veiledere:tunnelsikkerhet
Forskjeller
Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.
Begge sider forrige revisjonForrige revisjonNeste revisjon | Forrige revisjonNeste revisjonBegge sider neste revisjon | ||
veiledere:tunnelsikkerhet [2024/01/15 08:48] – [7.2.9 Rømningsskilt] sagtri | veiledere:tunnelsikkerhet [2024/04/29 07:33] – [7.2.7 Kommunikasjonsmidler i sikre områder] sagtri | ||
---|---|---|---|
Linje 327: | Linje 327: | ||
* Normalisering: | * Normalisering: | ||
- | Normalisering utføres av banesjef | + | Normalisering utføres av strekningsleder |
==== - Sentrale beredskapsaktører ==== | ==== - Sentrale beredskapsaktører ==== | ||
Linje 457: | Linje 457: | ||
==== - Generelt ==== | ==== - Generelt ==== | ||
- | Jernbanetunneler må ses på individuelt, | + | Jernbanetunneler må ses på individuelt, |
* Beredskapskort for togledelsen, | * Beredskapskort for togledelsen, | ||
Linje 476: | Linje 476: | ||
Når et prosjekt igangsettes, | Når et prosjekt igangsettes, | ||
- | En arbeidsmetode Bane NOR søker, er at prosjektene sammen med den lokale driftsorganisasjonen til Bane NOR (f.eks. Drift og teknologi | + | En arbeidsmetode Bane NOR søker, er at prosjektene sammen med den lokale driftsorganisasjonen til Bane NOR (f.eks. Drift og vedlikehold |
[{{veiledere: | [{{veiledere: | ||
\\ | \\ | ||
- | Ved en slik tilnærming til prosjektets beredskapsdokumentasjon står driftsorganisasjonen godt rustet når de tar over den ferdigstilte jernbanetunnelen fra prosjektene, | + | Ved en slik tilnærming til prosjektets beredskapsdokumentasjon står driftsorganisasjonen godt rustet når de tar over den ferdigstilte jernbanetunnelen fra prosjektene, |
Linje 557: | Linje 557: | ||
Scenarioene som er lagt til grunn for utarbeidelsen av TSI SRT er relevante for de fleste jernbanetunneler. Det vil imidlertid være jernbanetunneler med særegenheter som ikke dekkes av disse scenarioene. En jernbanetunnel kan ha særegenheter som kan tilsi at sikkerhetsinstallasjonene i TSI SRT og Teknisk regelverk ikke er tilstrekkelig dekkende sikkerhetsmessig. | Scenarioene som er lagt til grunn for utarbeidelsen av TSI SRT er relevante for de fleste jernbanetunneler. Det vil imidlertid være jernbanetunneler med særegenheter som ikke dekkes av disse scenarioene. En jernbanetunnel kan ha særegenheter som kan tilsi at sikkerhetsinstallasjonene i TSI SRT og Teknisk regelverk ikke er tilstrekkelig dekkende sikkerhetsmessig. | ||
- | Definisjon av en tunnel som en lukket konstruksjon rundt sporet kan føre til spørsmål ved en konstruksjoner med åpninger (dvs. ikke helt lukket). I slike tilfeller vil risikoen være forskjellig sammenlignet med en fullstendig lukket konstruksjon. Slike konstruksjoner må derfor vurderes særskilt når det gjelder risikoen ved evakuering og redning. "Guide for the application of the SRT TSI" nevner også følgende særegenheter som ikke er direkte dekket av TSI SRT. Slike tunneler må også vurderes særskilt med tanke på evakuering og redning, etter metodikken beskrevet i CSM RA: | + | Definisjon av en tunnel som en lukket konstruksjon rundt sporet kan føre til spørsmål ved en konstruksjoner med åpninger (dvs. ikke helt lukket). I slike tilfeller vil risikoen være forskjellig sammenlignet med en fullstendig lukket konstruksjon. Slike konstruksjoner må derfor vurderes særskilt når det gjelder risikoen ved evakuering og redning. |
+ | |||
+ | //" | ||
+ | |||
+ | There can be no universal right or wrong answer to this question: the applicant should reflect on the risks of the evacuation and rescue operations following a railway incident occuring in the structure and on the measures which could mitigate the risk identifies. This is equivalent to applying the CSM RA for the fixed installations, | ||
+ | |||
