fag:samfunn:samfunn
Forskjeller
Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.
Begge sider forrige revisjonForrige revisjonNeste revisjon | Forrige revisjonNeste revisjonBegge sider neste revisjon | ||
fag:samfunn:samfunn [2022/03/07 07:33] – stun | fag:samfunn:samfunn [2022/06/29 06:46] – [Kildehenvisninger for samfunnsøkonomi] stun | ||
---|---|---|---|
Linje 1: | Linje 1: | ||
- | <color # | ||
===== Samfunnsøkonomisk analyse ===== | ===== Samfunnsøkonomisk analyse ===== | ||
Den samfunnsøkonomiske analysen skal kartlegge og synliggjøre alle typer konsekvenser av et tiltak på en strukturert og systematisk måte og danner grunnlag for beslutninger. Analysen skal munne ut i en anbefaling som svarer ut om tiltaket bør gjennomføres og i så fall hvilket alternativ som bør velges. | Den samfunnsøkonomiske analysen skal kartlegge og synliggjøre alle typer konsekvenser av et tiltak på en strukturert og systematisk måte og danner grunnlag for beslutninger. Analysen skal munne ut i en anbefaling som svarer ut om tiltaket bør gjennomføres og i så fall hvilket alternativ som bør velges. | ||
- | Den samfunnsøkonomiske analysen skal gjøres i samsvar med Jernbanedirektoratets «Veileder i samfunnsøkonomiske analyser i jernbanesektoren». | ||
Prosjekterende må ta høyde for å involvere sin fagressurs på samfunnsøkonomi i alle konseptuelle valg, silingsprosesser og anbefalinger knyttet til tekniske løsninger som har konsekvenser for kostnader og/eller nytte gjennom hele oppdragets varighet. | Prosjekterende må ta høyde for å involvere sin fagressurs på samfunnsøkonomi i alle konseptuelle valg, silingsprosesser og anbefalinger knyttet til tekniske løsninger som har konsekvenser for kostnader og/eller nytte gjennom hele oppdragets varighet. | ||
- | |||
- | For alle prosjekter over NOK 1 milliard, må prosjekterende forvente at det kan bli utført ekstern kvalitetssikring i henhold til Finansdepartementets rundskriv om statens prosjektmodell. KS1 er en kvalitetssikring av konseptvalgutredningen (KVU) som gjennomføres før det tas beslutning om konsept. KS2 er en kvalitetssikring av forprosjektets styringsunderlag og kostnadsoverslag som gjennomføres før investeringsbeslutning og kostnadsramme ev. legges frem for Stortinget. | ||
- | |||
- | Bane NOR SF har ansvar for prosjekter i forprosjekt- og gjennomføringsfasen, | ||
- | |||
- | Innenfor transportsektoren skal de samfunnsøkonomiske analysene omfatte virkninger for de fire aktørgruppene transportbrukere (passasjerer og eiere av gods), operatører (jernbanevirksomheter), | ||
- | |||
- | Forslag til tiltak skal evalueres og ses i forhold til et referansealternativ. | ||
Det gjøres en sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser med en samlet rangering og vurdering av alternativer. Dette danner bakgrunnen for en anbefaling ut fra samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det kan gjøres vurderinger av andre samfunnsmessige virkninger i tilleggs-analyser. Aktuelle tema er da netto ringvirkninger, | Det gjøres en sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser med en samlet rangering og vurdering av alternativer. Dette danner bakgrunnen for en anbefaling ut fra samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det kan gjøres vurderinger av andre samfunnsmessige virkninger i tilleggs-analyser. Aktuelle tema er da netto ringvirkninger, | ||
- | Valg av metode skal drøftes og eventuelle avvik fra veilederne begrunnes. Virkninger skal pris-settes i den grad det er mulig, ved hjelp av oppdaterte enhetspriser og parametere fra Jernbanedirektorates metodeverktøy. Regneark skal leveres | + | Valg av metode skal drøftes og eventuelle avvik fra veilederne begrunnes. Virkninger skal pris-settes i den grad det er mulig ved hjelp av oppdaterte enhetspriser og parametere |
- | Felles for alle analyser er at framstilling av resultater og vurderinger av dem, skal være forståelig for beslutningstakere og allmennhet. | + | Felles for alle analyser er at framstilling av resultater og vurderinger av dem skal være forståelig for beslutningstakere og allmennhet. |
+ | |||
+ | Kravene til hvor omfattende og grundig en analyse skal være øker desto større omfang tiltaket har. Foruten prosjektets størrelse og konsekvenser vil kravene også være avhengig av plannivå. Disse kravene er i korte trekk omtalt nedenfor. | ||
- | Kravene til hvor omfattende og grundig en analyse skal være, øker desto større omfang tiltaket har. Foruten prosjektets størrelse, vil kravene også være avhengig av hvilket plannivå i Bane NORs prosess som behandles, jf. kravene til samfunnsøkonomi i Bane NORs styring av utrednings- plan og byggeprosjekter. Disse kravene er i korte trekk omtalt nedenfor. | ||
==== Utredninger ==== | ==== Utredninger ==== | ||
+ | Jernbanedirektoratet jobbar kontinuerleg med å greia ut den vidare utviklinga av jernbanen. Utgreiingane har fokus på å finna gode løysingar på transportbehovet i ein geografisk marknad. Jernbanedirektoratet startar ofte utgreiingane med å sjå på kva som er behovet i samfunnet for transport i det aktuelle området. Deretter kartlegg vi moglege løysingar, og vurderer desse opp mot kvarandre. | ||
