Innholdsfortegnelse
KO-SPO Spor
Formål
For registering av objekttypen må funksjonell lokasjon for funksjonstypen registreres først. Navn/Nr og tilknytning mellom objekttyper og funksjonstypen beskrives i systemnedbrytningsstrukturen. Denne objekttypen tilhører Spor.
Objekttypen spor (KO-SPO) er ikke et fysisk objekt men en overordnet del av spornettet. Alle andre objekter må ha en tilhørighet til sporobjektet med «sportype» og «spornummer». Objektet beskriver sammenhenger og innhold i dataene. Sporobjektene danner nettverket i spornettet og er grunnlaget for alle andre objekter. Det ble opprettet for å kunne registrere sporfeil og for å lokalisere andre objekter langs sporet.
Spornettet
KO-SPO har følgende alternative grenser:
- Sporveksel – stokkskinneskjøt
- Innkjørhovedsignal
- Sporstopper
Spornettet er en topologi som er bygd opp av noder og lenker. Sporene sprer seg utover i spornettet gjennom lenker (KO-SPO) og deler seg i noder med sporvekselobjekter (KO-SPV). I den norske versjonen av railML2.4nor, som er en standard (Topologimodell) utarbeidet av Jernbanedirektoratet, er alle sporelementer enkeltstående objekter med en start og slutt, og noden starter alltid i begynnelsen av neste sporobjekt. Et spor begynner normalt med objektet sporstopper (KO-SST). Dette til sammen danner lenker og noder til en struktur av sammenhengende elementer.
Kryssingsspor
For de SPO-objektene som benyttes i forbindelse med kryssingsspor vil oppgitt kryssingssporlengde normalt være kortere enn den totale lengden på kryssingsporet mellom de angitte grensene. Kryssingssporlengde er et eget felt i spesifikasjonen.
Sportype
Spornettet er bygd opp gjennom et hierarkisk mønster med tilhørighet til bane og lokasjoner. Alle objekter må ha en tilhørighet til lokasjon, sportype og spornummer i dette spornettet. TRASÉ er avhengig av at sporobjektene er utformet med riktig spornummer og sportype for å kunne lese data fra Maximo.
| Sportype | Forklaring |
|---|---|
| Hovedspor | Sporet som fortrinnsvis benyttes i togfremføringen av tog i ordinær rute og forbinder stasjonene med hverandre. På stasjoner med flere alternative spor er dette det sporet som er benyttet ut fra rutetabellen og tjenesterutebøkene. Normalt er dette normalstillingen til sporvekselens drivmaskinene slik det er definert i sikringsanlegget. |
| Høyre hovedspor | Høyre spor på dobbeltsporet strekning for kjøring i stigende kilometer. |
| Overkjøringsspor | Overkjøringsspor er spor mellom to togspor, eller mellom to hovedspor eller mellom hovedspor og togspor på en stasjon. Overkjøringsspor nummereres i 1000-serier (starter fra 1001, 1002, 1003, osv) med laveste nummer ved laveste km, og deretter stigende nummerering mot stigende km. På større områder kan overkjøringssporene grupperes i egne 1000-serier (1001, 2001, 3001, osv). |
| Sidespor | Benyttes for andre spor på linjen enn hovedspor og som er beregnet på skifting. |
| Togspor | Alternativ togvei på stasjoner med flere enn et spor. Sporet er en del av rutenettet og benyttes i togfremføringen når hovedsporet er belagt f.eks. ved kryssing av tog. For stasjoner med flere togspor gis disse en prioritert rekkefølge ut fra hvordan togtrafikken er satt opp i rutetabellen. Sikringsanlegget har normalt definert prioriteringen til de ulike togsporene gjennom normalstillingen til sporvekslene. |
| Venstre hovedspor | Venstre spor på dobbeltsporet strekning for kjøring i stigende kilometer. |
| Øvrige spor | Spor på stasjoner som ikke er styrt av sikringsanlegget eller ikke vil bli benyttet i ordinær trafikk. Sporet er normalt sperret med sporsperre eller annen metode som hindrer at togmateriell kan komme ut i trafikkert spor. Normalt begynner et øvrig spor der sikringsanleggets indikering opphører men kan i noen tilfeller trekkes ut til sporvekselen. |
Det finnes to alternativer for registrering av spor gjennom stasjoner, avhengig av hvilket spor som er hovedspor.
