Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

--- digitalplan:hensikt [2020/03/06 12:37] – [Gjennomgående struktur fra Idefase til driftsituasjon] stun
+++ digitalplan:hensikt [2022/01/05 08:44] (nåværende versjon) – [Tabell] stun
@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 Rev. 08
-====== HENSIKT OG OMFANG ======
-Håndbok Digital planlegging benyttes for teknisk prosjektering av Bane NORs jernbaneanlegg. Hensikten er å sikre en enhetlig digital planlegging, sikre at planer utarbeides på grunnlag av oppdatert og nødvendige grunnlagsdata, tilrettelegging for bruken av ulike programverktøy, og at planer og løsninger kan overføres, dokumenteres og arkiveres. Data som planlegges skal kunne videreformidles til andre aktører og til utførende enhet og inngå i sluttdokumentasjonen av anlegget.
-Hensikten er å sikre enhetlig digitalt planlegging, sikre at planer utarbeides på grunnlag av oppdaterte og nødvendige grunnlagsdata og at planer sikkerhetskopieres og arkiveres. Innholdet gjelder for alle som utarbeider med slike planer til prosjektet.
-En modell skal i tillegg til plassering av prosjekteringen i planet definere høyder, og danne grunnlaget for en tredimensjonal visualisert gjengivelse av anlegget.  Prosjekteringen er mer omfattende, men kan ha en rekke fordeler:
-  * En felles plattform for all prosjektering. Skaper større forståelse og respekt for hverandres fag, og gir grunnlag for samhandling og kompromissløsninger.
-  * Lettere å avdekke konflikter og problemer som kan oppstå under gjennomføring og bygging av anlegget. Synliggjør areal og volumbehov i prosjektet, og evt. kollisjoner av objekter, under prosjekteringsfasen. Reduserer behovet for endringer og omprosjektering i byggefasen.
-  * Høyere kvalitet og større nøyaktighet av det som prosjekteres. Prosjekterende må legge mer detaljer og nøyaktighet inn i prosjekteringen slik at modellen blir seende ut mest mulig realistisk. Feil i prosjekteringen kommer tydelig frem. Bedre prosjekteringsgrunnlag kommer utførende entreprenør til gode som slipper å gjøre tilpassinger på stedet.
-  * Siktkrav og det visuelle inntrykk blir simulert. Gir mulighet for at prosjekterende og evt. arkitekter kan utforme anlegget på en visuell best mulig måte for de reisende og for å skape et enhetlig og gjennomtenkt driftsmiljø.
-  * Entreprenøren får mer informasjon som bedrer beregningsgrunnlaget for prissetting av oppdraget. Letter muligheten til å sjekke data i tilbudsdokumentasjonen og simulere driften av anlegget. Mer informasjon skaper større tillit mellom byggherre og entreprenør og man hindrer tillegg som følge av usikkerhet og misforståelser.
-  * Entreprenør får mer data til gjennomføring og bygging.  Data fra modellen kan benyttes direkte på byggeplassen der alle prosjekteringsdata ligger tilgjengelig og lett å sette ut i marka.
-  * Modellen er grunnlaget for økt dokumentasjon og kontroll av det ferdige anlegget, og danner ekstra informasjon i en sluttdokumentasjon.
-  * Gir mulighet for å synliggjøre hva tiltaket går ut på til publikum, grunneier og de som skal godkjenne og vedta planene.
-Dette dokumentet er en felles standard for produksjon av tegninger og modeller for Bane NOR. Her legges retningslinjer for ensartet oppbygging av katalogstruktur og retningslinjer for fil- og lagnavnsetting samt oppbygging av digitale tegninger.
