Dette er et redigert utdrag av prosedyren STY-600466 Kostnadsestimering av prosjekter. Ved avvik er det prosedyren som er gjeldende.
Kostnadsestimering er å fastslå den sannsynlige kostnaden eller verdien av noe basert på tilgjengelig informasjon. Prosjektleder har det overordnede ansvaret for at det utarbeides et kostnadsestimat for prosjektet. Selve estimeringsprosessen skal ledes av en som har kompetanse om estimering og god bransjeerfaring. Prosjektets basisestimat skal oppdateres kontinuerlig fra oppstart frem til kontrahering basert på tilgjengelig informasjon og til enhver tid reflektere beskrevet omfang og løsninger.
Kostnadsestimering er en systematisk tilnærming bestående av flere prosesser.
I oppstartfasen skal kostnadsestimatet:
I gjennomføringsfasen skal kostnadsestimatet fungere som basis for kostnadsoppfølging. Etter prosjektavslutning skal kostnadsestimatet benyttes til å evaluere prosjektet og entrepriser skal avsluttes med å registrere «som-bygget» kostnader og mengder inn i nøkkeltallsdatabasen.
En forutsetning for kostnadsestimering er å forstå prosjektet, herunder fysiske karakteristika, grensesnitt til andre prosjekter m.m. For å etablere et mest mulig realistisk estimat er det viktig med en god prosjektbeskrivelse. Dette er vesentlig for å verifisere at:
Dokumenter antagelser, forutsetninger og særskilte avgrensninger Kostnadsestimator skal dokumentere hva kostnadsestimatet baseres på av:
Disse skal være omforent med prosjektstyringsansvarlig og prosjektleder. Eksempler som vurderes kan være relatert til:
Enkelte elementer som er utenfor prosjektets mulighet til påvirkning og kontroll skal ikke vurderes, men hvilke forutsetninger som er lagt til grunn skal beskrives:
Bane NOR følger Finansdepartementets veileder for kostnadsestimering og retningslinjer fra AACEI som gjelder klassifisering av estimater for å skille prosjektene i forhold til modenhet. Det er viktig å være klar over at et mer detaljert kostnadsestimat ikke nødvendigvis betyr et mer eksakt eller bedre kostnadsestimat. Dette innebærer at kostnadsestimat på detaljnivå ikke skal foregå før prosjektet er modent og løsningen er godt definert. Valg av estimatklasse skal baseres på hvor nøyaktig prosjektet er definert.
Estimatklasse | Definisjonsgrad | Bruksområde | Metodikk | Forventet nøyaktighet |
---|---|---|---|---|
Klasse 5 | 0 % til 2 % | Screening eller mulighetsstudie NTP strategiske utredning/mulighetsstudie | Analogestimering, erfaringstall, kost/mengde | L: -20% til -50% H: +30% til +100% |
Klasse 4 | 1 % til 15 % | Konseptstudie eller mulighetsstudie Flere alternativer Utredning til hovedplan | Parametrisk, erfaringstall, kost/mengde, fra flere prosjekter | L: -15% til -30% H: +20% til +50% |
Klasse 3 | 10 % til 40% | Budsjett, godkjennelse eller styring Investeringsbeslutning | Delvis detaljerte enhetspriser og mengder fra flere prosjekter | L: -5% til -15% H: +5% til +20% |
Klasse 2 | 30 % til 70 % | Styring eller tilbud/anbud Kontroll av tilbud fra leverandør | Overveiende deterministisk, detaljerte priser | L: -5% til -15% H: +5% til +20% |
Klasse 1 | 50 % til 100% | Kontrollestimat eller tilbud/anbud Ferdig gjennomført prosjekt | Deterministisk, Detaljerte priser | L: -3% til -10% H: +3% til +15% |
Definisjonsgrad: Hvor godt er prosjektet beskrevet, avgrenset og (definert) uttrykt i % av full definisjon.
Tabellen under viser hvilken klasse estimat som gjerne benyttes i de ulike planfaser.
Planfase | Estimat klasse |
---|---|
Utredning | Klasse 5 eller 4 |
Planlegging - hovedplan | Klasse 4 |
Planlegging - detaljplan | Klasse 3 |
Gjennomføring | Klasse 1 og 2 |
Fast bruk av nøkkeltallstruktur og prosjektnedbrytningsstruktur skal brukes for å sikre at hele prosjektomfanget blir tatt med i kostnadsestimatet, samtidig som det forenkler innhenting, sjekking og lagring av erfaringsdata.
For klasse 4 og klasse 5 estimater skal de viktigste kostnadselementene vises, se figuren under.
Figur 1:Estimatstruktur klasse 0 (Nøkkeltallsstruktur)
For klasse 3 estimater skal STY-600496: Mal for Prosjektnedbrytningsstruktur for estimering benyttes. Strukturen vises i Figur 2 under.
Figur 2:Estimatstruktur for klasse 2 og 3
Estimator skal sammen med prosjektstyringsansvarlig vurdere hvor langt ned i detaljeringen det er hensiktsmessig å gå for klasse 3 estimater. For klasse 3 estimater skal alle elementer defineres og prises på nederste nivå så langt dette er mulig, og hensiktsmessig. Figur 3 viser eksempel på videre nedbrytning av kostnadspost 8.1.2.
Figur 3:Prosjektnedbrytningsstruktur på detaljert nivå
For å kunne innhente så konkrete erfaringstall som mulig, skal det foretas en klassifisering av objektene. For klasse 4 eller 5 estimater kan man velge om man gjør en snittbetraktning for alle typer objekter eller om man vurderer hvert objekt hver for seg. For klasse 3 kostnadsestimat skal objektene klassifiseres hver for seg. Dette betyr at man skal beregne kostnadene for hvert enkelt objekt basert på brutype, tunneltype, grunnforhold, antall osv.
Tabell 1: Klassifisering av objekter/kostnadselementer
Figur 4: Skisse av estimeringsprosessen
For å kunne utarbeide gode kostnadsestimater er det viktig med en systematisk innsamling av erfaringstall. Prosjektene er ansvarlig for innsamling av kostnadsdata fra alle faser og fra alle aktører og sammenstille den i henhold til gjeldende maler.
Hovedendringer er utført ved revisjoner. Mindre endringer kan utføres ved en underrevisjon. Retting av feil og små endringer er ikke vist, men de fremkommer i Endringshistorikk.
De store endringene veilederen har gjennomgått er dokumentert her: