veiledere:konstruksjonsprinsipp
Forskjeller
Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.
Begge sider forrige revisjonForrige revisjonNeste revisjon | Forrige revisjon | ||
veiledere:konstruksjonsprinsipp [2019/05/06 12:18] – [3.3 Stabilitetssikring] sagtri | veiledere:konstruksjonsprinsipp [2023/12/01 08:45] (nåværende versjon) – [2. Tunnelkonsept] sagtri | ||
---|---|---|---|
Linje 9: | Linje 9: | ||
For global stabilitet, bergsikring og levetid/ | For global stabilitet, bergsikring og levetid/ | ||
- | Hensikten med dette dokumentet er å gi føringer og forutsigbarhet | + | Denne veilederen gir anbefalinger |
- | Målgruppen | + | Målgruppen er de som planlegger og prosjekterer tunnelprosjekter, |
===== - Tunnelkonsept ===== | ===== - Tunnelkonsept ===== | ||
+ | For tunneler med lengde > 1000 m skal det være tilgang til sikkert område for personer som selv begynner å evakuere fra toget og for redningstjenestene. | ||
- | Erfaringer fra flere land med jernbanetunneler | + | TSI SRT angir følgende tunnelkonsept for dobbeltsporede |
- | Følgende prinsipielle tunnelkonsept benyttes for dobbeltsporede jernbanestrekninger: | + | |
- | + | * Ett dobbeltsporet løp med parallell service-/ | |
- | | + | |
- | * Ett stort dobbeltsporet løp med parallell service-/ | + | |
* To separate enkeltsporede løp med tverrforbindelse mellom disse for hver 500 m | * To separate enkeltsporede løp med tverrforbindelse mellom disse for hver 500 m | ||
- | * To separate enkeltsporede løp med servicetunnel forbundet med rømingsveier mellom tunnelene | ||
- | |||
- | Dette er de samme løsningene som omfattes av TSI SRT, og gjelder jernbanetunneler med lengde på mer enn 1 km. | ||
Prinsippet er vist i figur 1. | Prinsippet er vist i figur 1. | ||
Linje 34: | Linje 30: | ||
Figur 1 Tunnelkonsept | Figur 1 Tunnelkonsept | ||
- | Valg av tunnelkonsept må gjøres basert på en RAM-vurdering der prosjektet skal finne vedlikeholdsoptimale løsninger, vurdere tekniske løsninger og utstyr, og definere arbeidsprosesser slik at man får mest mulig hensiktsmessig drift og vedlikehold av tunnelen. | + | Valg av tunnelkonsept må gjøres basert på en RAM-vurdering der prosjektet skal finne vedlikeholdsoptimale løsninger, vurdere tekniske løsninger og utstyr, og definere arbeidsprosesser slik at man får mest mulig hensiktsmessig drift og vedlikehold av tunnelen. Valget gjøres basert på en helhetsvurdering av følgende forhold: |
- | + | ||
- | Valget gjøres basert på en helhetsvurdering av følgende forhold: | + | |
- Sikkerhet | - Sikkerhet | ||
Linje 113: | Linje 107: | ||
=== - Østerrike === | === - Østerrike === | ||
- | ^ No. ^ Navn ^ Lengde (km) ^ Konsept | + | ^ No. ^ Navn ^ Lengde (km) ^ Konsept |
- | | 1 | Koralm tunnel| | + | | 1 |
- | | 2 | Wienerwald| | + | | 2 |
- | | 3 | Inntal| | + | | 3 |
- | | 4 | Lainzer| | + | | 4 |
- | | 5 | Radfeld-Wiesing| | + | | 5 |
- | | 6 | Arlberg| | + | | 6 |
- | | 7 | Stans-Terfens| | + | | 7 |
- | | 8 | Brenner basis | 55 | 2E | 2020 | TBM | | + | | 8 |
De fleste jernbanetunneler i Østerrike er bygget som dobbeltspor i ett løp. Toløpstunneler er kun aktuelt ved tunneler > 20 km. For middels lange tunneler vurderes ett eller to løp for hvert enkelt prosjekt. Østerrike har mer enn 70 tunneler lenger enn 1000 m. | De fleste jernbanetunneler i Østerrike er bygget som dobbeltspor i ett løp. Toløpstunneler er kun aktuelt ved tunneler > 20 km. For middels lange tunneler vurderes ett eller to løp for hvert enkelt prosjekt. Østerrike har mer enn 70 tunneler lenger enn 1000 m. | ||
Linje 262: | Linje 256: | ||
==== - Stabilitetssikring ==== | ==== - Stabilitetssikring ==== | ||
- | Som konstruksjonsprinsipp benyttes bergmassens selvbærende evne ved fastlegging av sikringsbehov. Dette er hensyntatt i utformingen av normalprofiler slik at man får en god buevirkning. Da bergmassen selv er det primære bygningsmaterialet er det viktig at denne behandles med omtanke når tunnelen sprenges ut slik at konturen blir mest mulig jevn og gir minst mulig skade på gjenstående berg. Dette oppnås ved nøyaktig boring og godt tilpasset bruk av sprengstoff ved kontursprengning. Forsiktig kontursprengning er viktig for kvaliteten på gjenstående berg og vil redusere omfanget av stabilitetssikring. Det vil gi mindre overberg, og gi bedre arbeidsmiljø på stuff. | + | Som konstruksjonsprinsipp benyttes bergmassens selvbærende evne ved fastlegging av sikringsbehov. Dette er