 ====== Definisjoner ======
-|Prosjekt   |Prosjekt kan kjennetegnes ved at det er en unik oppgave, har klare mål, er tverrfaglig, har en prosjekteier, har klare tids- og kostnadsrammer og stiller store krav til samarbeid og koordinering.                    |
-|Tegning   |Beskrivelse av en leveranse av ulike planer, funksjonsbeskrivende skjematiske eller geografiske planer, som verken har høyder eller volum   |
-|3D-modell   |Beskrivelse av en leveranse som beskriver planer med høyder, i volum eller i rommet, der alle data, objekter og elementer også er angitt med en representativ høyde (x, y og z koordinater).   |
-|Volumobjekt   |Elementer i modellen som er vist med objekter som har høyde bredde og dybde, og et bestemt referansepunkt, med evt. metadata.    |
-|Grunnlagsdata   |En modell som viser eksisterende situasjon av de grunnlagsdata som er innhentet. Denne modellen er normalt grunnlaget for prosjekteringen.    |
-|Fagmodell   |En del av en modell som inneholder resultatet fra et fag eller deltakende gruppe i prosjektet. Den inneholder bare det fagspesifikke innholdet, men har en felles referanser inn i et helhetlig prosjekt.   |
-|Samordningsmodell   | En modell som kobler alle fagmodellene og grunnlagsmodellene til en felles modell. Den viser alle modellene samlet hvor man kan se og sammenlikne hele prosjektet samlet, og er grunnlaget for øvrige visningsmodeller og resultatmodeller.    |
-|Visningsmodell   |Samordningsmodell som er tilpasset presentasjoner i ulike fora som prosjekteringsmøter, offentlige samlinger, godkjenning og høringsrunder. Visualiseringsmodellen inneholder genererte definerte overflater som gir et virkelighetsinntrykk og som tillater at man beveger seg i modellen.   |
-|Tilbudsmodell   |En redigert samordningsmodell som er tilpasset til en utsendelse av en tilbudsforespørsel. Modellen beskriver hele prosjektet med mulighet for å beskrive gjennomføring, beregne mengder og plasseringer.   |
-|Byggemodell   |En revidert samordningsmodell som beskriver byggeprosjektet, med tilstrekkelig innhold av stikningsdata, maskinstyringsdata og referansedata, for å bygge. Ved behov revideres og klargjøres modellen for regelmessig utsendelse til entreprenør. Modellen gir grunnlag for å beregne avvik, fremdrift- og rapporteringsdata.   |
-|Som bygget modell   |En redigert samordningsmodell som er justert med de godkjente endringer som er gjort i byggefasen. Modellen inngår som del av FDV dokumentasjon.   |
-|BIM   |BIM (Building Information Model) er en måte vise digitalisert informasjon på, som innebærer at man kan utvikle samhandlingen i planlegging, bygge- og driftsprosessene på nye måter. Her skjer alle endringer koordinert og alle involverte kan hente ut den informasjonen de trenger (Ref.: Statsbygg)   |
-|ICE/Samtidig prosjektering   |Integrated Concurrent Engineering (ICE), eller samtidig prosjektering, som er et begrep på en prosjekteringsmetode der ressursene i prosjektet sitter samlet over en konsentrert tidsperiode for å gjennomføre hele planprosessen.   |
-|   |   |
-|   |   |
-====== Virkeområder og prosess ======
-Denne håndboken gjelder for alle digitale plan- og prosjekteringsarbeider som skal utføres for Bane
-NOR. Den omfatter både prosjektering med tradisjonelle papirtegninger og prosjektering med 3D
-modeller. Her omtales retningslinjer for å utføre ensartet oppbygging av oppbyggingen av digitale
-tegninger. Håndboken vil gi en felles beskrivelse for metoder og løsninger til den tekniske
-planleggingen skal gjøres i prosjekteringen.
-Større prosjekter har behov for å gjøre tilpasninger utover håndboka, og det bør i de tilfelles lages et
-avtaledokument for prosjektet. Beste praksis viser et eksempel på et slikt avtaledokument med
-forslag til de temaer det kan være nødvendig å avklare for prosjektet.
-Det kan være aktuelt å prosjektere modellbasert helt fra tidligste planfase, men det er viktig å
-vurdere hvilke grunnlagsmodeller og fagmodeller som er nødvendig iht. planfasen og
-detaljeringsgraden i de ulike fagmodellene.
-===== Gjennomgående struktur fra Idefase til driftsituasjon =====
-  * Bruk av data fra tidligere tilgjengelig dokumentasjon, med evt. tidsmessige oppdateringer og korreksjoner til dagens situasjon, er nødvendig for å sikre et grensesnitt mot det eksisterende anlegget, og for å sikre at ny planlegging og prosjektering inneholder alle tilgjengelige opplysninger som er gitt fra eksisterende infrastruktur.
-  * Planen gir grunnlag for en god beskrivelse og plassering til at byggingen kan foregå på en optimal måte.
-  * Etter bygging er det viktig at anlegget beskrives for en fremtidig driftsituasjon, og at prosjektet medvirker til dette.
-{{:digitalplan:hdp_fig3_1.jpg?direct&400|}}
-  * Bruk av data fra tidligere tilgjengelig dokumentasjon, med evt. tidsmessige oppdateringer og korreksjoner til dagens situasjon, er nødvendig for å sikre et grensesnitt mot det eksisterende anlegget, og for å sikre at ny planlegging og prosjektering inneholder alle tilgjengelige opplysninger som er gitt fra eksisterende infrastruktur.
-  * Planen gir grunnlag for en god beskrivelse og plassering til at byggingen kan foregå på en optimal måte.
-  * Etter bygging er det viktig at anlegget beskrives for en fremtidig driftsituasjon, og at prosjektet medvirker til dette.
-Flyten av data gjennom de ulike prosjektfasene
-===== Gjennomføring etter prosjektmodell =====
-Håndboka følger prosjektmodellens gjennomføringsmetodikk for investeringsprosjekter.  Prosjektene blir bestilt gjennom avtaler mellom Jernbanedirektoratet og Bane NOR.
