digitalplan:hensikt
Forskjeller
Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.
Begge sider forrige revisjonForrige revisjonNeste revisjon | Forrige revisjon | ||
digitalplan:hensikt [2020/02/20 11:34] – [Gjennomgående struktur fra Idefase til driftsituasjon] stun | digitalplan:hensikt [2022/01/05 08:44] (nåværende versjon) – [Tabell] stun | ||
---|---|---|---|
Linje 1: | Linje 1: | ||
Rev. 08 | Rev. 08 | ||
- | ====== HENSIKT OG OMFANG ====== | ||
- | Håndbok Digital planlegging benyttes for teknisk prosjektering av Bane NORs jernbaneanlegg. Hensikten er å sikre en enhetlig digital planlegging, | ||
- | Hensikten er å sikre enhetlig digitalt planlegging, | ||
- | |||
- | Dette dokumentet er en felles standard for produksjon av tegninger og modeller for Bane NOR. Her legges retningslinjer for ensartet oppbygging av katalogstruktur og retningslinjer for fil- og lagnavnsetting samt oppbygging av digitale tegninger. | ||
====== Definisjoner ====== | ====== Definisjoner ====== | ||
- | |Prosjekt | ||
- | |Tegning | ||
- | |3D-modell | ||
- | |Volumobjekt | ||
- | |Grunnlagsdata | ||
- | |Fagmodell | ||
- | |Samordningsmodell | ||
- | |Visningsmodell | ||
- | |Tilbudsmodell | ||
- | |Byggemodell | ||
- | |Som bygget modell | ||
- | |BIM |BIM (Building Information Model) er en måte vise digitalisert informasjon på, som innebærer at man kan utvikle samhandlingen i planlegging, | ||
- | |ICE/ | ||
- | | | ||
- | | | ||
- | |||
- | ====== Virkeområder og prosess ====== | ||
- | |||
- | Denne håndboken gjelder for alle digitale plan- og prosjekteringsarbeider som skal utføres for Bane | ||
- | NOR. Den omfatter både prosjektering med tradisjonelle papirtegninger og prosjektering med 3D | ||
- | modeller. Her omtales retningslinjer for å utføre ensartet oppbygging av oppbyggingen av digitale | ||
- | tegninger. Håndboken vil gi en felles beskrivelse for metoder og løsninger til den tekniske | ||
- | planleggingen skal gjøres i prosjekteringen. | ||
- | |||
- | Større prosjekter har behov for å gjøre tilpasninger utover håndboka, og det bør i de tilfelles lages et | ||
- | avtaledokument for prosjektet. Beste praksis viser et eksempel på et slikt avtaledokument med | ||
- | forslag til de temaer det kan være nødvendig å avklare for prosjektet. | ||
- | |||
- | Det kan være aktuelt å prosjektere modellbasert helt fra tidligste planfase, men det er viktig å | ||
- | vurdere hvilke grunnlagsmodeller og fagmodeller som er nødvendig iht. planfasen og | ||
- | detaljeringsgraden i de ulike fagmodellene. | ||
- | |||
- | |||
- | ===== Gjennomgående struktur fra Idefase til driftsituasjon ===== | ||
- | * Bruk av data fra tidligere tilgjengelig dokumentasjon, | ||
- | * Planen gir grunnlag for en god beskrivelse og plassering til at byggingen kan foregå på en optimal måte. | ||
- | * Etter bygging er det viktig at anlegget beskrives for en fremtidig driftsituasjon, | ||
- | |||
- | {{: | ||
- | * Bruk av data fra tidligere tilgjengelig dokumentasjon, | ||
- | * Planen gir grunnlag for en god beskrivelse og plassering til at byggingen kan foregå på en optimal måte. | ||
- | * Etter bygging er det viktig at anlegget beskrives for en fremtidig driftsituasjon, | ||
- | |||
- | |||
- | Figur 3.1 Flyten av data gjennom de ulike prosjektfasene | ||
- | |||
- | |||
- | ===== Gjennomføring etter prosjektmodell ===== | ||
- | |||
- | For å synliggjøre gjennomføringen av prosjektet er det utviklet en prosessmodell. Denne synliggjør fasene oppstart, planlegging, | ||
- | |||
- | {{: | ||
- | |||
- | Både tegninger og modeller utgjør en viktig del av en beskrivelse som danner grunnlaget for besluttning for å gå videre i de ulike fasene. | ||
- | Kravet til innhold, kvalitet og nøyaktighet vil variere i forhold til planfase og tiltakets karakter. | ||
- | Hensikten med leveransen til en planfase er altså at den beskriver tilstrekkelig det som må til for å få aksept og vedtak for å kunne gå videre i prosjekteringen. | ||
- | |||
- | Et viktig prinsipp for en å kunne bedømme om plangrunnlaget er godt nok, er om det inneholder | ||
- | tilstrekkelig med elementer, detaljer og plassering for å kunne si at prosjektet er gjennomførbart. | ||
- | Prosjekteringen av et jernbaneanlegg er komplisert, da det innebærer integrering og koordinering av | ||
- | mange ulike faktorer. | ||
- | |||
- | ==== Oppstartsfasen ==== | ||
- | |||
- | Denne fasen har til hensikt at de berørte divisjoner i Bane NOR definerer føringer, strategisk retning og rammer for påfølgende fase og hele prosjektet. | ||
- | |||
- | ==== Planleggingsfasen ==== | ||
- | Fasen er delt inn i ulike leveransefaser med tre viktige beslutningspunkter i prosjekteierstyringen, | ||
- | |||
- | ==== Gjennomføringsfasen ==== | ||
