veiledere:konstruksjonsprinsipp
Forskjeller
Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.
Begge sider forrige revisjonForrige revisjonNeste revisjon | Forrige revisjonSiste revisjonBegge sider neste revisjon | ||
veiledere:konstruksjonsprinsipp [2018/12/28 17:14] – [7 Referanser] akhshe | veiledere:konstruksjonsprinsipp [2023/12/01 08:44] – [2. Tunnelkonsept] sagtri | ||
---|---|---|---|
Linje 9: | Linje 9: | ||
For global stabilitet, bergsikring og levetid/ | For global stabilitet, bergsikring og levetid/ | ||
- | Hensikten med dette dokumentet er å gi føringer og forutsigbarhet | + | Denne veilederen gir anbefalinger |
- | Målgruppen | + | Målgruppen er de som planlegger og prosjekterer tunnelprosjekter, |
===== - Tunnelkonsept ===== | ===== - Tunnelkonsept ===== | ||
- | + | For tunneler | |
- | Erfaringer fra flere land med jernbanetunneler i drift og under bygging, viser at en generell trend er at lange tunneler | + | |
Følgende prinsipielle tunnelkonsept benyttes for dobbeltsporede jernbanestrekninger: | Følgende prinsipielle tunnelkonsept benyttes for dobbeltsporede jernbanestrekninger: | ||
- | * Ett stort dobbeltsporet løp med rømningsveier til det fri eller annet sikkert sted for minimum hver 1000 m | + | * Ett dobbeltsporet løp med rømningsveier til det fri eller annet sikkert sted for minimum hver 1000 m |
- | * Ett stort dobbeltsporet løp med parallell service-/ | + | * Ett dobbeltsporet løp med parallell service-/ |
* To separate enkeltsporede løp med tverrforbindelse mellom disse for hver 500 m | * To separate enkeltsporede løp med tverrforbindelse mellom disse for hver 500 m | ||
- | * To separate enkeltsporede løp med servicetunnel forbundet med rømingsveier mellom tunnelene | ||
- | Dette er de samme løsningene som omfattes av TSI SRT, og gjelder jernbanetunneler | + | Dette er de samme løsningene som omfattes av TSI SRT, og gjelder jernbanetunneler |
Prinsippet er vist i figur 1. | Prinsippet er vist i figur 1. | ||
| **TBM** | | **TBM** | ||
- | | {{fag:underbygning: | + | | {{fag:underbyggammel: |
- | | {{fag:underbygning: | + | | {{fag:underbyggammel: |
Figur 1 Tunnelkonsept | Figur 1 Tunnelkonsept | ||
- | Valg av tunnelkonsept må gjøres basert på en RAM-vurdering der prosjektet skal finne vedlikeholdsoptimale løsninger, vurdere tekniske løsninger og utstyr, og definere arbeidsprosesser slik at man får mest mulig hensiktsmessig drift og vedlikehold av tunnelen. | + | Valg av tunnelkonsept må gjøres basert på en RAM-vurdering der prosjektet skal finne vedlikeholdsoptimale løsninger, vurdere tekniske løsninger og utstyr, og definere arbeidsprosesser slik at man får mest mulig hensiktsmessig drift og vedlikehold av tunnelen. Valget gjøres basert på en helhetsvurdering av følgende forhold: |
- | + | ||
- | Valget gjøres basert på en helhetsvurdering av følgende forhold: | + | |
- Sikkerhet | - Sikkerhet | ||
Linje 113: | Linje 109: | ||
=== - Østerrike === | === - Østerrike === | ||
- | ^ No. ^ Navn ^ Lengde (km) ^ Konsept | + | ^ No. ^ Navn ^ Lengde (km) ^ Konsept |
- | | 1 | Koralm tunnel| | + | | 1 |
- | | 2 | Wienerwald| | + | | 2 |
- | | 3 | Inntal| | + | | 3 |
- | | 4 | Lainzer| | + | | 4 |
- | | 5 | Radfeld-Wiesing| | + | | 5 |
- | | 6 | Arlberg| | + | | 6 |
- | | 7 | Stans-Terfens| | + | | 7 |
- | | 8 | Brenner basis | 55 | 2E | 2020 | TBM | | + | | 8 |
De fleste jernbanetunneler i Østerrike er bygget som dobbeltspor i ett løp. Toløpstunneler er kun aktuelt ved tunneler > 20 km. For middels lange tunneler vurderes ett eller to løp for hvert enkelt prosjekt. Østerrike har mer enn 70 tunneler lenger enn 1000 m. | De fleste jernbanetunneler i Østerrike er bygget som dobbeltspor i ett løp. Toløpstunneler er kun aktuelt ved tunneler > 20 km. For middels lange tunneler vurderes ett eller to løp for hvert enkelt prosjekt. Østerrike har mer enn 70 tunneler lenger enn 1000 m. | ||
