentes fra kommunens VA-avdeling samt eventuelle innmålinger. Inkluderer også drenering og fjernvarmeanlegg. Håndtering i usikkerheter på høyde avklares med prosjekteringsleder.                                                                                                                                                                                                                                     |   |   |
-Gjennomføringen og leveransene av prosjekteringen må gjøres etter avtalt leveranse- og fremdriftsplan. Prosjektering med modeller setter større krav til at alle fag må levere faglig grunnlag og rettelser til fastsatte tider for at gevinsten med modellprosjektering skal gi en effekt. Spesielt om prosjektet benytter Samordnet prosjektering (ICE).
+| KABLER /EL / TELE / ANNET                      | G_KABEL_XX       | Alle relevante eksisterende kabler Innhentes fra kabeleiere samt eventuelle innmålinger                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                  |   |   |
-Fagleveransene må oppdateres jevnlig med riktig detaljeringsnivå på prosjekteringsmøter frem til godkjenning Detaljeringsnivå avhengig av planfase.
+| ANDRE EKSISTERENDE OBJEKTER                    | G_EKSIST_XX      | Hentes primært fra FKB data samt eventuelle innmålinger. I tettbebygde strøk må detaljer måles inn. Omfanget avklares med prosjekteringsledere. I tettbebygde strøk bør det vurderes om 3D volum av kjellernivå i bygninger bør modelleres eller måles inn. Eksisterende bygninger, støyskjermer, beplantning, gjerder, stasjonsområder, veier og p-plasser, vann                                                        |   |   |
-  * Faglig grunnlag som basis for samordning
+| ADMINISTRATIVE GRENSER OG FLATER               | G_PLAN_XX        | Registrerte grunnlagsdata om eiendomsgrenser etc. Grunnlagsdatatypene «Tematiske geodata» og «Dokumentasjon fra tidligere prosjektfaser» danner utgangspunkt for modellen.                                                                                                                                                                                                                                               |   |   |
-  * Endring og etablering av elementer, eksisterende og nye
+| TEMA\\ (natur, kulturminner, fare områder mm)  | G_TEMA_XX        | Må gjøre stedspesifikke vurderinger. \\ Det henvises til Statens vegvesen sin håndbok V712 Konsekvensanalyser nevnes fem hovedtemaer for ikke-prissatte konsekvenser: \\ *	Landskapsbilde\\ *	Friluftsliv / by- og bygdeliv\\ *	Naturmangfold\\ *	Kulturarv\\ *	Naturressurser \\ Behovet for temaer i modeller avklares med planleggingsleder i prosjektet. Man må være bevisst på kvalitet på informasjon i databaser  |   |   |
-  * Definere tiltaket med alle elementer
+| EKSTERNE GRENSESNITT                           | G_XGRSN_XX       | Grensesnitt mot eksterne aktører eller andre Bane NOR prosjekter. Behovet for egen modell avklares med prosjekteringsleder.                                                                                                                                                                                                                                                                                              |   |   |
-  * Viser faser og rekkefølge på utbyggingstiltaket i henhold til Prosjektmodellen og prosjektets avtalte PDP.
-{{:arbeidsprosess:pprosess_dp.png?nolink&600|}}
-Eksempel på prosessbeskrivelse for detaljplan
-==== Etablering av objekter i modellen ====
-Enten nye objekter eller eksisterende objekter som endres må være tilknyttet register for objekter. I Bane NOR er dette BaneData sitt objektregistreringssystem med den unike objektid. I en plansituasjon vil disse objektene som hentes ut få status som PLANLAGT. Når anlegget er ferdig og klart til bruk så vil disse få status I DRIFT. Objekt Id bestilles enten gjennom etablerte systemer eller ved henvendelse til Bane NOR.
-Årsaken til at prosjektet må hente inn objektid allerede i planfasen er for å koble modellen opp mot eksterne databaser, og gi en god struktur i modellen. Dette vil gi muligheten til å forberede digital transmisjon av de digitale dataene i modellen. BaneData benyttes som leveransemedium til ulike systemer i Bane NOR, som kapasitets og ruteplanlegging, bestilling og budsjettrutiner, og som dokumentasjon av pågående aktiviteter.