Alternativ 1:
- fra Innkjørhovedsignal A til Innkjørhovedsignal B sammenhengende
Alternativ 2:
* fra Innkjørhovedsignal A til sporveksel 1 * fra sporveksel 1 til sporveksel 2 * fra sporveksel 2 til Innkjørhovedsignal B
Ved alternativ 1 får man 1 sporobjekt mens for alternativ 2 blir det 3 sporobjekter.
Spor nummer 2 legges inn som et sporobjekt.
Underliggende sporobjekter
Alle spor skal registreres under objekttypen KO-SPO. De øvrige sportypene – SID, HEN og VST registreres i tillegg under sin egen objekttype. De blir dermed funksjonsobjekter der man angir sporets funksjon og fasiliteter som finnes ved sporet. (SID, HEN og VST kan ha tilsvarende grenser. Hensikten med disse typene er i første rekke å angi en bruksmessig lengde for togoperatører. Denne er normalt kortere enn total lengde).
| ObjekttypeID | Navn | Funksjon | Primær hensikt |
|---|---|---|---|
| KO-SPO | Spor | Et ikke fysisk hjelpeobjekt som gjelder for alle sportyper – benyttes særlig for å legge inn sporfeil og andre feil langs linjen. | På stasjon (TJN 1.11) : Hovedtogspor: Spor på en stasjon som tog benytter når sporvekslene ligger i normalstilling. Togspor: Spor på en stasjon som er beregnet for inn- og utkjøring av tog. Øvrige spor: Spor alle andre spor på stasjonen som ikke er kontrollert av et sikringsanlegg. På linjen (TJN 1.9): Hovedspor: Spor på linjen som forbinder to stasjoner med hverandre, og som er beregnet for kjøring av tog. Høyre hovedspor: Høyre spor på dobbeltsporet strekning sett i forhold til togets kjøreretning fastlagt i ruten. Venstre hovedspor: Venstre spor på dobbeltsporet strekning sett i forhold til togets kjøreretning fastlagt i ruten. https://orv.banenor.no/orv/doku.php?id=tjn:Kapittel_1#definisjoner_for_linjen (intern link) |
| KO-SID | Sidespor | Alle andre spor på linjen enn hovedspor og er beregnet på skifting. | Alle andre spor på linjen enn hovedspor og som er beregnet på skifting. KO-SID har en viktig rolle for å angi private sidespor spesielt der Bane NOR har vedlikeholdsansvaret for sporet. |
| KO-HEN | Hensettings- og driftsbanegårdspor | Spor for hensetting av materiell og for øvrige spor ute på verksted/driftsbaneområder. | Spor som er særlig beregnet på midlertidig hensetting av jernbanekjøretøyer mellom to oppdrag. «Hensettingsspor (med referanse til Trafikkregler for jernbanens nett: TJN § 3, https://orv.banenor.no/orv/doku.php?id=tjn:Kapittel_3 (intern link)) er spor som er særlig egnet til å hensette materiell, ubevoktet, for ubestemt tid». ««Parkering» blir brukt for perioden der utstyr ikke er i bruk mellom to oppdrag». |
| KO-VST | Verkstedspor - spor inne i verkstedbygning | Rene verkstedsspor inne i verkstedbygning | Registreringer i Network Statement som opplysninger til togselskaper, Network Statement (intern link) |
Disse egenskapene til objektene i BaneData er grunnlaget for å bygge opp spornettet og danne grunnlaget for å generere dataene i TRASÈ. Dataene overføres via digitalt format. Digitale løsninger krever eksakte og korrekte data for å kunne fungere.