Linje 262: | Linje 258: | ||
==== - Stabilitetssikring ==== | ==== - Stabilitetssikring ==== | ||
- | Som konstruksjonsprinsipp benyttes bergmassens selvbærende evne ved fastlegging av sikringsbehov. Dette er hensyntatt i utformingen av normalprofiler slik at man får en god buevirkning. Da bergmassen selv er det primære bygningsmaterialet er det viktig at denne behandles med omtanke når tunnelen sprenges ut slik at konturen blir mest mulig jevn og gir minst mulig skade på gjenstående berg. Dette oppnås ved nøyaktig boring og godt tilpasset bruk av sprengstoff ved kontursprengning. Forsiktig kontursprengning er viktig for kvaliteten på gjenstående berg og vil redusere omfanget av stabilitetssikring. Det vil gi mindre overberg, og gi bedre arbeidsmiljø på stuff. | + | Som konstruksjonsprinsipp benyttes bergmassens selvbærende evne ved fastlegging av sikringsbehov. Dette er hensyntatt i utformingen av normalprofiler slik at man får en god buevirkning. Da bergmassen selv er det primære bygningsmaterialet er det viktig at denne behandles med omtanke når tunnelen sprenges ut slik at konturen blir mest mulig jevn og gir minst mulig skade på gjenstående berg. Dette oppnås ved nøyaktig boring og godt tilpasset bruk av sprengstoff ved kontursprengning. Forsiktig kontursprengning er viktig for kvaliteten på gjenstående berg og vil redusere omfanget av stabilitetssikring. Det vil gi mindre overberg, og gi bedre arbeidsmiljø på stuff. Det er viktig at det i kontrakter og oppfølging vektlegges kvalitet på utførelsen av kontursprengning. |
På grunn av store spenn og varierende bergkvalitet er det nødvendig å forsterke primærkonstruksjonen i store deler av tunnelene. Dette skjer hovedsakelig gjennom nedrensking av løst berg, bruk av boltesikring og fiberarmert sprøytebetong. Bolter skal være korrosjonsbeskyttet og innstøpt med mørtel. | På grunn av store spenn og varierende bergkvalitet er det nødvendig å forsterke primærkonstruksjonen i store deler av tunnelene. Dette skjer hovedsakelig gjennom nedrensking av løst berg, bruk av boltesikring og fiberarmert sprøytebetong. Bolter skal være korrosjonsbeskyttet og innstøpt med mørtel. | ||
- | Som grunnlag for bestemmelse av permanent stabilitetssikring skal Bane NOR gjennomføre kontinuerlig oppfølging av sprengningsarbeidet med fagkyndig personale som løpende kartlegger og klassifiserer berget etter Q-systemet i hele tunnelens lengde. | + | Som grunnlag for bestemmelse av permanent stabilitetssikring skal Bane NOR gjennomføre kontinuerlig oppfølging av sprengningsarbeidet med fagkyndig personale som løpende kartlegger og klassifiserer berget etter Q-systemet i hele tunnelens lengde. |
+ | |||
+ | Tradisjonelt har tunneler blitt bygget med en bergsikring som utføres som en permanent funksjon, uavhengig av hvilken endelig innvendig kledning som installeres. Innvendige kledninger som tradisjonelt har vært benyttet er hvelvløsninger som er frittstående eller oppheng i bolter, og som gir et betydelig luftrom mellom kledning og stabilitetssikret tunnel. Godkjente løsninger i teknisk regelverk per i dag er i direktekontakt med bergsikringen, | ||
+ | |||
+ | {{: | ||
+ | |||
+ | For å oppnå ønsket sikkerhet og levetid på primærkonstruksjonen | ||
+ | |||
+ | For NGI-rapport, | ||
- | For å oppnå ønsket sikkerhet og levetid på primærkonstruksjonen skal også utførelse av stabilitetssikringen følges opp og dokumenteres på en hensiktsmessig måte. | ||
==== - Drivemetode ==== | ==== - Drivemetode ==== | ||
Linje 352: | Linje 356: | ||