-Ved endringer av eksisterende objekter må den eksisterende ObjektId til objektet benyttes slik at eksisterende informasjon og historiske data om objektet videreføres. Valg av type objekt skal gjøres ut fra krav i Teknisk regelverk, RAMS-spesifikasjoner og erfaringsgrunnlag
-Objektene som benyttes bør i størst mulig grad hentes fra Bane NOR sitt Objektbibliotek. Om det ikke finnes riktig objekt er i biblioteket kan det være nødvendig å utarbeide dette i prosjektet. Et slikt objekt som blir utarbeidet i prosjektet tilfaller Bane NOR vederlagsfritt. Objektet plasseres i inn i modellen med riktig sted og høyde.
-Objektene må vise riktig størrelse, utstrekning og utseende. Det er viktig at det ikke benyttes objekter som har for stor oppløsning, er for detaljerte, eller krever for stor digital kapasitet, da dette vil medføre at modellen blir unødvendig stor og krever for mye datakapasitet.
-I en prosjekteringsfase må bruken av produktspesifikke objekter eller objekter som gjennom et særegent utseende ikke benyttes før valg av leverandør er valgt.
-==== Metadata ====
-Metadata er tilleggsdata som er digital informasjon om objektene. Det finnes i dag ikke systemer som knyter metadata til objektet.  Hvorledes data kan tilknytes modellen vil være avhengig av programvareløsninger. Kravet er at definert innhold av data og overføringsformat er som definert.
-Metadata kan normalt ikke legges direkte inn i modellen. Normalt så vil bare en objekttype-ID ligge i modellen.
-Alle Objekter som legges inn i fagmodellen skal ha to lag:
-Lag 1 – Objektet markert som symbol, med flater og volum. Laget har ikke prefiks.
-Lag 2 – Referansepunkt eller -linje tilhørende objekt. Innsettingspunktet er også utstikningsdata for objektet. Laget gis med prefix R-…… foran lagnavnet.
-I prosjektering av jernbaneteknikk, og andre formål ved 2D prosjektering, benyttes det en rekke symboler som illustrerer objekter av forskjellig art. I prosjektet skal det i utgangspunktet benyttes standard symbolbibliotek for hvert fag. Dersom det er behov for ytterligere symboler eller disse ikke er hensiktsmessige ved noen typer tegninger, skal prosjekteringsleder godkjenne nye symbol.
- Som eksempel er metadata:
-  * Banenummer (NNNN) (standard definert; parsellens banenummer i Banedata, evt. prosjektets definerte parsellbetegnelse.)
-  * Spor nummer <NN>
-  * Parsell <nn>
-  * Kilometrering
-  * Plassering i terreng koordinatbasert
-  * Objektkode <tilpasset prosesskode>
-  * Typebeskrivelse med f.eks. type tegningsnr.
-  * Egenskaper på objekt<henvisning til dokumentasjon Proarc>
-  * RAMS-egenskaper. Levetidsbetraktninger
-  * Produsentens navn, produksjonsår, komponenttype/nummer,
-  * Referanse til leverandørinfo, identifisering, serienummer etc.
-  * Vedlikeholdsinstruks, bruksanvisning
-  * Dato for innleggelse
-I tillegg kommer data som skal leveres til BaneData.
-===== Modelltyper =====
-Følgende betegnelse for modelltyper er brukt for å definere hensikt og innhold:
-==== Grunnlagsmodell ====
-Beskriver eksisterende terreng og situasjon før påtenkte inngrep er utført. Modellen er generert enten fra kartdata med høydekoter, eller basert på laserskanning eller innmålte data.
-Data som er benyttet kan være eksisterende data tilgjengelig gjennom Norge digitalt-samarbeidet, laserskanning eller innmålingsdata etablert i prosjektet.
