digitalplan:utforelse
Forskjeller
Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.
Begge sider forrige revisjonForrige revisjonNeste revisjon | Forrige revisjon | ||
digitalplan:utforelse [2021/08/17 11:16] – stun | digitalplan:utforelse [2022/01/20 07:32] (nåværende versjon) – [3.8.1. Objektbibliotek] stun | ||
---|---|---|---|
Linje 1: | Linje 1: | ||
Rev. 08 | Rev. 08 | ||
- | ====== Etablering av modeller og tegninger ====== | ||
- | Modeller er grunnlaget for prosjekteringen der det nye tiltaket visualiseres inn i eksisterende situasjon slik at omfang og konsekvenser kan synliggjøres. Det stilles derfor krav for hvordan modellen skal bygges opp og utformes slik at den gir et mest mulig realistisk bilde av prosjektet. Det betinger en rekke forutsetninger for hvordan modellen er bygd opp, samordnes, deles og formidles. | + | ===== 3.3 Modellbasert prosjektering (BIM) ===== |
- | Det er også en rekke data som skal integreres | + | En av fordelene med modellbasert prosjektering (BIM) er mer effektiv prosjektering med enklere tverrfaglig koordinering. Istedenfor å lage tradisjonelle møtereferater så kan opprettinger gjøres i møter ved å referere til steder |
- | + | ||
- | For at alle deltakere | + | |
- | + | ||
- | + | ||
- | ===== 3.3 Modellbasert prosjektering (BIM) ===== | + | |
- | En av fordelene med å prosjektere med samordningsmodeller er mer effektiv prosjektering. En del av prosjekteringen kan utføres under møteprosessen og gir mer direkte prosess. Istedenfor å lage tradisjonelle møtereferater så kan opprettinger gjøres i møter ved å referere til steder i modellen med direkte påskrift. For å få dette til må prosjektet utarbeide rutiner for hvorledes deltakere i prosjektet skal levere data, format på overføringsfiler, ansvarlig | + | Leveransen omfatter grunnlagsmodeller, fagmodeller, samordningsmodell og visningsmodell |
- | Leveransen omfatter grunnlagsmodeller, fagmodeller, samordningsmodell | + | Prosjekteringen bør, med mindre annet er avtalt, bygge videre på eventuelle modeller som allerede foreligger fra foregående utrednings- |
- | Det bør etableres en prosjekt-/ | + | Det bør etableres en prosjekt-/ |
Det må tas høyde for at modellen også benyttes som grunnlag til illustrasjoner, | Det må tas høyde for at modellen også benyttes som grunnlag til illustrasjoner, | ||
Linje 43: | Linje 37: | ||
Fag Filnavn Generell beskrivelse | Fag Filnavn Generell beskrivelse | ||
- | | Fag ^ Filnavn | + | ^ Fag ^ Filnavn |
- | | TERRENGOVERFLATE | + | | TERRENGOVERFLATE |
- | | GRUNNFORHOLD I BAKKEN | + | | GRUNNFORHOLD I BAKKEN |
- | | EKSISTERENDE SPOR | G_EKSSPOR_XX | + | | EKSISTERENDE SPOR | G_EKSSPOR_XX |
- | | KONSTRUKSJONER | + | | KONSTRUKSJONER |
- | | GEO-KONSTRUKSJONER | + | | GEO-KONSTRUKSJONER |
- | | TUNNELGEOLOGI | + | | TUNNELGEOLOGI |
- | | VA | G_VA_XX | + | | VA | G_VA_XX |
- | | KABLER /EL / TELE / ANNET | G_KABEL_XX | + | | KABLER /EL / TELE / ANNET | G_KABEL_XX |
- | | ANDRE EKSISTERENDE OBJEKTER | + | | ANDRE EKSISTERENDE OBJEKTER |
- | | ADMINISTRATIVE GRENSER OG FLATER | + | | ADMINISTRATIVE GRENSER OG FLATER |
- | | TEMA\\ (natur, kulturminner, | + | | TEMA\\ (natur, kulturminner, |
- | | EKSTERNE GRENSESNITT | + | | EKSTERNE GRENSESNITT |
XX er fritekst | XX er fritekst | ||
+ | |||
+ | {{ : | ||
+ | |||
===== 3.5 Fagmodeller ===== | ===== 3.5 Fagmodeller ===== | ||
Linje 75: | Linje 71: | ||
| KONTAKTLEDNING | | KONTAKTLEDNING | ||
| SIGNAL | | SIGNAL | ||
- | | KONSTRUK-SJONER | + | | KONSTRUK-SJONER |
| TUNNEL | | TUNNEL | ||
| VA | F_VA_XX | | VA | F_VA_XX | ||
Linje 91: | Linje 87: | ||
XX er fritekst | XX er fritekst | ||
+ | |||
+ | {{ : | ||
Hver fagmodell skal inneholde det prosjekterte anlegget som vises med flater og elementer/ | Hver fagmodell skal inneholde det prosjekterte anlegget som vises med flater og elementer/ | ||
Linje 102: | Linje 100: | ||
Om det har vært behov for å legge inn hjelpelinjer eller andre filer i prosjekteringen så må disse fjernes før delleveranser og når tegningen meldes ferdigstilt. | Om det har vært behov for å legge inn hjelpelinjer eller andre filer i prosjekteringen så må disse fjernes før delleveranser og når tegningen meldes ferdigstilt. | ||
