Siden denne objekttypen ikke skal ha funksjonell lokasjon er den ikke beskrevet i systemnedbrytningsstrukturen.
Objekttypen sporstrekning (KO-SPS) er ikke fysiske objekter, men en overordnet del av spornettet. Sporstrekningsobjekter har sin bakgrunn i behovet for å etablere en «korridorløsning» med standard lineære funksjonaliteter i Maximo. På disse lineære funksjonalitetene kan man legge vedlikeholdsprogram, planlegge og rapportere arbeid med enheter som meter og km. Dette benyttes for blant annet maskinelt sporvedlikehold som rapporterer arbeid i km utført.
Sporstrekningsobjektene skal minimum representere alle hovedspor for hele baner, uavhengig av delstrekninger og økonomi. Sporstrekningsobjektene bygger derfor på laveste og høyeste km på et sporobjekt (KO-SPO) innenfor en bane i lokasjonshierarkiet. Forlenges eller forkortes en bane må derfor dette endres i lokasjonshierarkiet på banenivå først (for eks. B19, B40 etc.)
KO-SPS har følgende grenser:
Spornettet er en topologi som er bygd opp av noder og lenker. Sporene sprer seg utover i spornettet gjennom lenker (KO-SPS bygger på KO-SPO) og deler seg i noder med sporvekselobjekter (KO-SPV). For KO-SPS så skal det gjennomgående sporet som er knyttet til hovedspor i hver ende av en sporveksel (KO-SPV) ikke avbrytes, men ses på som et sammenhengende spor. Gjelder også gjennom stasjoner. Går dermed sporvekselen fra 1 til 2 hovedspor skal det opprettes et parallelt hovedspor for samme strekning inntil det eventuelt går tilbake til enkeltspor. Det samme gjelder der det er flere enn to hovedspor.
I den norske versjonen av railML2.4nor, som er en standard (topologimodell) utarbeidet av Jernbanedirektoratet, er alle sporelementer enkeltstående objekter med en start og slutt, og noden starter alltid i begynnelsen av neste sporobjekt. Et spor begynner normalt med objektet sporstopper (KO-SST). Dette til sammen danner lenker og noder til en struktur av sammenhengende elementer.
Spornettet er bygd opp gjennom et hierarkisk mønster med tilhørighet til bane og lokasjoner. Alle sporstrekningsobjekter (KO-SPS) må minimum ha en tilhørighet til lokasjonstype bane, sportype og fra-/til-km.
| Sportype | Forklaring |
|---|---|
| Hovedspor | Sporet som fortrinnsvis benyttes i togfremføringen av tog i ordinær rute og forbinder stasjonene med hverandre. På stasjoner med flere alternative spor er dette det sporet som er benyttet ut fra rutetabellen og tjenesterutebøkene. Normalt er dette normalstillingen til sporvekselens drivmaskiner slik det er definert i sikringsanlegget. |
| Høyre hovedspor | Høyre spor på dobbeltsporet strekning for kjøring i stigende kilometer. |
| Venstre hovedspor | Venstre spor på dobbeltsporet strekning for kjøring i stigende kilometer. |
| Overkjøringsspor | Spor som brukes som overkjøringsspor mellom to sporveksler mellom to hovedspor. |
| Togspor | Alternativ togvei på stasjoner med flere enn ett spor. Sporet er en del av rutenettet og benyttes i togfremføringen når hovedsporet er belagt f.eks. ved kryssing av tog. For stasjoner med flere togspor gis disse en prioritert rekkefølge ut fra hvordan togtrafikken er satt opp i rutetabellen. Sikringsanlegget har normalt definert prioriteringen til de ulike togsporene gjennom normalstillingen til sporvekslene. |
| Øvrige spor | Spor på stasjoner som ikke er styrt av sikringsanlegget eller ikke vil bli benyttet i ordinær trafikk. Sporet er normalt sperret med sporsperre eller annen metode som hindrer at togmateriell kan komme ut i trafikkert spor. Normalt begynner et øvrig spor der sikringsanleggets indikering opphører, men kan i noen tilfeller trekkes ut til sporvekselen. |
| Sidespor | Benyttes for spor uten gjennomgående trafikk og som er beregnet for hensetting av togmateriell. |
Sporstrekningsobjektene er tiltenkt i fremtiden å erstatte mange av dagens objekter da de kan ha både funksjoner, spesifikasjoner og underliggende objekter etc. med km angivelser fra og til, eller underliggende utstrekningsobjekter og/eller punktobjekter. Arbeid og FV’er kan for eksempel knyttes opp mot spesifikke lineære funksjoner. For å få til dette på en god måte så kreves det at man bygger hele nettverket med lineær funksjonalitet også knyttet opp mot posisjon og kartdata. Disse dataene er derfor valgfrie, men kan benyttes løpende etter behov og videre utvikling av bruk av lineær funksjonalitet i Bane NOR sin Maximo (BaneData).
| Navn | Definisjon | Påkrevd | Type | Eksempel til tekst |
|---|---|---|---|---|
| Navn/nr | Angis først med sportype og deretter hvor sporet går med for eksempel stasjonsnavn fra og til og eventuelt Bane nr som inngår i strekningen. Hvis stasjonen ikke inngår i strekningen settes stasjonsnavnet i parenteser. | Må fylles ut | Fritekstfelt. (maks 50 tegn) | Hovedspor Høyre (Oslo S)-Eidsvoll (Bnr 0270, 0280, 0290) |
| Lineær? | Angir at objektet skal ha lineære egenskaper i Maximo | Må fylles ut | Avhukning | |
| Tilhører lokasjon | Skal angi hvilken bane sportrekningen tilhører, så kommer bane navnet automatisk frem | Må fylles ut | Forvalgsliste | B23 Gardermobanen … |
| Type | Angir type utstyr | Må fylles ut | Skal alltid være «Produksjon» | Produksjon |
| Sted | Angir hvilket domene utstyret skal tilhøre | Må fylles ut | Skal alltid være «JBVS» | JBVS |