-Overflatemodellen skal være generert ut fra terrengdata og innmålinger, og være fri fra bebyggelse og andre tekniske innretninger. Disse skal beskrives i modellen for landskap.
-Tabell over oppbygging av  [[fag:felles:grunnlagsmodell|Grunnlagsmodell]]
-For å få en dokumentert oversikt over hvilke data som er benyttet som grunnlag til prosjekteringen skal det opprettes en journal som skal vise alle data som er lastet inn og benyttet som grunnlagsdata for prosjekteringen. Denne skal holdes oppdatert under hele prosjekteringen med revisjoner når endringer og nye data legges inn. Journalen lagges på samme katalog som grunnlagsdataene med filnavn <Grunnlagsdatajournal>
-==== Fagmodell ====
-Fagspesifikk prosjektering skal defineres hver for seg som fagmodeller. Disse skal bare vise eget fag gjennom spesifikke objekter og elementer, og skal ikke inneholde andre elementer eller referanser til andre fag i den spesifikke fagmodell. Alle fagmodellene skal benytte et felles referansesystem og høyde slik at alle fagmodellene kan legges inn direkte i en samlet modell, samordningsmodell uten konvertering eller justeringer.
-Hver fagmodell skal inneholde det prosjekterte anlegget som vises med flater og elementer/objekter ut fra riktig utstrekning og plassering.   De prosjekterte dataene i fagmodellen skal gjengis nøyaktig og usminket. Feil og mangler med objekter skal ikke skjules eller fordreies men synliggjøres i modellen med varsel eller symbol.
-Det som prosjekteres skal defineres ut fra til en hver tid bestemt kodeliste og struktur av lag for å sikre utvekling av de digitale dataene.
-Det er ulike krav til hvordan prosjekteringen skal gjøres. Noen fag, som signal, vil hovedsakelig beskrive funksjonen av anlegget. Derfor så er det dokumentasjon ut fra egne fagspesifikke regler og retningslinjer som styrer dette. Dette betegnes likevel som en fagmodell.
-Alle fagmodellene skal være geografiske modeller i plan/volum med felles referansesystem som kan benyttes som innspill i samordningsmodellen. Fagfiler er bygd opp med alle respektive faglige data med referanser til objektets eller elementets utstikningsdata. Alle data skal ha x,y og z koordinater i det gitte referansesystemet. Om det skal prosjekteres i 3D modell så skal også objektene og elementene ha en høydereferanse.
-Fagmodellen skal holdes oppdatert underveis. Det bør avtales leveransefrister for ulike milepeler slik at alle fag er koordinert ved leveransen. Disse må overholdes for at modellen er sikret oppdatert påfølgende tidspunkt, slik at som f.eks. prosjekteringsmøter kan gjennomføres optimalt. Det bør utarbeides felles rutiner for alle medvirkende i prosjekteringen.
-Når versjoner er ferdigstilt til høring og godkjenning må det ikke foretas endringer av fagmodeller. Tilsvarende gjelder leveranser med konkurransegrunnlaget til entreprenører og byggetegningsrevisjoner.
-Om det har vært behov for å legge inn hjelpelinjer eller andre filer i prosjekteringen så må disse fjernes før delleveranser og når tegningen meldes ferdigstilt.
-Tabell for Oppbygging av filnavn og detaljeringsgrad for fagmodeller for planfasene forstudiet, hovedplan og detaljplan er vist i vedlegg 4.2..
-Ved oppdateringer så skal også tidligere versjon lagres i underkatalog med navn revisjoner som legges som under hvert fag. Fila lagres med prefikset R-<dato>….. Siste korrekte versjon beholder det opprinnelige filnavnet og må ikke endres da det er modellen med dette navnet som blir linket inn i samordningsmodellen. Evt. kan tidligere revisjoner legges i katalogen utgår.
