Prosjekteringsveileder

Brukerverktøy

Nettstedverktøy

Du er her: Bane NORs Prosjekteringsveileder » Veiledere » Veileder tunnelsikkerhet
veiledere:veileder_tunnelsikkerhet

Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

Lenk til denne sammenligningen

Begge sider forrige revisjonForrige revisjon
Neste revisjon		Forrige revisjon
veiledere:veileder_tunnelsikkerhet [2018/12/21 14:18] – ↷ Siden ble flyttet fra veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet til veiledere:veileder_tunnelsikkerhet akhsheveiledere:veileder_tunnelsikkerhet [2018/12/28 17:45] (nåværende versjon) – [8.3 Forskrift om sikkerhet i jernbanetunneler, TSI SRT] akhshe
Linje 101: Linje 101:
 På bakgrunn av at det er så vidt mange forskjellige typer regelverk som gjelder for tunnelsikkerhet, kan det være vanskelig å fastslå hvilke regler som kommer til anvendelse i et gitt tilfelle og hva som er innholdet kravet. I figuren under er det gitt en fremstilling av regelverket  og hvilke organ de forvaltes av.  På bakgrunn av at det er så vidt mange forskjellige typer regelverk som gjelder for tunnelsikkerhet, kan det være vanskelig å fastslå hvilke regler som kommer til anvendelse i et gitt tilfelle og hva som er innholdet kravet. I figuren under er det gitt en fremstilling av regelverket  og hvilke organ de forvaltes av. 
  
-[{{:underbygning:veiledninger:hierarki_lovverk.jpg?1000|Figur 1: Hierarki lovverk}}]+[{{hierarki_lovverk.jpg?1000|Figur 1: Hierarki lovverk}}]
  
 Følgende regelverk er mest relevante for tunnelsikkerhet:  Følgende regelverk er mest relevante for tunnelsikkerhet: 
Linje 155: Linje 155:
  
 Det viktigste området er forebygging, etterfulgt av konsekvensreduserende tiltak, og så videre. Sikkerhetstiltakene på ulike nivåer skal til sammen gi en lav restrisiko. Dette illustreres i figuren under: \\ Det viktigste området er forebygging, etterfulgt av konsekvensreduserende tiltak, og så videre. Sikkerhetstiltakene på ulike nivåer skal til sammen gi en lav restrisiko. Dette illustreres i figuren under: \\
-[{{:underbygning:veiledninger:sikkerhetstiltak.png?600|Figur 2: Risikoreduksjon for ulike tiltakstyper<sup>2</sup>}}]+[{{sikkerhetstiltak.png?600|Figur 2: Risikoreduksjon for ulike tiltakstyper<sup>2</sup>}}]
  
 Alle TSI-er, også TSI SRT<sup>2</sup>, er bygd opp på følgende måte: Alle TSI-er, også TSI SRT<sup>2</sup>, er bygd opp på følgende måte:
Linje 176: Linje 176:
 De strukturelle delsystemene i TSI-ene skal ha en EF-verifiseringserklæring. Teknisk kontrollorgan (NoBo) har ansvar for å kontrollere og attestere at delsystemet er bygd i samsvar med relevante TSI-er, i tillegg til at det er i samsvar med de øvrige bestemmelsene som følger av EØS-avtalen. Oppgavene til teknisk kontrollorgan er beskrevet i kapittel 6 i TSI SRT og i Samtrafikkforskriften. De strukturelle delsystemene i TSI-ene skal ha en EF-verifiseringserklæring. Teknisk kontrollorgan (NoBo) har ansvar for å kontrollere og attestere at delsystemet er bygd i samsvar med relevante TSI-er, i tillegg til at det er i samsvar med de øvrige bestemmelsene som følger av EØS-avtalen. Oppgavene til teknisk kontrollorgan er beskrevet i kapittel 6 i TSI SRT og i Samtrafikkforskriften.
  
-Prosjektstyringsstaben og Teknologi i Bane NOR har også gitt ut en veileder for TSI-er og sertifisering av infrastruktur, se [[felles:veileder_for_tsi-er|veileder for sertifisering av infrastruktur.]]+Prosjektstyringsstaben og Teknologi i Bane NOR har også gitt ut en veileder for TSI-er og sertifisering av infrastruktur, se [[veileder_for_tsi-er|veileder for sertifisering av infrastruktur.]]
  
  
Linje 207: Linje 207:
 Kapittel 7 i denne veilederen beskriver krav til faste installasjoner i jernbanetunneler som kategoriseres som sikkerhetstiltak i TSI SRT. I tillegg er de øvrige delsystemene som inngår i TSI SRT gjengitt. Kapittel 5 beskriver den operative beredskapen med tilhørende ansvarsfordeling. Kapittel 6 beskriver hvordan prosjektets beredskapsdokumentasjon skal utarbeides for å kunne ivareta operativ beredskap for en jernbanetunnel. Ansvarsfordelingen i den operative beredskapen er nedfelt i lovverk, og er omtalt i kapittel 3 i denne veilederen. Kapittel 7 i denne veilederen beskriver krav til faste installasjoner i jernbanetunneler som kategoriseres som sikkerhetstiltak i TSI SRT. I tillegg er de øvrige delsystemene som inngår i TSI SRT gjengitt. Kapittel 5 beskriver den operative beredskapen med tilhørende ansvarsfordeling. Kapittel 6 beskriver hvordan prosjektets beredskapsdokumentasjon skal utarbeides for å kunne ivareta operativ beredskap for en jernbanetunnel. Ansvarsfordelingen i den operative beredskapen er nedfelt i lovverk, og er omtalt i kapittel 3 i denne veilederen.
  
-[{{:underbygning:veiledninger:3_akser.jpg?1000|Figur 3: Sikkerhetskonsept fordelt langs tre akser}}]+[{{3_akser.jpg?1000|Figur 3: Sikkerhetskonsept fordelt langs tre akser}}]
  
  
Linje 271: Linje 271:
  
 ==== - Beredskapsanalyser og -planer ==== ==== - Beredskapsanalyser og -planer ====
-TSI SRT<sup>2</sup> inneholder krav til beredskapsdokumentasjon for jernbanetunneler. Prosjektets beredskapsdokumentasjon er et viktig grunnlag for utarbeidelse av planverk for aktørene. Bane NORs retningslinjer for beredskap forutsetter at beredskapsplaner (prosjektets beredskapsdokumentasjon) utarbeides på bakgrunn av beredskapsanalyser. Beredskapsanalysen skal sikre at prosjektets beredskapsdokumentasjon svarer ut Bane NORs funksjonskrav til beredskap. Kapittel 6 i denne veilederen [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Prosjektets beredskapsdokumentasjon for idriftsatt jernbane|"Prosjektets beredskapsdokumentasjon for idriftsatt jernbane"]], gir veiledning til hvordan ulike forhold bør svares ut.+TSI SRT<sup>2</sup> inneholder krav til beredskapsdokumentasjon for jernbanetunneler. Prosjektets beredskapsdokumentasjon er et viktig grunnlag for utarbeidelse av planverk for aktørene. Bane NORs retningslinjer for beredskap forutsetter at beredskapsplaner (prosjektets beredskapsdokumentasjon) utarbeides på bakgrunn av beredskapsanalyser. Beredskapsanalysen skal sikre at prosjektets beredskapsdokumentasjon svarer ut Bane NORs funksjonskrav til beredskap. Kapittel 6 i denne veilederen [[veileder_tunnelsikkerhet#Prosjektets beredskapsdokumentasjon for idriftsatt jernbane|"Prosjektets beredskapsdokumentasjon for idriftsatt jernbane"]], gir veiledning til hvordan ulike forhold bør svares ut.
  
 === - Bane NORs Konsernprosedyre Beredskap === === - Bane NORs Konsernprosedyre Beredskap ===
Linje 291: Linje 291:
 Retningslinjer for operativ beredskap er nedfelt i TSI OPE<sup>14</sup> og TSI SRT<sup>2</sup>, samt i øvrige nasjonale lover og forskrifter. For sistnevnte gjelder særlig forskrifter håndhevet av DSB og Arbeidstilsynet. DSB sine forskrifter omhandler i stor grad brannvesenet, og Arbeidstilsynet sine forskrifter omhandler i stor grad HMS for arbeidere (inkl. ansatte i jernbaneforetak, Bane NOR og brannvesen, samt øvrige redningstjenester). Retningslinjer for operativ beredskap er nedfelt i TSI OPE<sup>14</sup> og TSI SRT<sup>2</sup>, samt i øvrige nasjonale lover og forskrifter. For sistnevnte gjelder særlig forskrifter håndhevet av DSB og Arbeidstilsynet. DSB sine forskrifter omhandler i stor grad brannvesenet, og Arbeidstilsynet sine forskrifter omhandler i stor grad HMS for arbeidere (inkl. ansatte i jernbaneforetak, Bane NOR og brannvesen, samt øvrige redningstjenester).
  
-Ansvarsforståelse rundt operativ beredskap er beskrevet tidligere i veilederen, se [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Ansvarsforståelse og operativ beredskap|Ansvarsforståelse og operativ beredskap.]]+Ansvarsforståelse rundt operativ beredskap er beskrevet tidligere i veilederen, se [[veileder_tunnelsikkerhet#Ansvarsforståelse og operativ beredskap|Ansvarsforståelse og operativ beredskap.]]
  
 I dette kapittelet vil en overordnet tidslinje per beredskapsfase med de mest sentrale aktørene beskrives. Det henvises til mer spesifiserte oppgavebeskrivelser i Bane NORs beredskapsportal<sup>20</sup>. I tillegg beskrives forventninger til brannvesenet for kalde og varme hendelser i et eget kapittel. I dette kapittelet vil en overordnet tidslinje per beredskapsfase med de mest sentrale aktørene beskrives. Det henvises til mer spesifiserte oppgavebeskrivelser i Bane NORs beredskapsportal<sup>20</sup>. I tillegg beskrives forventninger til brannvesenet for kalde og varme hendelser i et eget kapittel.
Linje 302: Linje 302:
 Figuren nedenfor er en meget grov illustrasjon over de mest sentrale aktørene, og deres oppgaver per beredskapsfase (beredskapsfasene gjennomgås i neste kapittel). Det er ikke påskrevet tider, da dette vil variere fra tunnel til tunnel, da det er flere faktorer som kan påvirke dette. Akkurat når skillet mellom at det er skadestedsleder fra jernbaneforetaket som er den ansvarlige part til dette går over å være innsatsleder hos redningstjenesten, er også vanskelig å være eksakt på, da dette kan variere fra hendelse til hendelse, og fra tunnel til tunnel.  Figuren nedenfor er en meget grov illustrasjon over de mest sentrale aktørene, og deres oppgaver per beredskapsfase (beredskapsfasene gjennomgås i neste kapittel). Det er ikke påskrevet tider, da dette vil variere fra tunnel til tunnel, da det er flere faktorer som kan påvirke dette. Akkurat når skillet mellom at det er skadestedsleder fra jernbaneforetaket som er den ansvarlige part til dette går over å være innsatsleder hos redningstjenesten, er også vanskelig å være eksakt på, da dette kan variere fra hendelse til hendelse, og fra tunnel til tunnel. 
  