- | |||
===== 3.6 Samordningsmodell ===== | ===== 3.6 Samordningsmodell ===== | ||
Linje 124: | Linje 121: | ||
Samordningsmodeller bør benyttes til ulike formål som resultat, visning, presentasjon eller kildemodell, | Samordningsmodeller bør benyttes til ulike formål som resultat, visning, presentasjon eller kildemodell, | ||
- | |||
===== 3.7. Modell til bygging, resultatmodell ===== | ===== 3.7. Modell til bygging, resultatmodell ===== | ||
Linje 144: | Linje 140: | ||
Resultatmodellene skal leveres med stikningsgrunnlag til entreprenør. Objektene skal leveres på en slik måte at de egner seg for produksjon av stikningsgrunnlag der referansepunkt og linjer ligger på riktig lag (prefiks R). Objekter med entydig definert geometri leveres som volumer eller flater. Objekter med antatt geometri skal i tillegg leveres med referansepunkter/ | Resultatmodellene skal leveres med stikningsgrunnlag til entreprenør. Objektene skal leveres på en slik måte at de egner seg for produksjon av stikningsgrunnlag der referansepunkt og linjer ligger på riktig lag (prefiks R). Objekter med entydig definert geometri leveres som volumer eller flater. Objekter med antatt geometri skal i tillegg leveres med referansepunkter/ | ||
- | |||
===== 3.8. Etablering av objekter i modellen ===== | ===== 3.8. Etablering av objekter i modellen ===== | ||
Linje 160: | Linje 155: | ||
==== 3.8.1. Objektbibliotek ==== | ==== 3.8.1. Objektbibliotek ==== | ||
- | Bane NOR har etablert et 3D objektbibliotek som ligger under Leverandørinformasjon og Digital planlegging på www.banenor.no. Planleggere som jobber for Bane NOR kan fritt disponere biblioteket for prosjektering av jernbaneanlegg. | + | Bane NOR har etablert et 3D [[https:// |
Alle objekter skal ha mulighet for å være bærere av individuelle egenskaper. Egenskapene skal bl.a. medvirke til en gjennomgående sporbarhet fra prosjektering, | Alle objekter skal ha mulighet for å være bærere av individuelle egenskaper. Egenskapene skal bl.a. medvirke til en gjennomgående sporbarhet fra prosjektering, | ||
Linje 166: | Linje 161: | ||
Som styrende parameter så er alle objekter og elementer som tas inn i modellen gitt i en bestemt struktur. | Som styrende parameter så er alle objekter og elementer som tas inn i modellen gitt i en bestemt struktur. | ||
- | ===== Forholdet til EN 50126 (RAMS) og levetidsbetraktning (LCC) ===== | + | ===== 3.9. Egenskaper |
- | Det stilles krav om at EN 50126, en jernbanespesifikk standard | + | Egenskaper er tilleggsinformasjon |
- | Ved oppstart av tiltaksplanlegging forutsettes det derfor at det foreligger grunnlag for å defineres prosjektets ytelser, herunder bl.a. kjørehastighet, | + | Informasjon kan normalt |
- | Alle valg som blir gjort i prosjekteringen skal dokumenteres ut fra prinsippet pålitelighet, | + | **Alle Objekter |
+ | * Lag 1 – Objektet markert som symbol, med flater og volum. Laget har ikke prefiks. | ||
+ | * Lag 2 – Referansepunkt eller -linje tilhørende objekt. Innsettingspunktet er også utstikningsdata for objektet. Laget gis med prefix R-…… foran lagnavnet. | ||
Linje 181: | Linje 178: | ||
- | ====== Tegninger i tillegg til modell ====== | ||
- | Det er behov for å lage en del tegninger i tillegg til modellen. Behovet for å lage dokumentasjon i tillegg til modellen vil endres etter hvert som digitale data kan erstatte tegninger og skjema. Kravet som stilles i tillegg til modellen er beskrevet i {{ : | ||
- | En tegning kan både inneholde skjematikk eller planløsninger. En skjematisk tegning viser funksjoner og koblinger i anlegget, alt fra sporplaner til eltektroanlegg. Det er egne fagspesikke krav til slike skjematiske tegninger ofte med egne symboler som vist i [[symbolbibliotek: | ||
- | En plantegning kan betraktes som en modell i planet uten høyder. Tegninger har vært den tradisjonelle | ||
- | måten å prosjektere på, der det utarbeides kravpålagte fagspesifikke tegninger i plan, med tabeller | ||
- | og med skjematikk. | ||
- | Metoder for å lage geografiske plantegninger er stort sett likt prosessen for å lage modeller. | ||
digitalplan/utforelse.1629198999.txt.gz · Sist endret: 2021/08/17 11:16 av stun