-[[fag:felles:fagmodell_oppbygging|Oppbygging av en fagmodell]]
-==== Samordningsmodell ====
-Modellen som samler alle fagmodeller og grunnlagsmodeller i en modell gjennom koblinger (eksterne referanser). Denne danner grunnlaget for å se på den totale prosjekteringen uavhengig av hvem eller hvilket fag som har prosjektert eller hvilket verktøy som er benyttet. Den er egnet for regelmessig gjennomgang på prosjekteringsmøter, tverrfaglige kontroller, og grunnlag for å definere resultatmodellen.
-Samordningsmodellen dannes ved å sette sammen alle grunnlagsmodeller og fagmodeller.  Det skal ikke tegnes eller redigeres i denne modellen, da denne bare skal være en tom tegning med linker og referanser til de andre modellene og filene.  Alle endringer må gjøres i fagmodellene og genereres på nytt til samordningsmodellen.
-Samordningsmodellen skal vise planlagt tverrfaglig situasjon i gitte fase av utbyggingen.   Modellen skal være av en slik art at man kan bevege seg fritt rundt i modellen, ikke som filmopptak.  Modellen kan være bygd opp som trådmodell eller som overflate (surface), eller en kombinasjon av disse. Lag må kunne slås av og på for å kunne se under overliggende lag.
-Oppdragsgiver skal definere hvilket format samordningsmodellen skal bygges i. Formatet som blir valgt må kunne generere data fra alle de medvirkende datamodeller, uten at data blir fordreid eller blir borte. Størrelsen og nøyaktigheten skal avklares med oppdragsgiver på forhånd ut fra datamengder og visualiseringsverktøy.
-{{:digitalplan:samordningsmodell.jpg?nolink&400|}}
-Figur 7.8 viser eksempel på en samordningsmodell der alle fagene er lagt inn.
-Modellen benyttes i prosjekteringsøyemed til tverrfaglig visuell kvalitetskontroll i prosjektering. Den kan definere visualiserte arbeidsoppgaver og faser i anleggsperioden, og bidra til å sikre gjennomføringen. Den kan forbedre visuelle inntrykk og designet av anlegget og bidra til en optimalisering av løsninger.
-Krever at alle benytter felles referansesystem, definert overføringsformat, og at det er definert frister og at de overholdes til prosjektmøter eller kontroll.
-Modellen må oppdateres jevnlig, i samsvar med oppdatering av fagmodeller, gjennom hele prosjekteringsfasen. Som forutsetning i prosjektet bør det legges opp til intervaller på 14 dager, så sant ikke annet er definert i prosjektet.
-Oppdatert utgave av fagmodellen legges regelmessig ut på avtalt katalog, og melding sendes som avtalt til koordinator i forkant av prosjekteringsmøter, byggemøter etc., slik at samordningsmodellen alltid viser siste og gjeldende versjon ved gitte tidspunkt.
-Samordningsmodellen kan være utgangspunktet for prosjekteringsmøter der gjennomgang av denne danner grunnlag for møtereferat og tverrfaglig samordning. Behov for endringer og oppdateringer som kommer frem på et møte endres og rettes opp til neste møte, eller etter avtale.
-Det er viktig at alle leveranser i ulike fag er koordinert slik at en oppdatert modell kan gjennomgås på de avtalte prosjekteringsmøtene for å få full effekt ut av prosjekteringen.
-Samordningsmodeller som skal benyttes til ulike formål som resultat, visning, presentasjon eller kildemodell, tilrettelegges slik at alle de gjeldende fagmodellene kopieres inn i den modellen som skal utvikles og aller referanser fjernes.  Modellen vil således ikke lenger bli oppdatert ved endringer i fagmodellen.
-==== Resultatmodeller ====
-Som beskrivelse av for bygging så tilrettelegges modellen for entreprenør. Modellen må inneholde alle elementer og objekter som er nødvendig for å beskrive og bygge anlegget. Modellen skal være tilpasset bruk for å kunne ta ut stikningsdata eller til bruk som maskinstyring, om entreprenøren ønsker det i produksjonsfasen.  Modellen er også grunnlaget for kontroll under bygging der volumer og plassering skal vises med evt. avvik.
-Modellene skal utformes slik at de kan benyttes for utsendelse til tilbudsgrunnlag. Det gjelder samordningsmodellen og de separate fagmodellene. Modellene skal kunne leveres på produksjonsformatet og formatet LandXML, og evt. et prosjekteringsformat som er vanlig brukt i entreprenørmarkedet.
-Der prosessen er definert som beregnet masser, skal modellen være tilrettelagt for å kunne beregne volumer i modell med muligheter for kontrollregning.
-Alle elementer og terrenglinjer skal være tydelig markert med punkt eller referanselinjer.
-Det kan, avhengig av type anlegg og kunnskaper hos forventede entreprenører, være aktuelt at det tegnes ordinære resultattegninger i tilbudsfasen og byggefasen. Dette bør i tilfelle vurderes i prosjektets konkurransestrategi. I utgangspunktet så kan tilbudsforespørselen bestå av å levere bare modell med beskrivende E-kapittel.
-Modellen skal ha god nok geometrisk nøyaktighet til å kunne brukes som grunnlag for stikning og maskinstyring i anleggsfasen uten øvrig tilleggsinformasjon. Dette skal gjelde både 2D- og 3D-objekter
-  * Resultatmodell skal gi tilgang til geometridata og egenskaper
-  * Modellen leveres på dwg-format. Leveranse i andre formater skal spesifikt avtales med oppdragsgiver. Formatet skal ivareta objektets geometriske utforming volum/flater/linjer/punkter) og egenskaper.
-Benyttes til:
-  * arbeidsgrunnlag i anleggsfasen (stikningsgrunnlag, maskinstyring osv.)
-  * prosjekteringsgrunnlag for sideordnede aktører
-  * datautveksling mellom systemer
-  * grunnlag for visualisering
-Resultatmodellene skal tilpasses for leveranse til:
-  * oppdragsgiver for aksept og dokumentasjon
-  * konkurransegrunnlaget til entreprenører.
-  * revisjoner i anleggsfasen
-  * for grunnlag som stikningsdata
-  * oppdatert med "som bygget" status ved prosjektets slutt
-Modellen skal når anlegget er sluttført oppdateres i henhold til faktisk utført situasjon. Det er normalt innmålte data som skal være grunnlaget for plasseringen av objekter og elementer i modellen. Hvert objekt som er plassert skal få status ferdig og få oppdatert nødvendige metadata om type, tidspunkt, fabrikat, håndbøker og driftsinstrukser.
- Når det gjelder tegninger som er nødvendige for godkjenning av tekniske anlegg og som dokumentasjon så må disse utarbeides i henhold til teknisk regelverk og styringssystemet STY-601040 Instruks for overlevering av forvaltning, drift og vedlikeholdsdokumentasjon.
-Det vil i tillegg være behov for å lage skjematiske tegninger og detalj tegninger. (tegninger som ikke er orientert i koordinatsystemet). Dette kan være: tabeller, kabelplaner, koblingsplaner, linjepålegg, linjeberegninger, mastetabeller, åkskisser, fundamenttabeller og lignende. Disse bør i størst mulig grad kunne generes i fra modellen.
-===== Kvalitetssikring =====
-Alle fagmodeller og tegninger skal oppdateres samtidig.
-Prosjekterende skal gjennomgå prosedyrene for å kvalitetssikre innholdet. Om det ikke er avtalt andre kvalitetssikringsmetoder så skal underliggende punkter benyttes:
-Utarbeide kontrollplan etter STY 600189 Instruks for utarbeidelse av kontrollplan.
-  * Bruk av faglige sjekklister.
-  * Tverrfaglig gjennomgang av modell og tegningsproduksjon.
-  * Samtidig revisjon, levering og publisering av resultatmodeller og tegninger.
-  * Gjennomgang og signering av arbeidet sammen med kontrollerende og godkjennende på digitale leveranser. Signatur /elektronisk signatur påføres versjonshåndteringstabell.
-Det må ikke gjøres endringer i modellen etter at prosjektet har gitt den status godkjent.