-[{{:underbygning:veiledninger:tidsflyt_tunnel.jpg?1000|Figur 4: Grov tidslinje fordelt på Bane NORs beredskapsfaser for en tenkt brannhendelse som oppdages av jernbaneforetaket}}]+[{{tidsflyt_tunnel.jpg?1000|Figur 4: Grov tidslinje fordelt på Bane NORs beredskapsfaser for en tenkt brannhendelse som oppdages av jernbaneforetaket}}]
  
  
Linje 317: Linje 317:
 Det forventes at prosjektene forholder seg til Bane NORs fem beredskapsfaser, både med hensyn til navn og illustrasjon for å sikre at det er de samme faser som beskrives i alle prosjekter. Det forventes at prosjektene forholder seg til Bane NORs fem beredskapsfaser, både med hensyn til navn og illustrasjon for å sikre at det er de samme faser som beskrives i alle prosjekter.
  
-[{{:underbygning:veiledninger:beredskapsfase.png?800|Figur 5: Beredskapsfaser}}]+[{{beredskapsfase.png?800|Figur 5: Beredskapsfaser}}]
  
 Det er også utarbeidet krav for beredskap som skal være ivaretatt for den operative beredskapen i jernbanetunneler. Dette er beskrevet i "Retningslinje for Beredskap innen Sikkerhetsstyring, ID: R004P5". Disse funksjonskravene må ivaretas i prosjekteringen, og må verifiseres og dokumenteres i prosjektets beredskapsdokumentasjon:  Det er også utarbeidet krav for beredskap som skal være ivaretatt for den operative beredskapen i jernbanetunneler. Dette er beskrevet i "Retningslinje for Beredskap innen Sikkerhetsstyring, ID: R004P5". Disse funksjonskravene må ivaretas i prosjekteringen, og må verifiseres og dokumenteres i prosjektets beredskapsdokumentasjon: 
Linje 479: Linje 479:
  
 En arbeidsmetode Bane NOR søker, er at prosjektene sammen med den lokale driftsorganisasjonen til Bane NOR (f.eks. Infrastrukturdivisjonen ved banesjef og områdedirektør, Eiendom, Bane Energi og Kunde&trafikk), enes om et beredskapskonsept for den planlagte jernbanetunnelen, før den samme grupperingen søker tilsvarende enighet med lokale, eksterne aktører. Illustrasjonen under eksemplifiserer en slik ønsket arbeidsmetode (arbeidsmetoden er ikke nedfelt i noen styrende dokumenter p.t.).\\ En arbeidsmetode Bane NOR søker, er at prosjektene sammen med den lokale driftsorganisasjonen til Bane NOR (f.eks. Infrastrukturdivisjonen ved banesjef og områdedirektør, Eiendom, Bane Energi og Kunde&trafikk), enes om et beredskapskonsept for den planlagte jernbanetunnelen, før den samme grupperingen søker tilsvarende enighet med lokale, eksterne aktører. Illustrasjonen under eksemplifiserer en slik ønsket arbeidsmetode (arbeidsmetoden er ikke nedfelt i noen styrende dokumenter p.t.).\\
-[{{:underbygning:veiledninger:samhandling_internt_og_eksternt_beredskapskonsept.jpg?800|Figur 6: Generisk arbeidsmetode for enighet om beredskapskonsept for jernbanetunneler. DG står for "decision gate" - en beslutning må tas før det gås videre til neste steg}}]+[{{samhandling_internt_og_eksternt_beredskapskonsept.jpg?800|Figur 6: Generisk arbeidsmetode for enighet om beredskapskonsept for jernbanetunneler. DG står for "decision gate" - en beslutning må tas før det gås videre til neste steg}}]
 \\ \\
 Ved en slik tilnærming til prosjektets beredskapsdokumentasjon, står driftsorganisasjonen godt rustet når de tar over den ferdigstilte jernbanetunnelen fra prosjektene, samt når banesjefens farelogg (fareregister) innarbeider de farer som måtte følge fra prosjektfasen og inn i driftsfasen. Tilnærmingen vil også kunne være et fundament for et godt samarbeid videre om åpningsøvelsen av jernbanetunnelen og planleggingen av denne. Ved en slik tilnærming til prosjektets beredskapsdokumentasjon, står driftsorganisasjonen godt rustet når de tar over den ferdigstilte jernbanetunnelen fra prosjektene, samt når banesjefens farelogg (fareregister) innarbeider de farer som måtte følge fra prosjektfasen og inn i driftsfasen. Tilnærmingen vil også kunne være et fundament for et godt samarbeid videre om åpningsøvelsen av jernbanetunnelen og planleggingen av denne.
Linje 488: Linje 488:
 //"Brann- og redningstjenesten har ingen formell rolle i plan- og byggefasen, men det er fordelaktig å allerede i planfasen avklare brann- og redningstjenestens behov, muligheter og begrensninger for innsats. Brann- og redningstjenesten er kommunens faglige organ".// //"Brann- og redningstjenesten har ingen formell rolle i plan- og byggefasen, men det er fordelaktig å allerede i planfasen avklare brann- og redningstjenestens behov, muligheter og begrensninger for innsats. Brann- og redningstjenesten er kommunens faglige organ".//
  
-I samhandlingen med brannvesen bes det legges særlig vekt på å forstå nettopp mulighetene og begrensningene et brannvesen har (mengde ressurser, utstyr, innsatstid, redningskapasitet osv.), slik at prosjektets beredskapsdokumentasjon blir så realistisk som mulig. Det er forventninger fra jernbaneforetakene at de innsatsplanene som utarbeides av brannvesenet per tunnel er realistiske. I kapittel [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Brannvesen|5.3.6 Brannvesen]] er det utarbeidet en forventningsbeskrivelse til brannvesen ved nødssituasjoner i jernbanetunneler.+I samhandlingen med brannvesen bes det legges særlig vekt på å forstå nettopp mulighetene og begrensningene et brannvesen har (mengde ressurser, utstyr, innsatstid, redningskapasitet osv.), slik at prosjektets beredskapsdokumentasjon blir så realistisk som mulig. Det er forventninger fra jernbaneforetakene at de innsatsplanene som utarbeides av brannvesenet per tunnel er realistiske. I kapittel [[veileder_tunnelsikkerhet#Brannvesen|5.3.6 Brannvesen]] er det utarbeidet en forventningsbeskrivelse til brannvesen ved nødssituasjoner i jernbanetunneler.
  
 Brannvesenets innspill til prosjektets beredskapsdokumentasjon og tunnelutrustning forventes å være fundamentert iht. [[https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-17-1710#KAPITTEL_4|§ 14 i Forskrift om brannforebygging]]<sup>25</sup>, der det står: //Kommunen skal kartlegge sannsynligheten for brann og konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier i kommunen. Kommunen skal herunder kartlegge utsatte grupper i kommunen som har en særlig risiko for å omkomme i eller bli skadet av brann, og brannobjekter der brann kan føre til tap av mange menneskeliv.// Brannvesenet velger selv hvilken form for risikobasert argumentasjon de vil benytte (det må nødvendigvis ikke være risikovurderingsrapporter). På basis av innspill iht. § 14<sup>25</sup>, forventes det at prosjektene vurderer innspillene iht. ALARP-prinsippet. Bane NOR forventer altså at prosjektene utfører ALARP-vurderinger av innspillene fra brannvesen. Brannvesenets innspill til prosjektets beredskapsdokumentasjon og tunnelutrustning forventes å være fundamentert iht. [[https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-17-1710#KAPITTEL_4|§ 14 i Forskrift om brannforebygging]]<sup>25</sup>, der det står: //Kommunen skal kartlegge sannsynligheten for brann og konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier i kommunen. Kommunen skal herunder kartlegge utsatte grupper i kommunen som har en særlig risiko for å omkomme i eller bli skadet av brann, og brannobjekter der brann kan føre til tap av mange menneskeliv.// Brannvesenet velger selv hvilken form for risikobasert argumentasjon de vil benytte (det må nødvendigvis ikke være risikovurderingsrapporter). På basis av innspill iht. § 14<sup>25</sup>, forventes det at prosjektene vurderer innspillene iht. ALARP-prinsippet. Bane NOR forventer altså at prosjektene utfører ALARP-vurderinger av innspillene fra brannvesen.
Linje 499: Linje 499:
 TSI SRT<sup>2</sup> krever at prosjektets beredskapsdokumentasjon skal inneholde følgende punkter: TSI SRT<sup>2</sup> krever at prosjektets beredskapsdokumentasjon skal inneholde følgende punkter:
  
-[[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Beskrivelse av risikoscenarioer|6.3.1 Beskrivelse av risikoscenarioer]]+[[veileder_tunnelsikkerhet#Beskrivelse av risikoscenarioer|6.3.1 Beskrivelse av risikoscenarioer]]
 \\   \\  
-[[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Tidsrom for opprettholdelse av tunnelstrukturen ved brann|6.3.2 Tidsrom for opprettholdelse av tunnelstrukturen ved brann]] +[[veileder_tunnelsikkerhet#Tidsrom for opprettholdelse av tunnelstrukturen ved brann|6.3.2 Tidsrom for opprettholdelse av tunnelstrukturen ved brann]] 
 \\ \\
-[[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Hvordan redningstjenesten får tilgang til sikkert område|6.3.3 Hvordan redningstjenesten får tilgang til sikkert område]]+[[veileder_tunnelsikkerhet#Hvordan redningstjenesten får tilgang til sikkert område|6.3.3 Hvordan redningstjenesten får tilgang til sikkert område]]
 \\ \\
-[[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Vannforsyningsmetode til brannslokkingspunkter|6.3.4 Vannforsyningsmetode til brannslokkingspunkter]]+[[veileder_tunnelsikkerhet#Vannforsyningsmetode til brannslokkingspunkter|6.3.4 Vannforsyningsmetode til brannslokkingspunkter]]
 \\ \\
-[[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Hvordan redningstjenesten får tilgang til brannslokkingspunkter og får plassert utstyret sitt|6.3.5 Hvordan redningstjenesten får tilgang til brannslokkingspunkter og får plassert utstyret sitt]]+[[veileder_tunnelsikkerhet#Hvordan redningstjenesten får tilgang til brannslokkingspunkter og får plassert utstyret sitt|6.3.5 Hvordan redningstjenesten får tilgang til brannslokkingspunkter og får plassert utstyret sitt]]
 \\ \\
-[[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Ansvar og prosedyre for seksjonering og jording|6.3.6 Ansvar og prosedyre for seksjonering og jording]]+[[veileder_tunnelsikkerhet#Ansvar og prosedyre for seksjonering og jording|6.3.6 Ansvar og prosedyre for seksjonering og jording]]
 \\ \\
-[[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Strømforsyning til redningstjenestens utstyr|6.3.7 Strømforsyning til redningstjenestens utstyr]]+[[veileder_tunnelsikkerhet#Strømforsyning til redningstjenestens utstyr|6.3.7 Strømforsyning til redningstjenestens utstyr]]
 \\ \\
-[[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Tilgjengelig tidsrom for alternativ strømforsyning til sikkerhetsinstallasjoner|6.3.8 Tilgjengelig tidsrom for alternativ strømforsyning til sikkerhetsinstallasjoner]]+[[veileder_tunnelsikkerhet#Tilgjengelig tidsrom for alternativ strømforsyning til sikkerhetsinstallasjoner|6.3.8 Tilgjengelig tidsrom for alternativ strømforsyning til sikkerhetsinstallasjoner]]
 \\ \\
-[[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Prosedyrer for hvordan involverte organisasjoner kan gjøre seg kjent med jernbanetunnelen, hvor ofte det skal avlegges besøk i jernbanetunnelen og gjennomføring av skrivebordsøvelser eller andre øvelser|6.3.9 Prosedyrer for hvordan involverte organisasjoner kan gjøre seg kjent med jernbanetunnelen, hvor ofte det skal avlegges besøk i jernbanetunnelen og gjennomføring av skrivebordsøvelser eller andre øvelser]]+[[veileder_tunnelsikkerhet#Prosedyrer for hvordan involverte organisasjoner kan gjøre seg kjent med jernbanetunnelen, hvor ofte det skal avlegges besøk i jernbanetunnelen og gjennomføring av skrivebordsøvelser eller andre øvelser|6.3.9 Prosedyrer for hvordan involverte organisasjoner kan gjøre seg kjent med jernbanetunnelen, hvor ofte det skal avlegges besøk i jernbanetunnelen og gjennomføring av skrivebordsøvelser eller andre øvelser]]
  
 I tillegg vil Bane NOR at følgende punkter inngår: I tillegg vil Bane NOR at følgende punkter inngår:
  
-[[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Verifikasjon av funksjonskrav og ytelsesmål|6.3.10 Verifisering av funksjonskrav og ytelsesmål]]+[[veileder_tunnelsikkerhet#Verifikasjon av funksjonskrav og ytelsesmål|6.3.10 Verifisering av funksjonskrav og ytelsesmål]]
 \\ \\
-[[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Dokumentasjon til operativ beredskap|6.3.11 Dokumentasjon til operativ beredskap]]+[[veileder_tunnelsikkerhet#Dokumentasjon til operativ beredskap|6.3.11 Dokumentasjon til operativ beredskap]]
  
  
Linje 560: Linje 560:
 For dimensjonering av evakuering og sikring av sikkert område for jernbanetunneler med særegenheter, skal følgende brannintensitetskurve legges til grunn som dimensjonerende brannscenario: For dimensjonering av evakuering og sikring av sikkert område for jernbanetunneler med særegenheter, skal følgende brannintensitetskurve legges til grunn som dimensjonerende brannscenario:
  
-[{{:underbygning:veiledninger:brannintensitetskurve_evakuering.png?500|Figur 7: Brannintensitetskurve for evakuering<sup>27</sup>}}]+[{{brannintensitetskurve_evakuering.png?500|Figur 7: Brannintensitetskurve for evakuering<sup>27</sup>}}]
  
 Selve evakueringsscenarioet starter når toget stopper i tunnelen, og man vil derfor forskyve kurven slik at man antar at toget ikke stanser før etter 10 minutter, når brannen er nådd 5 MW.  Selve evakueringsscenarioet starter når toget stopper i tunnelen, og man vil derfor forskyve kurven slik at man antar at toget ikke stanser før etter 10 minutter, når brannen er nådd 5 MW. 
Linje 607: Linje 607:
 Oppbyggingsmulighet; L= Lett, V = Vanskelig. Oppbyggingsmulighet; L= Lett, V = Vanskelig.
  
-[{{:underbygning:veiledninger:eureka_rev.png?700|Figur 8: Temperatur/tid-kurve for jernbanetunneler}}]+[{{eureka_rev.png?700|Figur 8: Temperatur/tid-kurve for jernbanetunneler}}]
  
  
  
 === - Hvordan redningstjenesten får tilgang til sikkert område === === - Hvordan redningstjenesten får tilgang til sikkert område ===
-Et [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Sikkert område (TSI SRT 4.2.1.5.1)|sikkert område]] er knyttet til evakuering av passasjerer og personale. Det er ikke det samme som et [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Brannslokkingspunkter (TSI SRT 4.2.1.7)|brannslokkingspunkt]], som er et dedikert stoppested for å håndtere en nødssituasjon som kan omfatte evakuering, redning og eventuell bekjempelse.+Et [[veileder_tunnelsikkerhet#Sikkert område (TSI SRT 4.2.1.5.1)|sikkert område]] er knyttet til evakuering av passasjerer og personale. Det er ikke det samme som et [[veileder_tunnelsikkerhet#Brannslokkingspunkter (TSI SRT 4.2.1.7)|brannslokkingspunkt]], som er et dedikert stoppested for å håndtere en nødssituasjon som kan omfatte evakuering, redning og eventuell bekjempelse.
  
 Sikre områder kan være: Sikre områder kan være:
Linje 641: Linje 641:
 Ved vurdering av vannforsyningsmetode til brannslokkingspunkter er det avgjørende at det lokale brannvesen bidrar med innspill. Vannforsyningsmetoden bør vurderes opp mot de ressurser det lokale brannvesenet har. Lokale og operasjonelle forhold som responstid for redningspersonell, type vannkilde og metode for vanntilførsel må vurderes ved fastsettelse av nødvendig vannmengde (kravet er 800 l/min i to timer som en minimumsverdi).  Ved vurdering av vannforsyningsmetode til brannslokkingspunkter er det avgjørende at det lokale brannvesen bidrar med innspill. Vannforsyningsmetoden bør vurderes opp mot de ressurser det lokale brannvesenet har. Lokale og operasjonelle forhold som responstid for redningspersonell, type vannkilde og metode for vanntilførsel må vurderes ved fastsettelse av nødvendig vannmengde (kravet er 800 l/min i to timer som en minimumsverdi). 
  
-Det er ikke krav om brannvannsledning/-uttak gjennom jernbanetunneler, og det forventes ikke at dette skal prosjekteres og bygges, se [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Brannvesen|forventninger til brannvesen.]]+Det er ikke krav om brannvannsledning/-uttak gjennom jernbanetunneler, og det forventes ikke at dette skal prosjekteres og bygges, se [[veileder_tunnelsikkerhet#Brannvesen|forventninger til brannvesen.]]
  
  
Linje 703: Linje 703:
 Beredskapsdokumentasjonen skal angi hvor lang tid sikkerhetsinstallasjonene (branndeteksjon, nødlys, belysning for rømningsskilt, nødkommunikasjon, og eventuelt andre installasjoner som er avgjørende for passasjerenes sikkerhet) har reservestrømforsyning etter svikt i hovedstrømforsyningen. Dersom reservestrømforsyning er sikret med redundant forsyning, skal dette angis. Da er tiden ikke relevant. Beredskapsdokumentasjonen skal angi hvor lang tid sikkerhetsinstallasjonene (branndeteksjon, nødlys, belysning for rømningsskilt, nødkommunikasjon, og eventuelt andre installasjoner som er avgjørende for passasjerenes sikkerhet) har reservestrømforsyning etter svikt i hovedstrømforsyningen. Dersom reservestrømforsyning er sikret med redundant forsyning, skal dette angis. Da er tiden ikke relevant.
  
-Der tilgjengeligheten er sikret med batterireserve henvises det til [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Elektriske anleggs pålitelighet (TSI SRT 4.2.2.5)|Elektriske anleggs pålitelighet]] for dimensjonering.+Der tilgjengeligheten er sikret med batterireserve henvises det til [[veileder_tunnelsikkerhet#Elektriske anleggs pålitelighet (TSI SRT 4.2.2.5)|Elektriske anleggs pålitelighet]] for dimensjonering.
  
  
Linje 714: Linje 714:
 Når en banesjef har overtatt driftsansvar for en jernbanetunnel, vil banesjefen ha et koordineringsansvar for beredskap i tunnelen. Behov for ulike typer treninger, øvelser, slik som befaringer, skrivebordsøvelser og andre øvelser, identifiseres av prosjektet sammen med redningstjenestene, og overleveres banesjefen som en del av dokumentasjonen på objektet. Behovet meldes videre av områdedirektør inn til Bane NORs øvelsesplan i tråd med gjeldende krav.  Når en banesjef har overtatt driftsansvar for en jernbanetunnel, vil banesjefen ha et koordineringsansvar for beredskap i tunnelen. Behov for ulike typer treninger, øvelser, slik som befaringer, skrivebordsøvelser og andre øvelser, identifiseres av prosjektet sammen med redningstjenestene, og overleveres banesjefen som en del av dokumentasjonen på objektet. Behovet meldes videre av områdedirektør inn til Bane NORs øvelsesplan i tråd med gjeldende krav. 
  
-Det er en fordel at e-læringen er utarbeidet og gjennomgått i forkant av åpningsøvelsen. Se mer om e-læring [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#E-læring|her]]. +Det er en fordel at e-læringen er utarbeidet og gjennomgått i forkant av åpningsøvelsen. Se mer om e-læring [[veileder_tunnelsikkerhet#E-læring|her]]. 
  
  
Linje 791: Linje 791:
 Sammenhengen mellom disse illustreres i figuren under: Sammenhengen mellom disse illustreres i figuren under:
  
-[{{:underbygning:veiledninger:tsi_srt_tidslinje.jpg?500|Figur 9: TSI SRT utvikling og bakenforliggende rapporter}}]+[{{tsi_srt_tidslinje.jpg?500|Figur 9: TSI SRT utvikling og bakenforliggende rapporter}}]
  
  
Linje 801: Linje 801:
  
 ^  Nummer\\ (TSI SRT)  ^  Krav                                                          ^ Tiltaks-\\ kategori    ^ Gjelder for jernbanetunnellengder  ^ ^  Nummer\\ (TSI SRT)  ^  Krav                                                          ^ Tiltaks-\\ kategori    ^ Gjelder for jernbanetunnellengder  ^
-| 4.2.1.1              | [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Ingen adgang for uvedkommende til nødutganger og tekniske rom (TSI SRT 4.2.1.1)|Ingen adgang for uvedkommende til nødutganger og tekniske rom]]  | Forebyggende           |  > 100 m                       | +| 4.2.1.1              | [[veileder_tunnelsikkerhet#Ingen adgang for uvedkommende til nødutganger og tekniske rom (TSI SRT 4.2.1.1)|Ingen adgang for uvedkommende til nødutganger og tekniske rom]]  | Forebyggende           |  > 100 m                       | 
-| 4.2.1.2              | [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Motstandsdyktighet mot brann i jernbanetunnelstrukturer (TSI SRT 4.2.1.2)|Motstandsdyktighet mot brann i jernbanetunnelstrukturer]]                | Konsekvensreduserende  |  > 100 m                       | +| 4.2.1.2              | [[veileder_tunnelsikkerhet#Motstandsdyktighet mot brann i jernbanetunnelstrukturer (TSI SRT 4.2.1.2)|Motstandsdyktighet mot brann i jernbanetunnelstrukturer]]                | Konsekvensreduserende  |  > 100 m                       | 
-| 4.2.1.3              | [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Byggematerialets branntekniske egenskaper (TSI SRT 4.2.1.3)|Byggematerialets branntekniske egenskaper]]                      | Konsekvensreduserende  |  > 100 m                       | +| 4.2.1.3              | [[veileder_tunnelsikkerhet#Byggematerialets branntekniske egenskaper (TSI SRT 4.2.1.3)|Byggematerialets branntekniske egenskaper]]                      | Konsekvensreduserende  |  > 100 m                       | 
-| 4.2.1.4              | [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Branndeteksjon i tekniske rom (TSI SRT 4.2.1.4)|Branndeteksjon i tekniske rom]]                                  | Forebyggende           |  Alle                          | +| 4.2.1.4              | [[veileder_tunnelsikkerhet#Branndeteksjon i tekniske rom (TSI SRT 4.2.1.4)|Branndeteksjon i tekniske rom]]                                  | Forebyggende           |  Alle                          | 
-| 4.2.1.5.1            | [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Sikkert område (TSI SRT 4.2.1.5.1)|Sikkert område]]                                                 | Evakuering             |  > 1000 m                      | +| 4.2.1.5.1            | [[veileder_tunnelsikkerhet#Sikkert område (TSI SRT 4.2.1.5.1)|Sikkert område]]                                                 | Evakuering             |  > 1000 m                      | 
-| 4.2.1.5.2            | [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Tilgang til det sikre området (TSI SRT 4.2.1.5.2)|Tilgang til det sikre området]]                                  | Evakuering             |  > 1000 m                      | +| 4.2.1.5.2            | [[veileder_tunnelsikkerhet#Tilgang til det sikre området (TSI SRT 4.2.1.5.2)|Tilgang til det sikre området]]                                  | Evakuering             |  > 1000 m                      | 
-| 4.2.1.5.3            | [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Kommunikasjonsmidler i sikre områder (TSI SRT 4.2.1.5.3)|Kommunikasjonsmidler i sikre områder]]                           | Konsekvensreduserende  |  > 1000 m                      | +| 4.2.1.5.3            | [[veileder_tunnelsikkerhet#Kommunikasjonsmidler i sikre områder (TSI SRT 4.2.1.5.3)|Kommunikasjonsmidler i sikre områder]]                           | Konsekvensreduserende  |  > 1000 m                      | 
-| 4.2.1.5.4            | [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Nødbelysning langs rømningsveier (TSI SRT 4.2.1.5.4)|Nødbelysning langs rømningsveier]]                               | Evakuering             |  > 500 m                       | +| 4.2.1.5.4            | [[veileder_tunnelsikkerhet#Nødbelysning langs rømningsveier (TSI SRT 4.2.1.5.4)|Nødbelysning langs rømningsveier]]                               | Evakuering             |  > 500 m                       | 
-| 4.2.1.5.5            | [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Rømningsskilt (TSI SRT 4.2.1.5.5)|Rømningsskilt]]                                                  | Evakuering             |  > 100 m                       | +| 4.2.1.5.5            | [[veileder_tunnelsikkerhet#Rømningsskilt (TSI SRT 4.2.1.5.5)|Rømningsskilt]]                                                  | Evakuering             |  > 100 m                       | 
-| 4.2.1.6              | [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Rømningsgangbaner (TSI SRT 4.2.1.6)|Rømningsgangbaner]]                                              | Evakuering             |  > 500 m                       | +| 4.2.1.6              | [[veileder_tunnelsikkerhet#Rømningsgangbaner (TSI SRT 4.2.1.6)|Rømningsgangbaner]]                                              | Evakuering             |  > 500 m                       | 
-| 4.2.1.7              | [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Brannslokkingspunkter (TSI SRT 4.2.1.7)|Brannslokkingspunkter]]                                          | Redning                |  > 1 km/ > 20 km                       | +| 4.2.1.7              | [[veileder_tunnelsikkerhet#Brannslokkingspunkter (TSI SRT 4.2.1.7)|Brannslokkingspunkter]]                                          | Redning                |  > 1 km/ > 20 km                       | 
-| 4.2.1.8              | [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Nødkommunikasjon (TSI SRT 4.2.1.8)|Nødkommunikasjon]]                                               | Redning                |  > 1000 m                      |+| 4.2.1.8              | [[veileder_tunnelsikkerhet#Nødkommunikasjon (TSI SRT 4.2.1.8)|Nødkommunikasjon]]                                               | Redning                |  > 1000 m                      |
  
  
Linje 822: Linje 822:
  
 === - Motstandsdyktighet mot brann i jernbanetunnelstrukturer (TSI SRT 4.2.1.2) === === - Motstandsdyktighet mot brann i jernbanetunnelstrukturer (TSI SRT 4.2.1.2) ===
-For beskrivelse av kravene og bakgrunnen for disse, se [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Tidsrom for opprettholdelse av tunnelstrukturen ved brann|Tidsrom for opprettholdelse av tunnelstrukturen ved brann.]]+For beskrivelse av kravene og bakgrunnen for disse, se [[veileder_tunnelsikkerhet#Tidsrom for opprettholdelse av tunnelstrukturen ved brann|Tidsrom for opprettholdelse av tunnelstrukturen ved brann.]]
  
 === - Byggematerialets branntekniske egenskaper (TSI SRT 4.2.1.3) === === - Byggematerialets branntekniske egenskaper (TSI SRT 4.2.1.3) ===
Linje 875: Linje 875:
 Avstanden, hhv. 1000 og 500 meter, måles fra senter-senter til nødutganger, og er illustrert i figur under: Avstanden, hhv. 1000 og 500 meter, måles fra senter-senter til nødutganger, og er illustrert i figur under:
  
-[{{:underbygning:veiledninger:avstand_mellom_sikre_omrader.png?600|Figur 10: Avstand til sikkert område<sup>6</sup>}}]+[{{avstand_mellom_sikre_omrader.png?600|Figur 10: Avstand til sikkert område<sup>6</sup>}}]
  
-Dører til nødutganger skal alltid kunne åpnes fra innsiden uten hindring (uten forrigling og uten avhengighet av spesielle låsemekanismer eller elektrisk energi o.l.), se [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Ingen adgang for uvedkommende til nødutganger og tekniske rom (TSI SRT 4.2.1.1)|Ingen adgang for uvedkommende til nødutganger og tekniske rom]].+Dører til nødutganger skal alltid kunne åpnes fra innsiden uten hindring (uten forrigling og uten avhengighet av spesielle låsemekanismer eller elektrisk energi o.l.), se [[veileder_tunnelsikkerhet#Ingen adgang for uvedkommende til nødutganger og tekniske rom (TSI SRT 4.2.1.1)|Ingen adgang for uvedkommende til nødutganger og tekniske rom]].
  
 Dimensjoner for tverrpassasjer og laterale og/eller vertikale nødutganger er basert på følgende ergonometriske forhold<sup>10</sup>:   Dimensjoner for tverrpassasjer og laterale og/eller vertikale nødutganger er basert på følgende ergonometriske forhold<sup>10</sup>:  
Linje 893: Linje 893:
   * flere tilgangspunkter i et gitt område   * flere tilgangspunkter i et gitt område
  
-For beskrivelse av redningstjenestens tilgang til sikre områder, se [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Hvordan redningstjenesten får tilgang til sikkert område|Hvordan redningstjenesten får tilgang til sikkert område]].+For beskrivelse av redningstjenestens tilgang til sikre områder, se [[veileder_tunnelsikkerhet#Hvordan redningstjenesten får tilgang til sikkert område|Hvordan redningstjenesten får tilgang til sikkert område]].
 === - Kommunikasjonsmidler i sikre områder (TSI SRT 4.2.1.5.3) === === - Kommunikasjonsmidler i sikre områder (TSI SRT 4.2.1.5.3) ===
  
Linje 903: Linje 903:
  
 For beskrivelse av tilgjengelig tidsrom for alternativ strømforsyning til beredskapsinstallasjoner, se  For beskrivelse av tilgjengelig tidsrom for alternativ strømforsyning til beredskapsinstallasjoner, se 
-[[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Tilgjengelig tidsrom for alternativ strømforsyning til sikkerhetsinstallasjoner|her]].+[[veileder_tunnelsikkerhet#Tilgjengelig tidsrom for alternativ strømforsyning til sikkerhetsinstallasjoner|her]].
 === - Rømningsskilt (TSI SRT 4.2.1.5.5) === === - Rømningsskilt (TSI SRT 4.2.1.5.5) ===
-Det stilles krav til to typer av rømningsskilt i TSI SRT. I tillegg stilles det krav til skilt som viser plassering av nødutstyr, og skilt som markerer stoppunkt for lokfører ved et brannslokkingspunkt. Sistnevnte omtales i [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Brannslokkingspunkter (TSI SRT 4.2.1.7)|brannslokkingspunkter]].+Det stilles krav til to typer av rømningsskilt i TSI SRT. I tillegg stilles det krav til skilt som viser plassering av nødutstyr, og skilt som markerer stoppunkt for lokfører ved et brannslokkingspunkt. Sistnevnte omtales i [[veileder_tunnelsikkerhet#Brannslokkingspunkter (TSI SRT 4.2.1.7)|brannslokkingspunkter]].
  
 For å oppfylle krav til synlighet for skiltene som angitt i direktiv 92/58/EEC av 24. juni 1992, er det normalt behov for belysning ved skiltene. Belysningen skal være på hele tiden. Strømforsyningen til belysningen kan utformes ved å bruke samme kabel som nødlysene, med et eget lederpar tilegnet belysning for skilt, som er innkoblet hele tiden. For å oppfylle krav til synlighet for skiltene som angitt i direktiv 92/58/EEC av 24. juni 1992, er det normalt behov for belysning ved skiltene. Belysningen skal være på hele tiden. Strømforsyningen til belysningen kan utformes ved å bruke samme kabel som nødlysene, med et eget lederpar tilegnet belysning for skilt, som er innkoblet hele tiden.
  
 == - Rømningsskilt langs tunnelveggen == == - Rømningsskilt langs tunnelveggen ==
-Skiltene er en viktig installasjon for å ivareta [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Selvredningsprinspippet|selvredningsprinsippet]] for jernbanetunneler, og skal tjene som en del av beslutningsgrunnlaget for å velge rømningsretning. Ved en nødssituasjon kan det fremtvinges en foretrukket evakueringsretning for passasjerer og togpersonalet, men situasjonen kan imidlertid gi en eller flere grupperinger av evakuerende som kan ha behov for å rømme i ulike retninger. Rømningsskiltene sin funksjon er å vise avstand til nærmeste nødutgang i hver rømningsretning, uten å gi føringer til en foretrukket evakueringsretning. Med bakgrunn i dette er det utarbeidet retningslinjer for krav til utforming og plassering av rømningsskilt langs tunnelveggen. +Skiltene er en viktig installasjon for å ivareta [[veileder_tunnelsikkerhet#Selvredningsprinspippet|selvredningsprinsippet]] for jernbanetunneler, og skal tjene som en del av beslutningsgrunnlaget for å velge rømningsretning. Ved en nødssituasjon kan det fremtvinges en foretrukket evakueringsretning for passasjerer og togpersonalet, men situasjonen kan imidlertid gi en eller flere grupperinger av evakuerende som kan ha behov for å rømme i ulike retninger. Rømningsskiltene sin funksjon er å vise avstand til nærmeste nødutgang i hver rømningsretning, uten å gi føringer til en foretrukket evakueringsretning. Med bakgrunn i dette er det utarbeidet retningslinjer for krav til utforming og plassering av rømningsskilt langs tunnelveggen. 
  
 For utforming av skilt, se Teknisk regelverk: [[https://trv.jbv.no/w/index.php?title=Skilt/Plassering_av_skilt_langs_sporet/Skiltoversikt&stable=0&shownotice=1&fromsection=R.C3.B8mningsskilt_for_tunneler.2C_markering_av_n.C3.B8dutgang_til_venstre#R.C3.B8mningsskilt_for_nye_tunneler|Rømningsskilt for nye tunneler]] For utforming av skilt, se Teknisk regelverk: [[https://trv.jbv.no/w/index.php?title=Skilt/Plassering_av_skilt_langs_sporet/Skiltoversikt&stable=0&shownotice=1&fromsection=R.C3.B8mningsskilt_for_tunneler.2C_markering_av_n.C3.B8dutgang_til_venstre#R.C3.B8mningsskilt_for_nye_tunneler|Rømningsskilt for nye tunneler]]
  
 == - Skilt ved nødutganger == == - Skilt ved nødutganger ==
-Skiltene er en viktig installasjon for å ivareta [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Selvredningsprinspippet|selvredningsprinsippet]], og skal vise nødutganger slik at fører, fra førerhus, kan stanse ved denne, og slik at evakuerende kan se en nødutgang ved en hendelse når de går i tunnelen. +Skiltene er en viktig installasjon for å ivareta [[veileder_tunnelsikkerhet#Selvredningsprinspippet|selvredningsprinsippet]], og skal vise nødutganger slik at fører, fra førerhus, kan stanse ved denne, og slik at evakuerende kan se en nødutgang ved en hendelse når de går i tunnelen. 
  
 For utforming av skilt, se Teknisk regelverk: [[https://trv.jbv.no/w/index.php?title=Skilt/Plassering_av_skilt_langs_sporet/Skiltoversikt&stable=0&shownotice=1&fromsection=R.C3.B8mningsskilt_for_tunneler.2C_markering_av_n.C3.B8dutgang_til_venstre#R.C3.B8mningsskilt_for_tunneler.2C_markering_av_n.C3.B8dutgang_til_h.C3.B8yre|Markering av nødutgang]] For utforming av skilt, se Teknisk regelverk: [[https://trv.jbv.no/w/index.php?title=Skilt/Plassering_av_skilt_langs_sporet/Skiltoversikt&stable=0&shownotice=1&fromsection=R.C3.B8mningsskilt_for_tunneler.2C_markering_av_n.C3.B8dutgang_til_venstre#R.C3.B8mningsskilt_for_tunneler.2C_markering_av_n.C3.B8dutgang_til_h.C3.B8yre|Markering av nødutgang]]
Linje 942: Linje 942:
 Eksempel på utforming:   Eksempel på utforming:  
      
-[{{:underbygning:veiledninger:gangbane_tunnel.png?800|Foto: Øystein Grue, Bane NOR}}]+[{{gangbane_tunnel.png?800|Foto: Øystein Grue, Bane NOR}}]
  
 === - Brannslokkingspunkter (TSI SRT 4.2.1.7) === === - Brannslokkingspunkter (TSI SRT 4.2.1.7) ===
-Et brannslokkingspunkt er et dedikert stoppunkt for toget i eller utenfor en jernbanetunnel, og skal benyttes for evakuering av passasjerer og personalet. Det er også et bestemt sted der brannvesenet kan bruke brannslokkingsutstyr. For beskrivelse vannforsyning og tilgang til brannslokkingspunkt, se kapitler om [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Vannforsyningsmetode til brannslokkingspunkter|vannforsyningsmetode til brannslokkingspunktet]] og [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Hvordan redningstjenesten får tilgang til brannslokkingspunkter og får plassert utstyret sitt|hvordan redningstjenesten får tilgang til brannslokkingspunkter og får plassert utstyret sitt]]. Ved en hendelse skal man ved et brannslokkingspunkt administrere en nødssituasjon, evakuering, redning og eventuell bekjempelse.+Et brannslokkingspunkt er et dedikert stoppunkt for toget i eller utenfor en jernbanetunnel, og skal benyttes for evakuering av passasjerer og personalet. Det er også et bestemt sted der brannvesenet kan bruke brannslokkingsutstyr. For beskrivelse vannforsyning og tilgang til brannslokkingspunkt, se kapitler om [[veileder_tunnelsikkerhet#Vannforsyningsmetode til brannslokkingspunkter|vannforsyningsmetode til brannslokkingspunktet]] og [[veileder_tunnelsikkerhet#Hvordan redningstjenesten får tilgang til brannslokkingspunkter og får plassert utstyret sitt|hvordan redningstjenesten får tilgang til brannslokkingspunkter og får plassert utstyret sitt]]. Ved en hendelse skal man ved et brannslokkingspunkt administrere en nødssituasjon, evakuering, redning og eventuell bekjempelse.
    
 Nye jernbanetunneler skal bygges for rullende materiell i kategori B, og følgelig gjelder da: Nye jernbanetunneler skal bygges for rullende materiell i kategori B, og følgelig gjelder da:
Linje 964: Linje 964:
  
  
-[{{:underbygning:veiledninger:illustrasjon_ffp.png?600|Figur 11: Plassering av brannslokkingspunkt<sup>6</sup>}}]+[{{illustrasjon_ffp.png?600|Figur 11: Plassering av brannslokkingspunkt<sup>6</sup>}}]
  
 Plassering av brannslokkingspunkter trenger ikke være rett ved portalen, men kan plasseres et stykke unna på grunn av f.eks. (maksimal avstand mellom brannslokkingspunkter må iveratas, dvs. maksimalt 20 km):  Plassering av brannslokkingspunkter trenger ikke være rett ved portalen, men kan plasseres et stykke unna på grunn av f.eks. (maksimal avstand mellom brannslokkingspunkter må iveratas, dvs. maksimalt 20 km): 
Linje 981: Linje 981:
 Spenningstesting og jording på brannslokkingspunktet: Markeringsjording skal i tillegg kunne etableres på stedet ved hjelp av et portabelt jordingsapparat. Spenningstester og portabelt jordingsapparat skal oppbevares og medbringes av beredskapspersonell fra redningstjenesten og av beredskapspersonell fra infrastrukturforvalter. Unntaksvis kan utstyret etter avtale med redningstjenesten oppbevares lokalt. Spenningstesting og jording på brannslokkingspunktet: Markeringsjording skal i tillegg kunne etableres på stedet ved hjelp av et portabelt jordingsapparat. Spenningstester og portabelt jordingsapparat skal oppbevares og medbringes av beredskapspersonell fra redningstjenesten og av beredskapspersonell fra infrastrukturforvalter. Unntaksvis kan utstyret etter avtale med redningstjenesten oppbevares lokalt.
  
-For beskrivelse av ansvar og prosedyre for seksjonering og jording, se [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Ansvar og prosedyre for seksjonering og jording|her]].+For beskrivelse av ansvar og prosedyre for seksjonering og jording, se [[veileder_tunnelsikkerhet#Ansvar og prosedyre for seksjonering og jording|her]].
  
 === - Nødkommunikasjon (TSI SRT 4.2.1.8) === === - Nødkommunikasjon (TSI SRT 4.2.1.8) ===
Linje 1000: Linje 1000:
  
 ^  Nummer\\ (TSI SRT)  ^  Krav                                                                                                                                                                                                                         ^ Tiltakskategori        ^ Gjelder for jernbanetunnellengder  ^ ^  Nummer\\ (TSI SRT)  ^  Krav                                                                                                                                                                                                                         ^ Tiltakskategori        ^ Gjelder for jernbanetunnellengder  ^
-| 4.2.2.1              | [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Seksjonering av kontaktledning eller strømskinner (TSI SRT 4.2.2.1)|Seksjonering av kontaktledning eller strømskinner]]  | Konsekvensreduserende  |  > 1000 m                  | +| 4.2.2.1              | [[veileder_tunnelsikkerhet#Seksjonering av kontaktledning eller strømskinner (TSI SRT 4.2.2.1)|Seksjonering av kontaktledning eller strømskinner]]  | Konsekvensreduserende  |  > 1000 m                  | 
-| 4.2.2.2              | [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Jording av kontaktledning eller strømskinne (TSI SRT 4.2.2.2)|Jording av kontaktledning eller strømskinne]]              | Redning                |  > 1000 m                  | +| 4.2.2.2              | [[veileder_tunnelsikkerhet#Jording av kontaktledning eller strømskinne (TSI SRT 4.2.2.2)|Jording av kontaktledning eller strømskinne]]              | Redning                |  > 1000 m                  | 
-| 4.2.2.3              | [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Strømforsyning (TSI SRT 4.2.2.3)|Strømforsyning]]                                                                        | Redning                |  > 1000 m                  | +| 4.2.2.3              | [[veileder_tunnelsikkerhet#Strømforsyning (TSI SRT 4.2.2.3)|Strømforsyning]]                                                                        | Redning                |  > 1000 m                  | 
-| 4.2.2.4              | [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Krav til elektriske kabler i jernbanetunneler (TSI SRT 4.2.2.4)|Krav til elektriske kabler i jernbanetunneler]]                          | Konsekvensreduserende  |  > 1000 m                  | +| 4.2.2.4              | [[veileder_tunnelsikkerhet#Krav til elektriske kabler i jernbanetunneler (TSI SRT 4.2.2.4)|Krav til elektriske kabler i jernbanetunneler]]                          | Konsekvensreduserende  |  > 1000 m                  | 
-| 4.2.2.5              | [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Elektriske anleggs pålitelighet (TSI SRT 4.2.2.5)|Elektriske anleggs pålitelighet]]                                      | Konsekvensreduserende  |  > 1000 m                  |+| 4.2.2.5              | [[veileder_tunnelsikkerhet#Elektriske anleggs pålitelighet (TSI SRT 4.2.2.5)|Elektriske anleggs pålitelighet]]                                      | Konsekvensreduserende  |  > 1000 m                  |
  
 === - Seksjonering av kontaktledning eller strømskinner (TSI SRT 4.2.2.1) === === - Seksjonering av kontaktledning eller strømskinner (TSI SRT 4.2.2.1) ===
Linje 1107: Linje 1107:
  
 ^  Nummer\\ (TSI SRT)  ^  Krav                                                                ^ ^  Nummer\\ (TSI SRT)  ^  Krav                                                                ^
-| 4.4.1                | [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Regler for nødssituasjoner (TSI SRT 4.4.1)|Regler for nødssituasjoner]]                                           | +| 4.4.1                | [[veileder_tunnelsikkerhet#Regler for nødssituasjoner (TSI SRT 4.4.1)|Regler for nødssituasjoner]]                                           | 
-| 4.4.2                | [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Tunnelberedskapsplan (TSI SRT 4.4.2)|Tunnelberedskapsplan]]                                                 | +| 4.4.2                | [[veileder_tunnelsikkerhet#Tunnelberedskapsplan (TSI SRT 4.4.2)|Tunnelberedskapsplan]]                                                 | 
-| 4.4.3                |[[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Øvelser (TSI SRT 4.4.3)|Øvelser]]                                                              | +| 4.4.3                |[[veileder_tunnelsikkerhet#Øvelser (TSI SRT 4.4.3)|Øvelser]]                                                              | 
-| 4.4.4                | [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Prosedyrer for isolering og jording (TSI SRT 4.4.4)|Prosedyrer for isolering og jording]]                                  | +| 4.4.4                | [[veileder_tunnelsikkerhet#Prosedyrer for isolering og jording (TSI SRT 4.4.4)|Prosedyrer for isolering og jording]]                                  | 
-| 4.4.5                | [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Informasjon til passasjerene om togets sikkerhets- og nødprosedyrer (TSI SRT 4.4.5)|Informasjon til passasjerene om togets sikkerhets- og nødprosedyrer]]  | +| 4.4.5                | [[veileder_tunnelsikkerhet#Informasjon til passasjerene om togets sikkerhets- og nødprosedyrer (TSI SRT 4.4.5)|Informasjon til passasjerene om togets sikkerhets- og nødprosedyrer]]  | 
-| 4.4.6                | [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Driftsregler for tog som kjører i tunneler (TSI SRT 4.4.6)|Driftsregler for tog som kjører i tunneler]]                           |+| 4.4.6                | [[veileder_tunnelsikkerhet#Driftsregler for tog som kjører i tunneler (TSI SRT 4.4.6)|Driftsregler for tog som kjører i tunneler]]                           |
  
 Beskrivelsene under er direkte avskrift fra TSI SRT, og gjengis i kursiv. Dette gjelder ikke ordet "beredskapsplan" i TSI SRT som er omgjort til Bane NORs benevning "beredskapsdokumentasjon". Beskrivelsene under er direkte avskrift fra TSI SRT, og gjengis i kursiv. Dette gjelder ikke ordet "beredskapsplan" i TSI SRT som er omgjort til Bane NORs benevning "beredskapsdokumentasjon".
Linje 1129: Linje 1129:
   * //Beredskapsdokumentasjonen skal inneholde detaljerte, særlige hendelsesscenarioer for jernbanetunneler som er tilpasset lokale forhold//   * //Beredskapsdokumentasjonen skal inneholde detaljerte, særlige hendelsesscenarioer for jernbanetunneler som er tilpasset lokale forhold//
  
-For beskrivelse av innhold i prosjektets beredskapsdokumentasjon, se [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Prosjektets beredskapsdokumentasjon for idriftsatt jernbane|prosjektets beredskapsdokumentasjon]]+For beskrivelse av innhold i prosjektets beredskapsdokumentasjon, se [[veileder_tunnelsikkerhet#Prosjektets beredskapsdokumentasjon for idriftsatt jernbane|prosjektets beredskapsdokumentasjon]]
  
 === - Øvelser (TSI SRT 4.4.3) === === - Øvelser (TSI SRT 4.4.3) ===
   * //Før en jernbanetunnel åpnes før trafikk, skal det gjennomføres en fullskalaøvelse som omfatter evakuerings- og redningsprosedyrer og alle personalkategorier som er angitt i beredskapsdokumentasjon for tunnelen//   * //Før en jernbanetunnel åpnes før trafikk, skal det gjennomføres en fullskalaøvelse som omfatter evakuerings- og redningsprosedyrer og alle personalkategorier som er angitt i beredskapsdokumentasjon for tunnelen//
   * //I beredskapsdokumentasjonen skal det angis hvordan alle involverte organisasjoner kan gjøre seg kjent med infrastrukturen, og hvor ofte det skal avlegges besøk i jernbanetunnelen og gjennomføres skrivebordsøvelser eller andre øvelser//   * //I beredskapsdokumentasjonen skal det angis hvordan alle involverte organisasjoner kan gjøre seg kjent med infrastrukturen, og hvor ofte det skal avlegges besøk i jernbanetunnelen og gjennomføres skrivebordsøvelser eller andre øvelser//
-  * //For beskrivelse av hvordan øvelser bør utføres, se [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Prosedyrer for hvordan involverte organisasjoner kan gjøre seg kjent med jernbanetunnelen, hvor ofte det skal avlegges besøk i jernbanetunnelen og gjennomføring av skrivebordsøvelser eller andre øvelser|øvelser]]//+  * //For beskrivelse av hvordan øvelser bør utføres, se [[veileder_tunnelsikkerhet#Prosedyrer for hvordan involverte organisasjoner kan gjøre seg kjent med jernbanetunnelen, hvor ofte det skal avlegges besøk i jernbanetunnelen og gjennomføring av skrivebordsøvelser eller andre øvelser|øvelser]]//
 === - Prosedyrer for isolering og jording (TSI SRT 4.4.4) === === - Prosedyrer for isolering og jording (TSI SRT 4.4.4) ===
   * //Bane NOR er ansvarlig for alle koblinger i kontaktledningsanlegget//   * //Bane NOR er ansvarlig for alle koblinger i kontaktledningsanlegget//
   * //Dersom det anses nødvendig å etablere jording på en eller flere seksjoner i tunnelen, skal hele tunnelen frakobles og jordes. Det er altså ikke aktuelt å beholde spenning på enkelte seksjoner.//   * //Dersom det anses nødvendig å etablere jording på en eller flere seksjoner i tunnelen, skal hele tunnelen frakobles og jordes. Det er altså ikke aktuelt å beholde spenning på enkelte seksjoner.//
-  * //Ansvar og prosedyrer for jording skal beskrives i beredskapsdokumentasjonen, se [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Ansvar og prosedyre for seksjonering og jording|ansvar og prosedyre for seksjonering og jording.]]//+  * //Ansvar og prosedyrer for jording skal beskrives i beredskapsdokumentasjonen, se [[veileder_tunnelsikkerhet#Ansvar og prosedyre for seksjonering og jording|ansvar og prosedyre for seksjonering og jording.]]//
 === - Informasjon til passasjerene om togets sikkerhets- og nødprosedyrer (TSI SRT 4.4.5) === === - Informasjon til passasjerene om togets sikkerhets- og nødprosedyrer (TSI SRT 4.4.5) ===
   * //Jernbaneforetakene skal informere passasjerene om togets nød- og sikkerhetsprosedyrer i jernbanetunneler//   * //Jernbaneforetakene skal informere passasjerene om togets nød- og sikkerhetsprosedyrer i jernbanetunneler//
Linje 1150: Linje 1150:
  
 ^  Nummer\\ (TSI SRT)  ^  Krav                                                                                                                                                                                       ^ ^  Nummer\\ (TSI SRT)  ^  Krav                                                                                                                                                                                       ^
-| 4.5.1                | [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Vedlikehold av infrastruktur (TSI SRT 4.5.1)|Vedlikehold av infrastruktur]]            | +| 4.5.1                | [[veileder_tunnelsikkerhet#Vedlikehold av infrastruktur (TSI SRT 4.5.1)|Vedlikehold av infrastruktur]]            | 
-| 4.5.2                | [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Vedlikehold av rullende materiell (TSI SRT 4.5.2)|Vedlikehold av rullende materiell]]  |+| 4.5.2                | [[veileder_tunnelsikkerhet#Vedlikehold av rullende materiell (TSI SRT 4.5.2)|Vedlikehold av rullende materiell]]  |
  
 === - Vedlikehold av infrastruktur (TSI SRT 4.5.1) === === - Vedlikehold av infrastruktur (TSI SRT 4.5.1) ===
Linje 1178: Linje 1178:
  
 ^  Nummer\\ (TSI SRT)  ^  Krav                        ^ ^  Nummer\\ (TSI SRT)  ^  Krav                        ^
-| 4.8.1                | [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Infrastrukturregister (TSI SRT 4.8.1)|Infrastrukturregister]]        | +| 4.8.1                | [[veileder_tunnelsikkerhet#Infrastrukturregister (TSI SRT 4.8.1)|Infrastrukturregister]]        | 
-| 4.8.2                | [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Kjøretøyregister (TSI SRT 4.8.2)|Kjøretøyregister]]  |+| 4.8.2                | [[veileder_tunnelsikkerhet#Kjøretøyregister (TSI SRT 4.8.2)|Kjøretøyregister]]  |
  
 === - Infrastrukturregister (TSI SRT 4.8.1) === === - Infrastrukturregister (TSI SRT 4.8.1) ===
Linje 1241: Linje 1241:
  
 ==== - Forskrift om sikkerhet i jernbanetunneler, TSI SRT ==== ==== - Forskrift om sikkerhet i jernbanetunneler, TSI SRT ====
-Teknisk regelverk<sup>1</sup> ivaretar tekniske krav i relevante TSI-er etter hvert som de blir hjemlet i norsk lov. All ny infrastruktur bygges i henhold til Teknisk regelverk<sup>1</sup>, og dermed også i henhold til kravene i TSI-ene. Av jernbanetunneler som i dag er i drift på det norske jernbanenettet er det totalt seks jernbanetunneler, Gevingåsen tunnel (åpnet i 2011), Jarlsbergtunnelen (åpnet i 2011), Ulvintunnelen (åpnet i 2015), Molykkjatunnelen (åpnet 2015), Morstuatunnelen (åpnet 2015) og Holmestrandporten (2016) som har EF-verifiseringserklæringer. For beskrivelse av sertifisering av infrastruktur, se [[felles:veileder_for_tsi-er|veileder for sertifisering av infrastruktur.]]+Teknisk regelverk<sup>1</sup> ivaretar tekniske krav i relevante TSI-er etter hvert som de blir hjemlet i norsk lov. All ny infrastruktur bygges i henhold til Teknisk regelverk<sup>1</sup>, og dermed også i henhold til kravene i TSI-ene. Av jernbanetunneler som i dag er i drift på det norske jernbanenettet er det totalt seks jernbanetunneler, Gevingåsen tunnel (åpnet i 2011), Jarlsbergtunnelen (åpnet i 2011), Ulvintunnelen (åpnet i 2015), Molykkjatunnelen (åpnet 2015), Morstuatunnelen (åpnet 2015) og Holmestrandporten (2016) som har EF-verifiseringserklæringer. For beskrivelse av sertifisering av infrastruktur, se [[veileder_for_tsi-er|veileder for sertifisering av infrastruktur.]]
  
 === - Anvendelse av TSI SRT på delsystemer som allerede er i bruk === === - Anvendelse av TSI SRT på delsystemer som allerede er i bruk ===
Linje 1249: Linje 1249:
  
 Figuren under illustrerer dette prinsippet: Figuren under illustrerer dette prinsippet:
-[{{:underbygning:veiledninger:fig_4_implementering_tsi.png?600| Figur 12: Forventet implementering av krav i TSI SRT for de ulike delsystemene<sup>3</sup>}}]+[{{fig_4_implementering_tsi.png?600| Figur 12: Forventet implementering av krav i TSI SRT for de ulike delsystemene<sup>3</sup>}}]
  
 I kapittel 7 Gjennomføring i TSI SRT:2008 var det listet opp en rekke tiltak fra kapittel 4 for de ulike delsystemene som skal gjennomføres når det foretas opprusting eller fornyelse av deler av delsystemene som påvirker jernbanetunnelsikkerheten. I TSI SRT:2015 fastslås det imidlertid at det er medlemslandene selv som bestemmer i hvilket omfang kravene i kapittel 4 skal anvendes på eksisterende jernbanetunneler for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet: I kapittel 7 Gjennomføring i TSI SRT:2008 var det listet opp en rekke tiltak fra kapittel 4 for de ulike delsystemene som skal gjennomføres når det foretas opprusting eller fornyelse av deler av delsystemene som påvirker jernbanetunnelsikkerheten. I TSI SRT:2015 fastslås det imidlertid at det er medlemslandene selv som bestemmer i hvilket omfang kravene i kapittel 4 skal anvendes på eksisterende jernbanetunneler for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet:
Linje 1291: Linje 1291:
  
 ^ Krav                                                           ^ Beskrivelse                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                       ^ Jernbanetunnellengde  ^ ^ Krav                                                           ^ Beskrivelse                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                       ^ Jernbanetunnellengde  ^
-| Inspeksjon av jernbanetunnelforhold                            | Før en jernbanetunnel tas i bruk, skal det utarbeides en vedlikeholdsplan som minst inneholder følgende opplysninger:\\ \\ 1. En oversikt over elementer som er utsatt for slitasje, svikt, aldring eller andre former for forringelse eller forfall\\ \\ 2. Spesifikasjon av grensene for bruk av de elementer som er nevnt i punkt 1), og en beskrivelse av hvilke tiltak som skal treffes for å hindre at disse grensene overskrides\\ \\ 3. En oversikt over elementer som er relevant i en nødssituasjon, og hvordan de skal håndteres\\ \\ 4. Nødvendig periodisk kontroll og service for å sikre at de deler og systemer som er nevnt under punkt 3) fungerer som de skal\\ \\ For beskrivelse av hvordan kravet svares ut, se [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Vedlikehold av infrastruktur (TSI SRT 4.5.1)|vedlikehold av infrastruktur.]]                                                                                                                                                                                                                                                   |  1000 m               | +| Inspeksjon av jernbanetunnelforhold                            | Før en jernbanetunnel tas i bruk, skal det utarbeides en vedlikeholdsplan som minst inneholder følgende opplysninger:\\ \\ 1. En oversikt over elementer som er utsatt for slitasje, svikt, aldring eller andre former for forringelse eller forfall\\ \\ 2. Spesifikasjon av grensene for bruk av de elementer som er nevnt i punkt 1), og en beskrivelse av hvilke tiltak som skal treffes for å hindre at disse grensene overskrides\\ \\ 3. En oversikt over elementer som er relevant i en nødssituasjon, og hvordan de skal håndteres\\ \\ 4. Nødvendig periodisk kontroll og service for å sikre at de deler og systemer som er nevnt under punkt 3) fungerer som de skal\\ \\ For beskrivelse av hvordan kravet svares ut, se [[veileder_tunnelsikkerhet#Vedlikehold av infrastruktur (TSI SRT 4.5.1)|vedlikehold av infrastruktur.]]                                                                                                                                                                                                                                                   |  1000 m               | 
-| Ingen adgang for uvedkommende til nødutganger og tekniske rom  | a) Ingen adgang for uvedkommende til tekniske rom\\ \\ b) Når nødutgangene er låst av hensyn til sikkerheten, skal de alltid kunne åpnes fra innsiden.\\ \\ For beskrivelse av hvordan kravet svares ut, se [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Ingen adgang for uvedkommende til nødutganger og tekniske rom (TSI SRT 4.2.1.1)|ingen adgang for uvedkommende til nødutganger og tekniske rom.]]                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                         |  1000 m               | +| Ingen adgang for uvedkommende til nødutganger og tekniske rom  | a) Ingen adgang for uvedkommende til tekniske rom\\ \\ b) Når nødutgangene er låst av hensyn til sikkerheten, skal de alltid kunne åpnes fra innsiden.\\ \\ For beskrivelse av hvordan kravet svares ut, se [[veileder_tunnelsikkerhet#Ingen adgang for uvedkommende til nødutganger og tekniske rom (TSI SRT 4.2.1.1)|ingen adgang for uvedkommende til nødutganger og tekniske rom.]]                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                         |  1000 m               | 
-| Byggematerialets branntekniske egenskaper                      | Dette gjelder bare for nye materialer som skal monteres i jernbanetunnelen.\\ \\ b) Byggematerialer i jernbanetunnelen skal oppfylle kravene i klassifisering A2 i NS EN 13501-1:2007+A1:2009. Ikke-bærende paneler og annet utstyr skal oppfylle kravene i klassifisering B i NS EN 13501-1:2007+A1:2009.\\ \\ c) Materialer som ikke bidrar vesentlig til en brannbelastning skal listeføres. De behøver ikke oppfylle bestemmelsene ovenfor.\\ \\ For beskrivelse av hvordan kravet svares ut, se [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Byggematerialets branntekniske egenskaper (TSI SRT 4.2.1.3)|byggematerialets branntekniske egenskaper.]] \\ \\ //Merk at det ikke er avklart om det ligger begrensninger i omfang av bruk av klasse B-materiell som vannsikring i eksisterende jernbanetunneler.//                                                                                                                                                                                                                                                                                              |  1000 m               | +| Byggematerialets branntekniske egenskaper                      | Dette gjelder bare for nye materialer som skal monteres i jernbanetunnelen.\\ \\ b) Byggematerialer i jernbanetunnelen skal oppfylle kravene i klassifisering A2 i NS EN 13501-1:2007+A1:2009. Ikke-bærende paneler og annet utstyr skal oppfylle kravene i klassifisering B i NS EN 13501-1:2007+A1:2009.\\ \\ c) Materialer som ikke bidrar vesentlig til en brannbelastning skal listeføres. De behøver ikke oppfylle bestemmelsene ovenfor.\\ \\ For beskrivelse av hvordan kravet svares ut, se [[veileder_tunnelsikkerhet#Byggematerialets branntekniske egenskaper (TSI SRT 4.2.1.3)|byggematerialets branntekniske egenskaper.]] \\ \\ //Merk at det ikke er avklart om det ligger begrensninger i omfang av bruk av klasse B-materiell som vannsikring i eksisterende jernbanetunneler.//                                                                                                                                                                                                                                                                                              |  1000 m               | 
-| Rømningsskilt                                                  | For krav til rømningsskilt i nye tunneler, se [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Rømningsskilt (TSI SRT 4.2.1.5.5)|rømningsskilt]]\\ \\ Teknisk regelverk angir følgende kompletterende krav for eksisterende enkeltspors jernbanetunneler:\\ \\ Anvisningsskilt skal vise:\\ \\ <WRAP>         * Stigningsretning for jernbanetunnelen \\  * Retningsbetegnelse, A og B.       </WRAP>       Skiltene kan vise telefonnummer til togledersentral, og skiltene kan være etterlysende eller internt belyst. Etterlysende skilt er et viktigere poeng i eksisterende tunneler der reservestrøm i mindre grad er dimensjonert.\\ \\ Markering av stigningsretning er et tiltak for å kunne hjelpe til med beslutning om evakueringsretning i eksisterende jernbanetunneler. Evakueringsretning bestemmes initialt av de som har ansvar for evakueringen (togpersonalet), og stigningsviseren er sammen med avstand til sikkert sted, togets kjøreretning, hendelsesomfang og hvilken del av toget som er berørt, viktige parametere for beslutning av rømningsretning.\\     [{{:underbygning:veiledninger:romningsskilt_for_eksisterende_tnl_1.png?500|Figur 13: Eksempel på rømningsskilt for eksisterende enkeltspors jernbanetunneler}}]  |  1000 m               | +| Rømningsskilt                                                  | For krav til rømningsskilt i nye tunneler, se [[veileder_tunnelsikkerhet#Rømningsskilt (TSI SRT 4.2.1.5.5)|rømningsskilt]]\\ \\ Teknisk regelverk angir følgende kompletterende krav for eksisterende enkeltspors jernbanetunneler:\\ \\ Anvisningsskilt skal vise:\\ \\ <WRAP>         * Stigningsretning for jernbanetunnelen \\  * Retningsbetegnelse, A og B.       </WRAP>       Skiltene kan vise telefonnummer til togledersentral, og skiltene kan være etterlysende eller internt belyst. Etterlysende skilt er et viktigere poeng i eksisterende tunneler der reservestrøm i mindre grad er dimensjonert.\\ \\ Markering av stigningsretning er et tiltak for å kunne hjelpe til med beslutning om evakueringsretning i eksisterende jernbanetunneler. Evakueringsretning bestemmes initialt av de som har ansvar for evakueringen (togpersonalet), og stigningsviseren er sammen med avstand til sikkert sted, togets kjøreretning, hendelsesomfang og hvilken del av toget som er berørt, viktige parametere for beslutning av rømningsretning.\\     [{{romningsskilt_for_eksisterende_tnl_1.png?500|Figur 13: Eksempel på rømningsskilt for eksisterende enkeltspors jernbanetunneler}}]  |  1000 m               | 
-| Nødkommunikasjon                                               | a) I hver jernbanetunnel skal det finnes et system for radiokommunikasjon mellom toget og infrastrukturforvaltningen kontrollsentral ved hjelp av GSM-R\\ \\ b) Anbefaling og eventuell utbygging av nødkommunikasjon i eksisterende jernbanetunneler følger «Behovsanalyse nødkommunikasjon i jernbanetunneler, dokumentnr. PTF-00-A-00002<sup>29</sup>». Se også [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Nødkommunikasjon (TSI SRT 4.2.1.8)|nødkommunikasjon.]]                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                    |  1000 m               | +| Nødkommunikasjon                                               | a) I hver jernbanetunnel skal det finnes et system for radiokommunikasjon mellom toget og infrastrukturforvaltningen kontrollsentral ved hjelp av GSM-R\\ \\ b) Anbefaling og eventuell utbygging av nødkommunikasjon i eksisterende jernbanetunneler følger «Behovsanalyse nødkommunikasjon i jernbanetunneler, dokumentnr. PTF-00-A-00002<sup>29</sup>». Se også [[veileder_tunnelsikkerhet#Nødkommunikasjon (TSI SRT 4.2.1.8)|nødkommunikasjon.]]                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                    |  1000 m               | 
-| Krav til elektriske kabler i jernbanetunneler                  | Ny TSI SRT stiller strengere krav til eksponerte kabler i jernbanetunneler enn tidligere. Slike kabler skal tilfredsstille klasse B2CA, sa1a, a1 ihht Commission Decision 2006/751/EC. Ved nylegging av kabler i eksisterende jernbanetunneler må man vurdere kostnadene for bruk av slike kabler opp mot kostnader for å skjerme rimeligere kabler mot brann i jernbanetunnelen, f.eks. med kabelkanaler i betong, i rør med overdekning eller i brannfaste rør.  For beskrivelse av hvordan kravet svares ut, se [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Krav til elektriske kabler i jernbanetunneler (TSI SRT 4.2.2.4)|krav til elektriske kabler i jernbanetunneler.]]                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                  |  1000 m               | +| Krav til elektriske kabler i jernbanetunneler                  | Ny TSI SRT stiller strengere krav til eksponerte kabler i jernbanetunneler enn tidligere. Slike kabler skal tilfredsstille klasse B2CA, sa1a, a1 ihht Commission Decision 2006/751/EC. Ved nylegging av kabler i eksisterende jernbanetunneler må man vurdere kostnadene for bruk av slike kabler opp mot kostnader for å skjerme rimeligere kabler mot brann i jernbanetunnelen, f.eks. med kabelkanaler i betong, i rør med overdekning eller i brannfaste rør.  For beskrivelse av hvordan kravet svares ut, se [[veileder_tunnelsikkerhet#Krav til elektriske kabler i jernbanetunneler (TSI SRT 4.2.2.4)|krav til elektriske kabler i jernbanetunneler.]]                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                  |  1000 m               | 
-| Tunnelberedskapsdokumentasjon                                           | a) Det skal utarbeides en beredskapsdokumentasjon under ledelse av infrastrukturforvaltningen(e), i samarbeid med redningstjenestene og vedkommende myndigheter for hver jernbanetunnel. Jernbaneforetak som har til hensikt å bruke jernbanetunnelen skal involveres i arbeidet med å utvikle eller tilpasse beredskapsdokumentasjon. Også stasjonsforvaltere skal i tilsvarende grad engasjeres dersom en eller flere stasjoner i en jernbanetunnel benyttes som et sikkert område eller et brannslokkingspunkt.\\ \\ b) Beredskapsdokumentasjonen skal være i samsvar med tilgjengelig utstyr og anlegg til selvredning, evakuering, brannslokking og redning\\ \\ c) Beredskapsdokumentasjon skal inneholde detaljerte, særlige hendelsesscenarioer for jernbanetunneler som er tilpasset lokale forhold.\\ \\ For beskrivelse av hvordan kravet svares ut, og innhold i beredskapsdokumentasjon, se [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Prosjektets beredskapsdokumentasjon for idriftsatt jernbane|prosjektets beredskapsdokumentasjon]]                                                                                                                   |  1000 m               | +| Tunnelberedskapsdokumentasjon                                           | a) Det skal utarbeides en beredskapsdokumentasjon under ledelse av infrastrukturforvaltningen(e), i samarbeid med redningstjenestene og vedkommende myndigheter for hver jernbanetunnel. Jernbaneforetak som har til hensikt å bruke jernbanetunnelen skal involveres i arbeidet med å utvikle eller tilpasse beredskapsdokumentasjon. Også stasjonsforvaltere skal i tilsvarende grad engasjeres dersom en eller flere stasjoner i en jernbanetunnel benyttes som et sikkert område eller et brannslokkingspunkt.\\ \\ b) Beredskapsdokumentasjonen skal være i samsvar med tilgjengelig utstyr og anlegg til selvredning, evakuering, brannslokking og redning\\ \\ c) Beredskapsdokumentasjon skal inneholde detaljerte, særlige hendelsesscenarioer for jernbanetunneler som er tilpasset lokale forhold.\\ \\ For beskrivelse av hvordan kravet svares ut, og innhold i beredskapsdokumentasjon, se [[veileder_tunnelsikkerhet#Prosjektets beredskapsdokumentasjon for idriftsatt jernbane|prosjektets beredskapsdokumentasjon]]                                                                                                                   |  1000 m               | 
-| Øvelser                                                        | a) Før en jernbanetunnel eller en serie jernbanetunneler åpnes for trafikk, skal det gjennomføres en fullskalaøvelse som omfatter evakuerings- og redningsprosedyrer og alle personalkategorier som er angitt i beredskapsdokumentasjonen.\\ \\ b) I beredskapsdokumentasjonen skal det angis hvordan alle involverte organisasjoner kan gjøre seg kjent med infrastrukturen, og hvor ofte det skal avlegges besøk i jernbanetunnelen og gjennomføres skrivebordsøvelser eller andre øvelser.\\ \\ For beskrivelse av hvordan kravet svares ut, se [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Prosedyrer for hvordan involverte organisasjoner kan gjøre seg kjent med jernbanetunnelen, hvor ofte det skal avlegges besøk i jernbanetunnelen og gjennomføring av skrivebordsøvelser eller andre øvelser|prosedyrer for hvordan involverte organisasjoner kan gjøre seg kjent med jernbanetunnelen, og hvor ofte det skal avlegges besøk i jernbanetunnelen, og gjennomføres skrivebordsøvelser eller andre øvelser]]                                                                                                             |  1000 m               | +| Øvelser                                                        | a) Før en jernbanetunnel eller en serie jernbanetunneler åpnes for trafikk, skal det gjennomføres en fullskalaøvelse som omfatter evakuerings- og redningsprosedyrer og alle personalkategorier som er angitt i beredskapsdokumentasjonen.\\ \\ b) I beredskapsdokumentasjonen skal det angis hvordan alle involverte organisasjoner kan gjøre seg kjent med infrastrukturen, og hvor ofte det skal avlegges besøk i jernbanetunnelen og gjennomføres skrivebordsøvelser eller andre øvelser.\\ \\ For beskrivelse av hvordan kravet svares ut, se [[veileder_tunnelsikkerhet#Prosedyrer for hvordan involverte organisasjoner kan gjøre seg kjent med jernbanetunnelen, hvor ofte det skal avlegges besøk i jernbanetunnelen og gjennomføring av skrivebordsøvelser eller andre øvelser|prosedyrer for hvordan involverte organisasjoner kan gjøre seg kjent med jernbanetunnelen, og hvor ofte det skal avlegges besøk i jernbanetunnelen, og gjennomføres skrivebordsøvelser eller andre øvelser]]                                                                                                             |  1000 m               | 
-| Prosedyrer for isolering og jording                            | a) Dersom det er nødvendig å koble ut strømforsyningen, skal infrastrukturforvaltningen sørge for at de relevante seksjonene av kontaktledningen eller strømskinnen er utkoblet, og underrette redningstjenestene før de går inn i jernbanetunnelen eller en seksjon av jernbanetunnelen.\\ \\ b) Det er infrastrukturforvaltningens ansvar å koble ut strømforsyningen.\\ \\ c) Ansvar og prosedyre for jording skal fastlegges i beredskapsdokumentasjonen. Det skal være mulig å isolere seksjonen der hendelsen har funnet sted.\\ \\ For beskrivelse for hvordan kravet svares ut, se [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#Ansvar og prosedyre for seksjonering og jording|ansvar og prosedyre for seksjonering og jording.]]                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                 |  1000 m               |+| Prosedyrer for isolering og jording                            | a) Dersom det er nødvendig å koble ut strømforsyningen, skal infrastrukturforvaltningen sørge for at de relevante seksjonene av kontaktledningen eller strømskinnen er utkoblet, og underrette redningstjenestene før de går inn i jernbanetunnelen eller en seksjon av jernbanetunnelen.\\ \\ b) Det er infrastrukturforvaltningens ansvar å koble ut strømforsyningen.\\ \\ c) Ansvar og prosedyre for jording skal fastlegges i beredskapsdokumentasjonen. Det skal være mulig å isolere seksjonen der hendelsen har funnet sted.\\ \\ For beskrivelse for hvordan kravet svares ut, se [[veileder_tunnelsikkerhet#Ansvar og prosedyre for seksjonering og jording|ansvar og prosedyre for seksjonering og jording.]]                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                 |  1000 m               |
 ==== - Forskrift om brannforebygging ==== ==== - Forskrift om brannforebygging ====
  
Linje 1317: Linje 1317:
 //"TSI SRT beskriver prinsipper for hvordan oppgradering av eksisterende jernbanetunneler skal foregå når det skal foretas en oppgradering. Føringene er ikke tilknyttet tidsfrister, og er ikke absolutte siden det er åpning for å vurdere kost/nytte, og å tilpasse tiltakene deretter".// //"TSI SRT beskriver prinsipper for hvordan oppgradering av eksisterende jernbanetunneler skal foregå når det skal foretas en oppgradering. Føringene er ikke tilknyttet tidsfrister, og er ikke absolutte siden det er åpning for å vurdere kost/nytte, og å tilpasse tiltakene deretter".//
  
-For beskrivelse av krav i TSI SRT<sup>2</sup>, se avsnitt [[underbygning:veiledninger:veileder_tunnelsikkerhet#forskrifter om sikkerhet i jernbanetunneler|Forskrifter om sikkerhet i jernbanetunneler.]]+For beskrivelse av krav i TSI SRT<sup>2</sup>, se avsnitt [[veileder_tunnelsikkerhet#forskrifter om sikkerhet i jernbanetunneler|Forskrifter om sikkerhet i jernbanetunneler.]]
  
 Veiledningen beskriver også at "Ut over de krav lovgivningen eksplisitt stiller, er det en forventning fra myndighetene om at eier/infrastrukturforvalter har en oversikt over prioriterte tiltak for å øke sikkerheten i eldre tunneler". Dette kapitlet belyser dette. Veiledningen beskriver også at "Ut over de krav lovgivningen eksplisitt stiller, er det en forventning fra myndighetene om at eier/infrastrukturforvalter har en oversikt over prioriterte tiltak for å øke sikkerheten i eldre tunneler". Dette kapitlet belyser dette.
veiledere/veileder_tunnelsikkerhet.1545401902.txt.gz · Sist endret: 2018/12/21 14:18 av akhshe
Donate Powered by PHP Valid HTML5 Valid CSS Driven by DokuWiki