- | Består av alle aktiviteter som kommer etter investeringsbeslutning. I hovedsak vil dette være kontraktinngåelse, | ||
- | |||
- | ==== Avsluttningsfasen ==== | ||
- | Det er en egen fase for å sikre at prosjektene har fått overlevert alt av FDV-dokumentasjon og annen sluttdokumentasjon til Infrastrukturdivisjonen. | ||
- | |||
- | Håndboka følger en etablert prosess for prosjektering, | ||
- | (Utredning, Planlegging og Bygging). Denne prosessen er en viktig del av gjennomføringen av | ||
- | prosjektene og er innarbeidet i styringssystemet i Bane NOR. | ||
- | |||
- | * Utredningsfasen har som formål å etablere et overordnet strategisk grunnlag for videre planlegging. Og gjennom konseptvalg danne et grunnlag for et mer detaljert løsningsforslag. | ||
- | * Planleggingsfasen er grunnlaget for et løsningsvalg og investeringsbeslutning. Den er en koordinering mellom jernbanetekniske planer og offentlige planer. | ||
- | * Byggefasen med formål å danne et kontraktsgrunnlag en byggebeskrivelse, | ||
- | |||
- | |||
- | |||
- | ===== Samordning ===== | ||
- | |||
- | Det er en viktig sammenheng mellom grunnlagsdata, | ||
- | danner til sammen en tverrfaglig plan, eller en samordningsmodell. | ||
- | For å få til denne tverrfaglige plattformen mellom de ulike fagene så bør prosjekteringen gjøres på | ||
- | en modellbasis der alle fag får et grensesnitt inn mot en samordnet modell. | ||
- | |||
- | Samordningsmodellen viser en oppdatert samling av de faglige modellene og grunnlagsdata, | ||
- | innbyrdes riktig plassering av alle elementer og objekter som til en hver tid er prosjektert. | ||
- | |||
- | En slik tverrfaglig samordningsmodell har fordeler med: | ||
- | * Større forståelse og respekt for hverandres fag og begrensninger. | ||
- | * Sørge for at arealutnyttelsen blir optimal og at forskjellige elementer ikke blir plassert i konflikt med hverandre. | ||
- | * Sikre muligheten for at prosjektet er realistisk og gjennomførbart. | ||
- | * Danne en felles plattform for tverrfaglig samarbeid på prosjekteringsmøter | ||
- | |||
- | Hvorledes resultatet av en slik samarbeidsmodell skal benyttes kan variere fra prosjekt til prosjekt, ut fra prosjektets størrelse, kompleksitet, | ||
- | |||
- | En modell fungerer bare når det er de siste oppdaterte data som er tatt inn i modellen. Det betyr at dataflyten i prosjektet er viktig, uavhengig av hvem som prosjekterer eller hvilke programmer som benyttes til prosjekteringen. Overføringen av data må være koordinert i et lesbart format som sikrer kvaliteten og riktigheten av dataene. Hvordan dette skal gjennomføres må være avtalt på forhånd gjennom kontrakter, avtaler og retningslinjer. | ||
- | |||
- | ===== Krav til programverktøy ===== | ||
- | |||
- | Etablering av en modell som skal integreres med andre modeller, betinger bruk av et dataverktøy som imøtekommer dette. Det skal benyttes et anerkjent verktøy for prosjektering som tilfredsstiller gitte krav: | ||
- | * Programmet og funksjoner skal på forhånd være testet og utprøvd. Beregninger som programmet utfører skal være kvalitetssikret og være dokumentert ut fra gjeldende IKT-standarder. | ||
- | * Kvalitet: Nøyaktigheten i prosjekteringen skal tilfredsstille kravene til inngangsdata. | ||
- | * Flyttbarhet: | ||
- | * Struktur av innhold: Programmet må kunne lese alle formater som skal benyttes i prosjektet fra alle aktører, uten fordreielse eller at data faller ut. | ||
- | * Overføringsformat: | ||
- | * Leveranser av stikningsdata skal være i et kjent format - Land-XML eller KOF. | ||
- | * Det skal kunne utarbeides tegninger og utsnitt av deler og hele modellen som snitt eller i plan etter gitte tegneregler. | ||
- | * Det skal kunne genereres volum- og masseberegninger av modellen. | ||
- | * Modellen skal kunne brukes til byggekontroll ved sammenlikning av volummodell og innmålte data av utført byggeaktivitet. | ||
- | * Det skal kunne genereres sluttdokumentasjon av modellen og tilhørende data. | ||
- | * Objekter i modellen bør kunne være bærer av informasjon i form av metadata for beskrivelse av egenskaper, plassering, datoer, driftsinstrukser, | ||
- | |||
- | Ved manglende dokumentasjon eller oppfyllelse av disse kravene kan rådgivers leveranse sees som mangelfull og ikke levert. | ||
+ | ^ Forkortelse / Uttrykk | ||
+ | | Grunnlagsdata | ||
+ | | BIM | BIM; BygningsInformasjonsModell er en integrert metode for bedre administrasjon av data og informasjonsflyt ved å digitalisere et jernbaneanlegg gjennom hele livssyklusen. BIM er både en modell og en arbeidsmetodikk, | ||
+ | | BIM modeller | ||
+ | | Grunnlagsmodeller | ||
+ | | Fagmodeller | ||
+ | | Samordningsmodell | ||
+ | | Visningsmodell | ||
digitalplan/hensikt.1582198467.txt.gz · Sist endret: 2020/02/20 11:34 av stun