-Gjennomføringen av kvalitetssikringen skal dokumenteres og følge prosjektet.
-==== Stikningsdata ====
-Resultatmodellene skal leveres med stikningsgrunnlag til entreprenør. Objektene skal leveres på en slik måte at de egner seg for produksjon av stikningsgrunnlag der referansepunkt og linjer ligger på riktig lag (prefiks R). Objekter med entydig definert geometri leveres som volumer eller flater. Objekter med antatt geometri skal i tillegg leveres med referansepunkter/-linjer for stikning (f.eks. punkt for senter kum, linje for bunn innvendig rør).
-Stikningsdata i modellen med lag som har prefiks «R» vil være lett å finne og trekke disse dataene til utstikningskatalogen avhengig av programvare. Derfra vil de kunne genereres til stikningsvennlig format.
-Stikningsdata skal ha samme kvalitet som inngangsdata. Inngangsdata vil normalt være etablert ut fra innmålte data. Utstikning bør derfor settes ut fra samme fastmerkegrunnlaget som innmålingen ble gjort fra. Punkter i trase og punker som ligger nær togførende trase skal ikke settes ut med gps-utstyr da dette gir for liten nøyaktighet.
-==== Kontroll av produksjon ====
-Modellen kan være utgangspunktet for referansen av kontroll og godkjenning av plassering og utstrekning av de ulike elementer og objekter i anlegget.  Ut fra innmålingsdata av de bygde elementene og objektene, så lages det en geometrisk kvalitetsplan som beskriver differanser mellom utplasserte og prosjektert elementer.
-Oppgitt avvik og toleranser fremkommer i kontraktsdokumenter og i teknisk regelverk, eller andre tilhørende dokumenter.
-Innmålte data leveres av entreprenør som KOF-filer der objektene er kodet i henhold til omforent objektkodeliste.
-I tillegg til KOF-filer vil utskrift av beregnet avvik bli levert i form av geometrisk
-kontrollrapport. Differanser som er utenfor toleransekrav skal merkes ut.
-Dersom innmålingene viser at et objekt er bygget utenfor toleransekrav, skal entreprenør sende avviksmelding til oppdragsgiver. Oppdragsgiver avgjør om den aktuelle fagmodellen skal revideres. Rådgiver kan ha som utgangspunkt at alle leverte "som bygget" -innmålinger er godkjent av oppdragsgiver.
-Innmålinger skal behandles sortert på følgende kategorier:
-  * Som bygget kontrollpunkter innenfor toleransekrav. Krever ingen revidering av modell. Objekter får automatisk ”som bygget” status.
-  * Som bygget kontrollpunkter utenfor toleransekrav, men som er godkjent av oppdragsgiveren. Fører automatisk til revisjon av modellen.
-Godkjente ”Som Bygget” objekter sjekkes ut fra resultatmodell og samles i en ny  modell. Modellen skal gjøres tilgjengelig for oppdragsgiver og benyttes til visualisert kontroll av «som bygget” status på prosjektet.
-Obs! Enkelte avvik utenfor toleransekrav kan prosjekterende vurdere som ”akseptabel for Som Bygget modell”. I dette tilfelle revideres ikke modellen. Bruk av akseptabel avvik skal ikke redusere kvaliteten på som bygget modellen iht. videre bruk i driftsfase eller fremtidig omprosjektering.
-  * Som bygget innmålinger av nye eller ferdig bygde objekter uten plandata, benyttes av prosjekterende til å lage nye 3D "som bygget"-objekter i modellen.
-  * Innmåling av eksisterende anlegg. Oppdragsgiveren og prosjekterende blir enige om hva som evt. skal modelleres.
-Dersom «som bygget” målinger medfører endringer som har betydning for den videre byggingen, skal originalmodellen revideres og sendes ut som planendring.
-===== Oppgradering til «som bygget» modell =====
-Prosjekterende skal etter tilbakemelding fra entreprenør oppgradere følgende modeller: resultat-, visnings-, samordnings- og kildemodell til «som bygget» status.