Spornummering på stasjoner
Nummering av spor på stasjoner skal for nye stasjoner gjøres etter teknisk regleverk kap. 3 TRV:03998
Navnebruk og nummerering av spor
a) Spor på stasjoner skal nummereres med arabiske tall.
b) To spor innen samme stasjon skal ikke ha samme nummer.
c) Nummereringen bør følge retningslinjene under.
Parallelle spor i samme sporgruppe gis fortløpende nummer med laveste nummer for sporene nærmest stasjonsbygning/plattform Spor med km-retning fra Oslo gis de laveste nummer på strekninger med dobbeltspor/4 spor Spor med km-retning til Oslo gis de høyeste nummer på strekninger med dobbeltspor/4 spor TRV:04001
d) Togspor skal nummereres med lavere nummer i forhold til sidespor
Ved flere sporgrupper innen stasjonen foretas nummereringen – bortsett fra togsporgruppa – fra den enden av stasjonen som ligger nærmest Oslo
Underlag/dokumentasjon:
- Tagges objektet mot dokumentasjon: Ref. «Kodeverk Objekttyper» pr fag Kodeverkstabell (Strikkeoppskrift)
- For KO-SPO skal skjematisk sporplan for vedkommende stasjon tilknyttes som teknisk dokumentasjon på objektene i Maximo. https://trv.banenor.no/wiki/Felles_bestemmelser/Generelle_bestemmelser#Vedlegg (Intern link) Se mal «Symbolbibliotek for Overbygning, Skjematisk sporplan».
Generelle data
Spesifikke data
| Navn | Definisjon | Påkrevd | Type | Eksempel til tekst |
|---|---|---|---|---|
| Navn/Nr | Angis med hvor sporet ligger med for eksempel stasjonsnavn eller terminalnavn og/eller type spor. For overkjøringsspor angis Navn/Nr ut fra sporvekselnummer fra og til. Angis på formen «Spv»<nummeret på første veksel>«-Spv»<nummeret på andre veksel>. «Første sporveksel» er vekselen med lavest km-verdi. | Må fylles ut | Fritekst (maks 50 tegn) | Østre tømmerspor, buttspor For overkjøringsspor: Spv3-Spv8 |
| Merknad | Merknad kan benyttes for å angi begrensninger ved for eksempel planovergang | Ved behov | Fritekst | Hovedspor |
| Helsveist/Lasket | Sammenføyningsmetode mellom skinner | Må fylles ut | Forvalgsliste | Lasket |
| Kryssingssporlengde (m) | Effektiv kryssingssporlengde for hovedstogspor og for togspor målt mellom isolert skjøt ved utkjørssignalene minus 15 meter. For spor uten signaler benyttes avstand mellom middelmerker. Der planovergang, veisikringsanlegg eller annet begrenser effektiv lengde bruker man isolert skjøt begrensningen minus 15 meter. For hensettingsspor, fyll også ut KO-HEN | Fylles ut for kryssingsspor | Tall (m) | 550 |
| Kan forlenges med (alt 1) (m) | Kryssingssporet kan forlenges med det antall meter som er angitt her | Fylles ut for kryssingsspor | Tall (m) | 650 |
| Kan forlenges med (alt 2) (m) | Kryssingssporet kan forlenges med det antall meter som er angitt her | Fylles ut for kryssingsspor | Tall (m) | 750 |
| Lengde (m) | Angir lengden på sporet hvor det kan stilles tog. Det skal f.eks. trekkes fra 5 meter i forhold til sporstopper og dvergsignal. | Må fylles ut | Tall (m) | 600 |
| Sportype på stasjon | Type spor på stasjonen | Må fylles ut | Forvalgsliste | Hovedtogspor |
Feltinformasjon om spesifikke data
Generelt
- Fylles ut av:
- For eksisterende objekter: Fagansvarlig eller den som bemyndiges
- For nye objekter: Prosjekterende/Entreprenør