veiledere:konstruksjonsprinsipp
Forskjeller
Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.
Begge sider forrige revisjonForrige revisjonNeste revisjon | Forrige revisjonSiste revisjonBegge sider neste revisjon | ||
veiledere:konstruksjonsprinsipp [2019/10/31 11:25] – Lenke til revidert rapport sagtri | veiledere:konstruksjonsprinsipp [2023/12/01 08:44] – [2. Tunnelkonsept] sagtri | ||
---|---|---|---|
Linje 9: | Linje 9: | ||
For global stabilitet, bergsikring og levetid/ | For global stabilitet, bergsikring og levetid/ | ||
- | Hensikten med dette dokumentet er å gi føringer og forutsigbarhet | + | Denne veilederen gir anbefalinger |
- | Målgruppen | + | Målgruppen er de som planlegger og prosjekterer tunnelprosjekter, |
===== - Tunnelkonsept ===== | ===== - Tunnelkonsept ===== | ||
- | + | For tunneler | |
- | Erfaringer fra flere land med jernbanetunneler i drift og under bygging, viser at en generell trend er at lange tunneler | + | |
Følgende prinsipielle tunnelkonsept benyttes for dobbeltsporede jernbanestrekninger: | Følgende prinsipielle tunnelkonsept benyttes for dobbeltsporede jernbanestrekninger: | ||
- | * Ett stort dobbeltsporet løp med rømningsveier til det fri eller annet sikkert sted for minimum hver 1000 m | + | * Ett dobbeltsporet løp med rømningsveier til det fri eller annet sikkert sted for minimum hver 1000 m |
- | * Ett stort dobbeltsporet løp med parallell service-/ | + | * Ett dobbeltsporet løp med parallell service-/ |
* To separate enkeltsporede løp med tverrforbindelse mellom disse for hver 500 m | * To separate enkeltsporede løp med tverrforbindelse mellom disse for hver 500 m | ||
- | * To separate enkeltsporede løp med servicetunnel forbundet med rømingsveier mellom tunnelene | ||
- | Dette er de samme løsningene som omfattes av TSI SRT, og gjelder jernbanetunneler | + | Dette er de samme løsningene som omfattes av TSI SRT, og gjelder jernbanetunneler |
Prinsippet er vist i figur 1. | Prinsippet er vist i figur 1. | ||
Linje 34: | Linje 32: | ||
Figur 1 Tunnelkonsept | Figur 1 Tunnelkonsept | ||
- | Valg av tunnelkonsept må gjøres basert på en RAM-vurdering der prosjektet skal finne vedlikeholdsoptimale løsninger, vurdere tekniske løsninger og utstyr, og definere arbeidsprosesser slik at man får mest mulig hensiktsmessig drift og vedlikehold av tunnelen. | + | Valg av tunnelkonsept må gjøres basert på en RAM-vurdering der prosjektet skal finne vedlikeholdsoptimale løsninger, vurdere tekniske løsninger og utstyr, og definere arbeidsprosesser slik at man får mest mulig hensiktsmessig drift og vedlikehold av tunnelen. Valget gjøres basert på en helhetsvurdering av følgende forhold: |
- | + | ||
- | Valget gjøres basert på en helhetsvurdering av følgende forhold: | + | |
- Sikkerhet | - Sikkerhet | ||
Linje 113: | Linje 109: | ||
=== - Østerrike === | === - Østerrike === | ||
- | ^ No. ^ Navn ^ Lengde (km) ^ Konsept | + | ^ No. ^ Navn ^ Lengde (km) ^ Konsept |
- | | 1 | Koralm tunnel| | + | | 1 |
- | | 2 | Wienerwald| | + | | 2 |
- | | 3 | Inntal| | + | | 3 |
- | | 4 | Lainzer| | + | | 4 |
- | | 5 | Radfeld-Wiesing| | + | | 5 |
- | | 6 | Arlberg| | + | | 6 |
- | | 7 | Stans-Terfens| | + | | 7 |
- | | 8 | Brenner basis | 55 | 2E | 2020 | TBM | | + | | 8 |
De fleste jernbanetunneler i Østerrike er bygget som dobbeltspor i ett løp. Toløpstunneler er kun aktuelt ved tunneler > 20 km. For middels lange tunneler vurderes ett eller to løp for hvert enkelt prosjekt. Østerrike har mer enn 70 tunneler lenger enn 1000 m. | De fleste jernbanetunneler i Østerrike er bygget som dobbeltspor i ett løp. Toløpstunneler er kun aktuelt ved tunneler > 20 km. For middels lange tunneler vurderes ett eller to løp for hvert enkelt prosjekt. Østerrike har mer enn 70 tunneler lenger enn 1000 m. | ||
Linje 512: | Linje 508: | ||
Gitt dagens godkjente løsninger, kan en praktisk løsning ved frost og oppsprukket dagberg med store lekkasjer, være å trekke portalstøpen et stykke inn i tunnelen for deretter å fortsette med sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran. I tunneler med svært lite fukt og lekkasje bør det vurderes om det er tilstrekkelig med membran kun over spor og tekniske installasjoner. | Gitt dagens godkjente løsninger, kan en praktisk løsning ved frost og oppsprukket dagberg med store lekkasjer, være å trekke portalstøpen et stykke inn i tunnelen for deretter å fortsette med sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran. I tunneler med svært lite fukt og lekkasje bør det vurderes om det er tilstrekkelig med membran kun over spor og tekniske installasjoner. | ||
- | ✔ Rømningstunneler | + | ✔ Tverrslag/ |
===== - Referanser ===== | ===== - Referanser ===== |
veiledere/konstruksjonsprinsipp.txt · Sist endret: 2023/12/01 08:45 av sagtri