Løsningen tilfredsstiller krav i Teknisk regelverk om ekstrem blokklast (60 kN), og det vil derfor ikke være behov for visitasjon bak konstruksjonen i driftsfasen. | Løsningen tilfredsstiller krav i Teknisk regelverk om ekstrem blokklast (60 kN), og det vil derfor ikke være behov for visitasjon bak konstruksjonen i driftsfasen. | ||
- | {{ fag:underbygning: | + | {{ fag:underbyggammel: |
Figur 2 Betongelementhvelv | Figur 2 Betongelementhvelv | ||
Linje 368: | Linje 372: | ||
Løsningen er en frittstående konstruksjon bestående av PE-skumplater festet til berget med et tett mønster av avstandsbolter. Utenpå PE-skumplatene monteres armeringsnett som i samvirke med boltene og 8 cm sprøytebetong utgjør brannbeskyttelsen og det statiske systemet. | Løsningen er en frittstående konstruksjon bestående av PE-skumplater festet til berget med et tett mønster av avstandsbolter. Utenpå PE-skumplatene monteres armeringsnett som i samvirke med boltene og 8 cm sprøytebetong utgjør brannbeskyttelsen og det statiske systemet. | ||
- | {{ fag:underbygning: | + | {{ fag:underbyggammel: |
Figur 3 PE-skum brannbeskyttet med nettarmert sprøytebetong | Figur 3 PE-skum brannbeskyttet med nettarmert sprøytebetong | ||
Linje 392: | Linje 396: | ||
Løsningen er i direkte kontakt med berget via en membran med bakenforliggende filtduk montert på avrettet bergsikring. Deretter etableres en kontinuerlig kontaktstøp. | Løsningen er i direkte kontakt med berget via en membran med bakenforliggende filtduk montert på avrettet bergsikring. Deretter etableres en kontinuerlig kontaktstøp. | ||
- | {{ fag:underbygning: | + | {{ fag:underbyggammel: |
Figur 4 Kontaktstøpt betonghvelv med membran | Figur 4 Kontaktstøpt betonghvelv med membran | ||
Linje 414: | Linje 418: | ||
Løsningen er en kontinuerlig komposittkonstruksjon fra berg til tunneloverflate der en kopolymerbasert membran sprøytes på en avjevnet sprøytebetongoverflate, | Løsningen er en kontinuerlig komposittkonstruksjon fra berg til tunneloverflate der en kopolymerbasert membran sprøytes på en avjevnet sprøytebetongoverflate, | ||
- | {{ fag:underbygning: | + | {{ fag:underbyggammel: |
Figur 5 Permanent sprøytebetong og vanntetting med sprøytbar membran | Figur 5 Permanent sprøytebetong og vanntetting med sprøytbar membran | ||
Linje 504: | Linje 508: | ||
Gitt dagens godkjente løsninger, kan en praktisk løsning ved frost og oppsprukket dagberg med store lekkasjer, være å trekke portalstøpen et stykke inn i tunnelen for deretter å fortsette med sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran. I tunneler med svært lite fukt og lekkasje bør det vurderes om det er tilstrekkelig med membran kun over spor og tekniske installasjoner. | Gitt dagens godkjente løsninger, kan en praktisk løsning ved frost og oppsprukket dagberg med store lekkasjer, være å trekke portalstøpen et stykke inn i tunnelen for deretter å fortsette med sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran. I tunneler med svært lite fukt og lekkasje bør det vurderes om det er tilstrekkelig med membran kun over spor og tekniske installasjoner. | ||
- | ✔ Rømningstunneler | + | ✔ Tverrslag/ |
===== - Referanser ===== | ===== - Referanser ===== | ||
Linje 527: | Linje 531: | ||
[10] Hansen, T.F., Norconsult (2015): Presentasjon ved Statens vegvesens Teknologidager. «Sammenligning mellom vann- og frostsikring ved kontaktstøp med membran vs. betongelementer». | [10] Hansen, T.F., Norconsult (2015): Presentasjon ved Statens vegvesens Teknologidager. «Sammenligning mellom vann- og frostsikring ved kontaktstøp med membran vs. betongelementer». | ||
+ | |||
+ | [11] NGI, rapport " | ||
veiledere/konstruksjonsprinsipp.txt · Sist endret: 2023/12/01 08:45 av sagtri