+ | "Guide for the application of the SRT TSI" nevner også følgende særegenheter som ikke er direkte dekket av TSI SRT. Slike tunneler må også vurderes særskilt med tanke på evakuering og redning, etter metodikken beskrevet i CSM RA: | ||
* Ett dobbeltsporet løp som går over i to enkle løp | * Ett dobbeltsporet løp som går over i to enkle løp | ||
Linje 734: | Linje 740: | ||
</ | </ | ||
- | Ved prosjektering av en ny jernbanetunnel er det avgjørende å involvere | + | Ved prosjektering av en ny jernbanetunnel er det avgjørende å involvere |
- | Før driftsetting av en ny jernbanetunnel er det krav til at det skal gjennomføres en fullskalaøvelse som omfatter evakuerings- og redningsprosedyrer for alle aktørene (TSI SRT 4.4.3 Øvelser). Forut for fullskalaøvelsen skal det gjennomføres forberedende læring- og treningsaktiviteter både for Bane NOR og eksterne ressurser | + | Før driftsetting av en ny jernbanetunnel er det krav til at det skal gjennomføres en fullskalaøvelse som omfatter evakuerings- og redningsprosedyrer for alle aktørene (TSI SRT 4.4.3 Øvelser). Forut for fullskalaøvelsen skal det gjennomføres forberedende læring- og treningsaktiviteter både for Bane NOR og eksterne ressurser, se [[veiledere: |
- | Når en banesjef | + | Når en strekningssjef |
Det er en fordel at e-læringen er utarbeidet og gjennomgått i forkant av åpningsøvelsen. Se mer om e-læring [[veiledere: | Det er en fordel at e-læringen er utarbeidet og gjennomgått i forkant av åpningsøvelsen. Se mer om e-læring [[veiledere: | ||
Linje 816: | Linje 822: | ||
=== - Prosjektspesifikk e-læring === | === - Prosjektspesifikk e-læring === | ||
- | E-læring er viktig hjelpemiddel for at relevante aktører skal kunne gjøre seg kjent med objektet. Dette gjelder for eksempel | + | E-læring er viktig hjelpemiddel for at relevante aktører skal kunne gjøre seg kjent med objektet. Dette gjelder for eksempel |
E-læringen bør inneholde blant annet: | E-læringen bør inneholde blant annet: | ||
* Beredskapskonsept | * Beredskapskonsept | ||
Linje 892: | Linje 898: | ||
Krav til adgangskontroll og låsesystemer finnes i: [[https:// | Krav til adgangskontroll og låsesystemer finnes i: [[https:// | ||
- | Det skal alltid være mulig å åpne dører som fører frem til sikkert område fra innsiden uten bruk av nøkkel eller annet verktøy. Alle rømningsdører bør være utstyr med en anordning som er enkel å åpn, som f.eks. panikkutgangsbeslag. | + | Det skal alltid være mulig å åpne dører som fører frem til sikkert område fra innsiden uten bruk av nøkkel eller annet verktøy. Alle rømningsdører bør være utstyr med en anordning som er enkel å åpne, som f.eks. panikkutgangsbeslag. |
Tverrpassasjer/ | Tverrpassasjer/ | ||
Linje 1045: | Linje 1051: | ||
</ | </ | ||
- | For dobbelt-/ | + | For dobbelt-/ |
+ | |||
+ | TSI SRT åpner for at nødutganger som sørger for tilgang til sikre områder kan være laterale og/eller vertikale. Kravene til sikre områder skal ivaretas enten rømningstunnelene er laterale eller vertikal. Beredskapskonsept for disse ulike variantene må beskrives for den enkelte tunnel i tillegg til vurdering av mulighet for tilkomst for drift og vedlikehold av tunnelen. | ||
Avstanden mellom nødutganger, | Avstanden mellom nødutganger, | ||
Linje 1093: | Linje 1101: | ||
Alle tunnelanlegg skal bygges med GSM-R for togfremføring (ETCS), GSM-R for nødkommunikasjon, | Alle tunnelanlegg skal bygges med GSM-R for togfremføring (ETCS), GSM-R for nødkommunikasjon, | ||
- | Krav til kommunikasjon i tunneler finnes i [[https:// | + | Krav til kommunikasjon i tunneler finnes i [[https:// |
Linje 1133: | Linje 1141: | ||
a) Rømningsskiltene skal vise nødutganger, | a) Rømningsskiltene skal vise nødutganger, | ||
- | b) Skiltene skal være utformet i samsvar med kravene i direktiv 92/58/EØF av 24. juni 1992 om minimumskrav til sikkerhets- og/eller helseskilting på arbeidsplassen, | + | b) Skiltene skal være utformet i samsvar med kravene i [[https:// |