hensyntatt i utformingen av normalprofiler slik at man får en god buevirkning. Da bergmassen selv er det primære bygningsmaterialet er det viktig at denne behandles med omtanke når tunnelen sprenges ut slik at konturen blir mest mulig jevn og gir minst mulig skade på gjenstående berg. Dette oppnås ved nøyaktig boring og godt tilpasset bruk av sprengstoff ved kontursprengning. Forsiktig kontursprengning er viktig for kvaliteten på gjenstående berg og vil redusere omfanget av stabilitetssikring. Det vil gi mindre overberg, og gi bedre arbeidsmiljø på stuff. Det er viktig at det i kontrakter og oppfølging vektlegges kvalitet på utførelsen av kontursprengning. |
På grunn av store spenn og varierende bergkvalitet er det nødvendig å forsterke primærkonstruksjonen i store deler av tunnelene. Dette skjer hovedsakelig gjennom nedrensking av løst berg, bruk av boltesikring og fiberarmert sprøytebetong. Bolter skal være korrosjonsbeskyttet og innstøpt med mørtel. | På grunn av store spenn og varierende bergkvalitet er det nødvendig å forsterke primærkonstruksjonen i store deler av tunnelene. Dette skjer hovedsakelig gjennom nedrensking av løst berg, bruk av boltesikring og fiberarmert sprøytebetong. Bolter skal være korrosjonsbeskyttet og innstøpt med mørtel. | ||
Linje 268: | Linje 262: | ||
Som grunnlag for bestemmelse av permanent stabilitetssikring skal Bane NOR gjennomføre kontinuerlig oppfølging av sprengningsarbeidet med fagkyndig personale som løpende kartlegger og klassifiserer berget etter Q-systemet i hele tunnelens lengde. | Som grunnlag for bestemmelse av permanent stabilitetssikring skal Bane NOR gjennomføre kontinuerlig oppfølging av sprengningsarbeidet med fagkyndig personale som løpende kartlegger og klassifiserer berget etter Q-systemet i hele tunnelens lengde. | ||
- | Tradisjonelt har tunneler blitt bygget med en bergsikring som utføres som en permanent funksjon, uavhengig av hvilken endelig innvendig kledning som installeres. Innvendige kledninger som tradisjonelt har vært benyttet er hvelvløsninger som er frittstående eller oppheng i bolter, og som gir et betydelig luftrom mellom kledning og stabilitetssikret tunnel. | + | Tradisjonelt har tunneler blitt bygget med en bergsikring som utføres som en permanent funksjon, uavhengig av hvilken endelig innvendig kledning som installeres. Innvendige kledninger som tradisjonelt har vært benyttet er hvelvløsninger som er frittstående eller oppheng i bolter, og som gir et betydelig luftrom mellom kledning og stabilitetssikret tunnel. |
+ | |||
+ | {{: | ||
+ | |||
+ | For å oppnå ønsket sikkerhet og levetid på primærkonstruksjonen skal utførelse av stabilitetssikringen følges opp og dokumenteres på en hensiktsmessig måte. | ||
+ | |||
+ | For NGI-rapport, | ||
- | For å oppnå ønsket sikkerhet og levetid på primærkonstruksjonen skal også utførelse av stabilitetssikringen følges opp og dokumenteres på en hensiktsmessig måte. | ||
==== - Drivemetode ==== | ==== - Drivemetode ==== | ||
Linje 506: | Linje 506: | ||
Gitt dagens godkjente løsninger, kan en praktisk løsning ved frost og oppsprukket dagberg med store lekkasjer, være å trekke portalstøpen et stykke inn i tunnelen for deretter å fortsette med sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran. I tunneler med svært lite fukt og lekkasje bør det vurderes om det er tilstrekkelig med membran kun over spor og tekniske installasjoner. | Gitt dagens godkjente løsninger, kan en praktisk løsning ved frost og oppsprukket dagberg med store lekkasjer, være å trekke portalstøpen et stykke inn i tunnelen for deretter å fortsette med sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran. I tunneler med svært lite fukt og lekkasje bør det vurderes om det er tilstrekkelig med membran kun over spor og tekniske installasjoner. | ||
- | ✔ Rømningstunneler | + | ✔ Tverrslag/ |
===== - Referanser ===== | ===== - Referanser ===== | ||
Linje 529: | Linje 529: | ||
[10] Hansen, T.F., Norconsult (2015): Presentasjon ved Statens vegvesens Teknologidager. «Sammenligning mellom vann- og frostsikring ved kontaktstøp med membran vs. betongelementer». | [10] Hansen, T.F., Norconsult (2015): Presentasjon ved Statens vegvesens Teknologidager. «Sammenligning mellom vann- og frostsikring ved kontaktstøp med membran vs. betongelementer». | ||
+ | |||
+ | [11] NGI, rapport " | ||
veiledere/konstruksjonsprinsipp.1557145114.txt.gz · Sist endret: 2019/05/06 12:18 av sagtri