-  * K02 Avtaler om utredninger mv
-  * K03 Avtaler om planlegging og prosjektering
-  * K04 Avtaler om bygging
-Det er utarbeidet 2 typer prosjektmodeller:
-  * Prosjekter med kostnad over 1 milliard kroner- store prosjekter
-  * Prosjekter med kostnad mellom 50 millioner og 1 milliard kroner-Infrastrukturprosjekter
-  * Prosjekter under 50 mill. kroner kan gjennomføres etter en forenklet prosess.
-For å synliggjøre gjennomføringen av prosjektet er det utviklet en prosessmodell. Denne synliggjør fasene oppstart, planlegging, gjennomføre og avslutning.
-{{:planfaser:prosjektmodell_storeprosjekter.png?direct&800|}}
-Både tegninger og modeller utgjør en viktig del av en beskrivelse som danner grunnlaget for beslutning for å gå videre i de ulike fasene.
-Kravet til innhold, kvalitet og nøyaktighet vil variere i forhold til planfase og tiltakets karakter.
-Hensikten med leveransen til en planfase er altså at den beskriver tilstrekkelig det som må til for å få aksept og vedtak for å kunne gå videre i prosjekteringen.
-Et viktig prinsipp for en å kunne bedømme om plangrunnlaget er godt nok, er om det inneholder
-tilstrekkelig med elementer, detaljer og plassering for å kunne si at prosjektet er gjennomførbart.
-Prosjekteringen av et jernbaneanlegg er komplisert, da det innebærer integrering og koordinering av
-mange ulike faktorer.
-==== Oppstartsfasen ====
-Denne fasen har til hensikt at de berørte divisjoner i Bane NOR definerer føringer, strategisk retning og rammer for påfølgende fase og hele prosjektet.
-==== Planleggingsfasen ====
-Fasen er delt inn i ulike leveransefaser med tre viktige beslutningspunkter i prosjekteierstyringen, B2 Valgt løsning, B3 Designfrys og B4 Investeringsbeslutning. Ved oppstart av fasen skal det velges strategi for den offentlige planprosessen
-==== Gjennomføringsfasen ====
-Består av alle aktiviteter som kommer etter investeringsbeslutning. I hovedsak vil dette være kontraktinngåelse, detaljprosjektering ved totalentrepriser og selve byggearbeidet, men hvor også testing, godkjenning og dokumentasjon inngår i fasen.
-==== Avslutningsfasen ====
-Det er en egen fase for å sikre at prosjektene har fått overlevert alt av FDV-dokumentasjon og annen sluttdokumentasjon til Infrastrukturdivisjonen.
-Håndboka følger Bane NORs Prosjektmodell for prosjektering. Denne modellen er en viktig del av gjennomføringen av
-prosjektene og er innarbeidet i styringssystemet i Bane NOR.
-  * Utredningsfasen har som formål å etablere et overordnet strategisk grunnlag for videre planlegging. Og gjennom konseptvalg danne et grunnlag for et mer detaljert løsningsforslag.
-  * Planleggingsfasen er grunnlaget for et løsningsvalg og investeringsbeslutning. Den er en koordinering mellom jernbanetekniske planer og offentlige planer.
-  * Byggefasen med formål å danne et kontraktsgrunnlag en byggebeskrivelse, og en sluttdokumentasjon.
+^ Forkortelse / Uttrykk  ^ Beskrivelse / definisjoner                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                               ^
+| Grunnlagsdata          | Alle data som er grunnlag for et prosjekt, ofte brukt som betegnelse på ulike kartkilder.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                |
+| BIM                    | BIM; BygningsInformasjonsModell er en integrert metode for bedre administrasjon av data og informasjonsflyt ved å digitalisere et jernbaneanlegg gjennom hele livssyklusen. BIM er både en modell og en arbeidsmetodikk, og skal være sentral i alle prosjektets aktiviteter og samarbeide mellom alle parter i prosjektet. Dette inkluderer informasjonsutveksling basert på åpne standarder og modellbaserte arbeidsprosesser for bedre kvalitet, kommunikasjon og håndtering av data og informasjon.  |
+| BIM modeller           | I dette dokumentet er BIM modeller brukt som samlebetegnelse for grunnlags- og fagmodeller                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                               |
+| Grunnlagsmodeller      | Modeller som beskriver eksisterende situasjon - terreng, grunnforhold, objekter og definerte områder eller steder.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                       |
+| Fagmodeller            | Modeller som beskriver det som skal bygges. Hvert fag har hver sin modell(er) som inneholder bare fagspesifikke elementer.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                               |
+| Samordningsmodell      | En modell som er koblet til alle fagmodellene og grunnlagsmodell, kartdata og tekniske data.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                             |
+| Visningsmodell         | Samordningsmodell som er tilpasset bruk som presentasjoner i ulike fora som prosjekteringsmøter, offentlige samlinger, godkjenning og høringsrunder etc. Visualiseringsmodellen inneholder genererte definerte overflater/teksturer som gir modellen et virkelighetsinntrykk og som tillater at man beveger seg i modellen.                                                                                                                                                                              |