- | Det kan være aktuelt med krav om full samfunnsøkonomisk analyse, inkludert tallmessig nytte-kostnadsberegning | + | Transportvirksomhetene i Norge har siden 2001 hatt et samarbeid |
- | For mindre tiltak kan det gjøres forenklet drøfting | + | |
+ | Dei viktigaste typane utgreiingar som Jernbanedirektoratet gjennomfører er konseptvalutgreiingar (KVU-ar) | ||
==== Hovedplan/ | ==== Hovedplan/ | ||
For systemeffekter i prosjektet, kan prosjekterende lene seg på tidligere analyser på for eksempel utredningsnivå, | For systemeffekter i prosjektet, kan prosjekterende lene seg på tidligere analyser på for eksempel utredningsnivå, | ||
+ | |||
==== Detaljplan/ | ==== Detaljplan/ | ||
Linje 36: | Linje 30: | ||
==== Kravene er forankret i Finansdepartementet ==== | ==== Kravene er forankret i Finansdepartementet ==== | ||
- | Kravene til samfunnsøkonomisk analyse i alle sektorer er forankret i Finansdepartementets rundskriv R-109-2014 om samfunnsøkonomisk analyse | + | Finansdepartementet fastsetter reglene for samfunnsøkonomiske analyser av statlige tiltak i et eget rundskriv. Dette bidrar til gode beslutningsgrunnlag for offentlige tiltak og reformer. |
Utredningsinstruksen «gjelder for utarbeiding av beslutningsgrunnlag for statlige tiltak som utføres i, eller på oppdrag for, statlige forvaltningsorganer.» Den kommer altså til anvendelse når Bane NOR SF skal utarbeide beslutningsgrunnlag for jernbanetiltak på oppdrag for Jernbanedirektoratet. | Utredningsinstruksen «gjelder for utarbeiding av beslutningsgrunnlag for statlige tiltak som utføres i, eller på oppdrag for, statlige forvaltningsorganer.» Den kommer altså til anvendelse når Bane NOR SF skal utarbeide beslutningsgrunnlag for jernbanetiltak på oppdrag for Jernbanedirektoratet. | ||
Kravene i utredningsinstruksen gjelder selv om det allerede er besluttet på politisk nivå å gjennomføre tiltak. For alle statlige tiltak krever utredningsinstruksen at det svares på spørsmål som hva er problemet, og hva vil vi oppnå? Hvilke tiltak er relevante? Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene? Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt? Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor? Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring? | Kravene i utredningsinstruksen gjelder selv om det allerede er besluttet på politisk nivå å gjennomføre tiltak. For alle statlige tiltak krever utredningsinstruksen at det svares på spørsmål som hva er problemet, og hva vil vi oppnå? Hvilke tiltak er relevante? Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene? Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt? Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor? Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring? | ||
Avhengig av type og omfang på tiltaket, vil en samfunnsøkonomisk analyse i tillegg være nødvendig, se DFØs nettsider. | Avhengig av type og omfang på tiltaket, vil en samfunnsøkonomisk analyse i tillegg være nødvendig, se DFØs nettsider. | ||
+ | |||
==== Kildehenvisninger for samfunnsøkonomi ==== | ==== Kildehenvisninger for samfunnsøkonomi ==== | ||
Det forventes at prosjekterende er kjent med de til enhver tid gjeldende veiledere og styrende dokumenter som berører samfunnsøkonomiske analyser. | Det forventes at prosjekterende er kjent med de til enhver tid gjeldende veiledere og styrende dokumenter som berører samfunnsøkonomiske analyser. | ||
Ved gjennomføring av tallmessige beregninger eller ved transportanalyser, | Ved gjennomføring av tallmessige beregninger eller ved transportanalyser, | ||
- | * [[https:// | + | * [[https:// |
- | * [[http://www.ntp.dep.no/transportanalyser/|NTP Transportanalyser]] | + | * [[https://www.regjeringen.no/no/ |
* [[https:// | * [[https:// | ||
- | + | * {{ :fag: | |
- | Per 1. mars 2019 gjelder følgende overordnede styrende dokumenter og veiledninger: | + | |
* Finansdepartementes KS ordning [[https:// | * Finansdepartementes KS ordning [[https:// | ||
* Direktoratet for økonomistyring 2018 [[https:// | * Direktoratet for økonomistyring 2018 [[https:// | ||
* Finansepartementet 2019 [[https:// | * Finansepartementet 2019 [[https:// | ||
* Finansdepartementet 2016 [[https:// | * Finansdepartementet 2016 [[https:// | ||
- | * Finansdepartementet | + | * Finansdepartementet |
* Jernbanedirektoratet 2018 [[https:// | * Jernbanedirektoratet 2018 [[https:// | ||
+ | * Finansdepartementet 2021 [[https:// | ||
+ | * Statens vegvesen, | ||
* Statens vegvesen 2021 [[https:// | * Statens vegvesen 2021 [[https:// | ||
* Bane NOR 2020 [[fag: | * Bane NOR 2020 [[fag: | ||
Linje 62: | Linje 57: | ||
==== Versjonshistorikk ==== | ==== Versjonshistorikk ==== | ||
- | * Versjon 4. oppdatert tekst knyttet til statens prosjektmodell. Gjeldende i fra 1.10.2019 | + | * Versjon 5. Oppdatert tekst ut fra endringer i metode og retningslinjer. Gjeldende i fra 15.02.2022 |
+ | * [[https:// | ||
* [[https:// | * [[https:// | ||
* [[https:// | * [[https:// |
fag/samfunn/samfunn.txt · Sist endret: 2022/09/26 13:39 av stun