-  * All oppdatering skjer med entreprenørens egne målinger og geometrisk kvalitetskontroll som grunnlag. Ved behov for supplerende målinger eller korrigering av entreprenørens prosedyrer for leveranse bestilles dette gjennom oppdragsgiver.
-  * Prosjekterende skal fortløpende oppgradere alle resultatmodeller til «som bygget» status i samsvar med entreprenørens fremdrift og leveranse av innmålinger.
-  * Basert på entreprenørens innmålingsdata skal alle eventuelle prosjekterte 2D-objekter oppgraderes til 3D.
-===== Tegningsleveranser =====
-Det er et mål å begrense leveransen av tegninger til det som er gitt som tekniske krav til dokumentasjon og det som er nødvendig for å dokumentere funksjon og kravoppnåelse.
-Det er utarbeidet en retningsgivende tabell over hva som bør leveres. Prosjektet må avklare behov for andre tegninger ut fra prosjektets karakter og særegenheter med prosjektet.
-{{ fag:felles:tegningsleveranse.pdf |Tegninger som skal leveres i tillegg til modell}}
-===== Tegningstyper =====
-Tegninger som skal utarbeides vil variere fra prosjekt og prosjekteringsfase. Utgangspunktet er at
-alle tegninger genereres ut fra planmodellen slik at grensesnittene mellom tegningene er ivaretatt.
-Med resultatfilen forstås tegninger som er satt sammen av en eller flere temafiler og/eller andre filer
-(som xref). Alle resultatfilene skal være hentet fra de samme xrefene som er vist i
-samordningsmodellen.
-Resultatfilen(e) skal ha filnavn som gjenspeiler tegningsnummeret(ene). Filnavnet skal kun
-inneholde tegningsnummer, ikke revisjonsnummer. Ved filformat pdf av tegningen skal denne
-inneholde revisjonsnummer.
-===== Regler for navn på lag =====
-Fagkode skal være første del av navnet på laget. Deretter skal navnet kategoriseres og detaljeres
-avhengig av fag og objekttype iht. tabellene på de neste sidene. Alle ”TEMA” skal refereres til fag
-Oppbygging av navn på lag i temafiler:
-* TEMA_KATEGORI_DETALJ
-* _TEMA og _KATEGORI (som angitt i tabellene under) skal ikke endres.
-Ved behov kan det suppleres med ytterligere _KATEGORI. Ved behov for flere DETALJER kan
-dette spesifiseres i hvert enkelt prosjekt.
-Automatisk genererte lag skal beholde sine navn. Dette gjelder objekter laget iht. NS3451
-bygningsdelstabellen o.l. Krav til navnsetting gjelder kun lag som blir manuelt navnsatt.
-^ TEMA     ^ Beskrivelse                                                                                   ^
-| JBT      | Samlebetegnelse på jernbanetekniske lag på tegingen.                                          |
-| JBTEL    | Jernbanetekniske lavspenningsanlegg (NS 3451 (ELI) og NS 8351 benyttes der dette er naturlig  |
-| JBTEH    | Jernbanetekniske høyspenningsanlegg (50Hz høyspenningsanlegg - ikke KL/banestrøm)             |
-| JBTJORD  | Jernbanetekniske jordingsanlegg                                                               |
-| JBTKL    | Kontaktledningsanlegg                                                                         |
-| JBTEF    | Banestrømsforsyningsanlegg                                                                    |
-| JBTOB    | Overbygning                                                                                   |
-| JBTTE    | Teleanlegg                                                                                    |
-| JBTSI    | Signalanlegg                                                                                  |
-//Tabell viser koder for navnsetting av tema i lagnavn//
-^                       ^                                                                                              ^
-| JBTEL_EKS             | Eksisterende anlegg/objekt kan påsettes $EKS etter fagnavn. Her et eksempel for lavspenning  |
-| JBTEL_PROSJ           | Viser en prosjektert løsning for teleanlegg                                                  |
-| JBTEL_ALT1            | Viser ulike alternativer for teleanlegg  (her alternativ 1)                                  |
-| JTOB_FASE10_SPV2_SSS  | Viser fase 10 for en sporveksel 2 med basis i stokkskinneskjøten.                            |
-//Tabell som viser  eksempler på bruk av lagnavn//
-===== Modeller =====
-Informasjon/påtegning:
-  * Koordinatsystem: - for eksempel: "Horisontalt: EUREF89 / NTM Sone 10, Vertikalt:NN2000"
-  * Kildehenvisning (navn på eier/rettighetshaver for kartdata) - for eksempel: "Kilde: Geovekst", Kilde "Oslo kommune"
-Eksempel: her vil det kommet et eksempel
-===== Tegninger =====
-Kilometreringen skal være økende fra venstre mot høyre.