c) Rømningsskiltene skal være montert på sideveggene langs rømningsgangbanene. | c) Rømningsskiltene skal være montert på sideveggene langs rømningsgangbanene. | ||
Linje 1152: | Linje 1160: | ||
== - Rømningsskilt langs tunnelveggen == | == - Rømningsskilt langs tunnelveggen == | ||
- | God skilting i tunnel er viktig for å ivareta [[veiledere: | + | God skilting i tunnel er viktig for å ivareta [[veiledere: |
- | For utforming av skilt, se [[https:// | + | For utforming av skilt, se [[https:// |
Rømningsskiltene skal være synlige og lesbare, ref. direktiv 92/58/EEC av 24. juni 1992. Det vil derfor normalt være behov for belysning ved skiltene. Belysningen av skiltene skal være på hele tiden. Strømforsyningen kan utformes ved å bruke samme kabel som nødlysene med et eget lederpar tilegnet belysning for skilt som er innkoblet hele tiden. For krav til synlighet av skiltene, se [[https:// | Rømningsskiltene skal være synlige og lesbare, ref. direktiv 92/58/EEC av 24. juni 1992. Det vil derfor normalt være behov for belysning ved skiltene. Belysningen av skiltene skal være på hele tiden. Strømforsyningen kan utformes ved å bruke samme kabel som nødlysene med et eget lederpar tilegnet belysning for skilt som er innkoblet hele tiden. For krav til synlighet av skiltene, se [[https:// | ||
Linje 1172: | Linje 1180: | ||
== - Skilt som viser plassering av nødutstyr == | == - Skilt som viser plassering av nødutstyr == | ||
- | Det skal monteres skilt som viser plassering av nødutstyr i tunnelen som er tilgjengelig for passasjerer, | + | Det skal monteres skilt som viser plassering av nødutstyr i tunnelen som er tilgjengelig for passasjerer, |
Skilt som viser plassering av manuelle brytere for påsetting av nødlys i hele jernbanetunnelen skal plasseres ved alle brytere, dvs. hver 250. m. Tekst på skilt: Nødlys PÅ. For utforming av skilt, se [[https:// | Skilt som viser plassering av manuelle brytere for påsetting av nødlys i hele jernbanetunnelen skal plasseres ved alle brytere, dvs. hver 250. m. Tekst på skilt: Nødlys PÅ. For utforming av skilt, se [[https:// | ||
Linje 1251: | Linje 1259: | ||
</ | </ | ||
- | Et evakuerings -og redningspunkt er et dedikert stoppunkt for toget, i eller utenfor en jernbanetunnel, | + | Et evakuerings -og redningspunkt er et dedikert stoppunkt for toget, i eller utenfor en jernbanetunnel, |
For beskrivelse vannforsyning og tilgang til evakuerings- og redningspunkt, | For beskrivelse vannforsyning og tilgang til evakuerings- og redningspunkt, | ||
Linje 1297: | Linje 1305: | ||
Maksimal avstand mellom evakuerings -og redningspunkter må ivaretas, dvs. at maksimal avstand mellom to evakuerings- og redningspunkter skal være 20 km. | Maksimal avstand mellom evakuerings -og redningspunkter må ivaretas, dvs. at maksimal avstand mellom to evakuerings- og redningspunkter skal være 20 km. | ||
- | |||
- | Området i friluft rundt evakuerings- og redningspunktet kan bestå av veier, parker eller andre områder egnet for evakuerings- og redningsaksjoner. Det trenger ikke være et dedikert område så lenge det er i samsvar med punkt 4.2.1.7 c) og 4.2.1.7 d). | ||
- | |||
- | Vedlikehold av evakuerings- og redningspunkter utføres etter spesifikk arbeidsrutine avhengig av spesifisert adkomst (vei, jernbanelinje, | ||
Utforming av et evakuerings- og redningspunkt inne i en jernbanetunnel (dvs. tunneler med lengde > 20 km) vurderes særskilt for det enkelte prosjekt dette gjelder. | Utforming av et evakuerings- og redningspunkt inne i en jernbanetunnel (dvs. tunneler med lengde > 20 km) vurderes særskilt for det enkelte prosjekt dette gjelder. | ||
Linje 1856: | Linje 1860: | ||
Kommunen skal sørge for at det føres tilsyn i særskilte brannobjekter for å påse at disse er tilstrekkelig sikret mot brann. Tilsyn utføres av det lokale brannvesen. Utpeking av en tunnel som særskilt brannobjekt medfører ikke økte tiltak i tunnelen enn det som tidligere er fastsatt i samråd med brannvesen, men gir føringer for kommunen om at det skal føres tilsyn med objektet etter § 13. | Kommunen skal sørge for at det føres tilsyn i særskilte brannobjekter for å påse at disse er tilstrekkelig sikret mot brann. Tilsyn utføres av det lokale brannvesen. Utpeking av en tunnel som særskilt brannobjekt medfører ikke økte tiltak i tunnelen enn det som tidligere er fastsatt i samråd med brannvesen, men gir føringer for kommunen om at det skal føres tilsyn med objektet etter § 13. | ||
==== - Bane NORs risikoakseptkriterier ==== | ==== - Bane NORs risikoakseptkriterier ==== | ||
- | For Bane NORs akseptkriterier, | + | For Bane NORs akseptkriterier |
<WRAP center round box 100%> | <WRAP center round box 100%> | ||
- | For endringer | + | " |
</ | </ | ||
Linje 1866: | Linje 1870: | ||
=== - Anvendelse av TSI SRT på delsystemer som allerede er i bruk === | === - Anvendelse av TSI SRT på delsystemer som allerede er i bruk === | ||
- | Kapittel 7 " | + | Kapittel 7 " |
- | For TSI SRT er det angitt at behovet for oppgradering av tunnelsikkerhet i første rekke er knyttet til funksjonelle krav, ref. TSI SRT (2008) og Guide for the application of the SRT TSI (2019): | + | TSI-ene som angår strukturelle delsystemer krever i sin natur en mer langsiktig planlegging, |
//«Det er svært mange jernbanetunneler som allerede er i bruk. Mange av disse ble bygd da hensynet til sikkerhet var mindre strengt enn i dag. Det er klart at disse for en rimelig kostnad ikke kan tilpasses de dimensjoner som er foreslått for nye jernbanetunneler. Men sikkerhet i jernbanetunneler er ikke bare avhengig av strukturelle tiltak, den kan også forbedres ved tiltak rettet mot rullende materiell og drift. Gruppen anbefaler derfor at sikkerhetsplaner for eksisterende jernbanetunneler bør legges, der deres sikkerhetsnivå vurderes og der dette nivået foreslås hevet, om nødvendig ved tiltak som kan realiseres til en rimelig kostnad. Den første prioriteringen må være ikke-strukturelle tiltak.”// | //«Det er svært mange jernbanetunneler som allerede er i bruk. Mange av disse ble bygd da hensynet til sikkerhet var mindre strengt enn i dag. Det er klart at disse for en rimelig kostnad ikke kan tilpasses de dimensjoner som er foreslått for nye jernbanetunneler. Men sikkerhet i jernbanetunneler er ikke bare avhengig av strukturelle tiltak, den kan også forbedres ved tiltak rettet mot rullende materiell og drift. Gruppen anbefaler derfor at sikkerhetsplaner for eksisterende jernbanetunneler bør legges, der deres sikkerhetsnivå vurderes og der dette nivået foreslås hevet, om nødvendig ved tiltak som kan realiseres til en rimelig kostnad. Den første prioriteringen må være ikke-strukturelle tiltak.”// | ||
Linje 1877: | Linje 1881: | ||
== - Drift og trafikkstyring (Operation) == | == - Drift og trafikkstyring (Operation) == | ||
- | Kravene til TSI OPE tas inn i [[https:// | + | Kravene til TSI OPE tas fortløpende |
== - Rullende materiell (LOC& | == - Rullende materiell (LOC& | ||
- | Det er jernbaneforetakene som har ansvar for å oppgradere det rullende materiellet i henhold til TSI LOC& | + | Det er jernbaneforetakene som har ansvar for å oppgradere det rullende materiellet i henhold til TSI LOC& |
== - Infrastruktur (Infrastructure) == | == - Infrastruktur (Infrastructure) == | ||
Linje 1900: | Linje 1904: | ||
| 4.2.1.5.4 Nødbelysning | | 4.2.1.5.4 Nødbelysning | ||
| 4.2.1.5.5 Rømningsskilt | | 4.2.1.5.5 Rømningsskilt | ||
- | | 4.2.1.8 Nødkommunikasjon | + | | 4.2.1.8 Nødkommunikasjon |
=== - Forlengelse av en eksisterende tunnel === | === - Forlengelse av en eksisterende tunnel === |
veiledere/tunnelsikkerhet.txt · Sist endret: 2024/09/10 10:19 av sagtri