-Informasjon i tittelfeltet:
-  * Målestokk: Ta med hvilket arkformat målestokken refererer til (A1). Mange tegninger blir opp- eller nedskalert ved kopiering
-  * Tegningsnavn skal følge fagkode gitt i **{{ :fag:felles:sty-605016_001_001.pdf |STY-605016}}** og [[fag:felles:fagkoder|Navngivning av prosjekteringsdokumenter]].
-  * Revisjon: Førsteutkastene av en tegning får revisjon 00, 01, 02, osv. Første offisielle utgave starter revisjonen på 00 igjen, og får samtidig tillagt bokstaven A (00A).
-Alle tidligere utgaver fjernes fra revisjonsfeltet. Neste revisjon blir 01A, 02A, osv. Bokstaven A gjelder for konsept /løsningsforslag (utredning, hovedplan, detaljplan og byggeplan). Tegninger som utarbeides for tilbudsgrunnlag får bokstaven B (B-revisjon). Arbeidsbeskrivelse og arbeidstegninger får revisjonsbokstav C (C-revisjon).
-Det finnes i tillegg egne bestemmelser for hvilke opplysninger som skal angis på plankart som er utarbeidet etter plan- og bygningsloven, se  Veileder til kart- og planforskriften og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister.
-Annen informasjon/påtegninger:
-  * Nordpil (gjerne i nærheten av tittelfeltet slik at det kommer på forsiden ved bretting av tegningen)
-  * Rutenett og/eller målestokklinjal
-  * Koordinatsystem: - for eksempel: "Horisontalt: EUREF89 / NTM Sone 10, Vertikalt:NN2000"
-  * Kildehenvisning (navn på eier/rettighetshaver for kartdata) - for eksempel: "Kilde: Geovekst", Kilde "Oslo kommune"
-===== Kvalitetsikring =====
-Alle fagmodeller og tegninger skal oppdateres samtidig.
-Prosjekterende skal gjennomgå prosedyrene for å kvalitetssikre innholdet. Om det ikke er avtalt andre kvalitetssikringsmetoder så skal underliggende punkter benyttes:
-  * Utarbeide kontrollplan etter [[https://www.banenor.no/elkraft/veileder/STY-600189.pdf|STY-600189 Instruks for utarbeidelse av kontrollplan]]
-  * Bruk av faglige sjekklister
-  * Tverrfaglig gjennomgang av modell og tegningsproduksjon
-  * Samtidig revisjon, levering og publisering av resultatmodeller og tegninger
-  * Gjennomgang og signering av arbeidet sammen med kontrollerende og godkjennende på digitale leveranser. Signatur /elektronisk signatur påføres versjonshåndteringstabell.
-  * Det må ikke gjøres endringer i modellen etter at prosjektet har gitt den status godkjent
-  * Gjennomføringen av kvalitetssikringen skal dokumenteres og følge prosjektet
-===== Godkjenning av modeller og tegninger =====
-Alle modeller og tegninger skal kontrolleres og godkjennes før leveranse som beskrevet i prosjektets PDP og krav til egenkontroll.
-Dette må fremkomme i leveransen.
-Leveransen skal aksepteres av mottaker før disse anses som levert.
+XX er fritekst