Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

--- digitalplan:fagmodeller [2022/01/05 12:33] – opprettet stun
+++ digitalplan:fagmodeller [2022/01/06 09:04] (nåværende versjon) – [Tabell] stun
@@ Linje 15: / Linje 15: @@
 | KONTAKTLEDNING                               | F_KL_XX           | Kontaktledningsanlegg. Master, fundament, kabelføringer forbikoblingsledninger, brytere, autotrafo, sugetransformator, reservestrømstrafo m.m.                                                                                                                                                                                                                                  |
 | SIGNAL                                       | F_SIGNAL_XX       | Signalanlegg. Alle signaler med kabling til skinner, drivmaskiner, sikringsanlegg og skap. Sikkerhetslinje 150m.                                                                                                                                                                                                                                                                |
-| KONSTRUK-SJONER                              | F_SIGNAL_XX       | Alle konstruksjoner og jernbanefundamenter i forbindelse med traseen. Konstruksjoner leveres fra prosjekterende rådgiver                                                                                                                                                                                                                                                        |
+| KONSTRUK-SJONER                              | F_KON_XX          | Alle konstruksjoner og jernbanefundamenter i forbindelse med traseen. Konstruksjoner leveres fra prosjekterende rådgiver                                                                                                                                                                                                                                                        |
 | TUNNEL                                       | F_TUNNEL_XX       | Denne fagmodell viser tunnelkonstruksjoner. Tunnelprofil og indre flater med bolter og sikringsutstyr. Innvendig visning med overflate tunnelvegg.                                                                                                                                                                                                                              |
 | VA                                           | F_VA_XX           | Eksterne og interne rørgater, og kummer og stikkrenner. Prosjekteres etter kommunes VA norm og teknisk regelverk                                                                                                                                                                                                                                                                |
@@ Linje 42: / Linje 42: @@
 Om det har vært behov for å legge inn hjelpelinjer eller andre filer i prosjekteringen så må disse fjernes før delleveranser og når tegningen meldes ferdigstilt.
-===== 3.6 Samordningsmodell =====
-Samordningsmodellen er en modell som samler alle fagmodeller og grunnlagsmodeller i en modell gjennom koblinger. Denne danner grunnlaget for å se på den totale prosjekteringen uavhengig av hvem eller hvilket fag som har prosjektert eller hvilket verktøy som er benyttet. Den er egnet for regelmessig gjennomgang på prosjekteringsmøter, tverrfaglige kontroller, og grunnlag for å definere resultatmodellen.
-Samordningsmodellen dannes ved å sette sammen alle grunnlagsmodeller og fagmodeller.  Det skal ikke tegnes eller redigeres i denne modellen. Alle endringer må gjøres i fagmodellene og genereres på nytt til samordningsmodellen.
-Samordningsmodellen skal vise planlagt tverrfaglig situasjon i gitte fase av utbyggingen.   Modellen skal være av en slik art at man kan bevege seg fritt rundt i modellen. Modellen kan være bygd opp som trådmodell eller som overflate, eller en kombinasjon av disse. Fag, lag eller grupper må kunne slås av og på for å kunne se under overliggende lag.
-Formatet som blir valgt må kunne generere data fra alle de medvirkende datamodeller, uten at data blir fordreid eller blir borte. Størrelsen og nøyaktigheten skal avklares med oppdragsgiver på forhånd ut fra datamengder og visualiseringsverktøy.
-Modellen benyttes i prosjekteringsøyemed til tverrfaglig visuell kvalitetskontroll i prosjektering. Den kan definere visualiserte arbeidsoppgaver og faser i anleggsperioden, og bidra til å sikre gjennomføringen. Den kan forbedre visuelle inntrykk og designet av anlegget og bidra til en optimalisering av løsninger.
-Modellen må oppdateres jevnlig, i samsvar med oppdatering av fagmodeller, gjennom hele prosjekteringsfasen. Som forutsetning i prosjektet bør det legges opp til intervaller på 14 dager, så sant ikke annet er definert i prosjektet.
-Oppdatert utgave av fagmodellen legges regelmessig ut på avtalt katalog, og melding sendes som avtalt til koordinator i forkant av prosjekteringsmøter, byggemøter etc., slik at samordningsmodellen alltid viser siste og gjeldende versjon ved gitte tidspunkt.
-Samordningsmodellen kan være utgangspunktet for prosjekteringsmøter der gjennomgang av denne danner grunnlag for møtereferat og tverrfaglig samordning. Behov for endringer og oppdateringer som kommer frem på et møte endres og rettes opp til neste møte, eller etter avtale.
-Det er viktig at alle leveranser i ulike fag er koordinert slik at en oppdatert modell kan gjennomgås på de avtalte prosjekteringsmøtene for å få full effekt ut av prosjekteringen.
-Samordningsmodeller bør benyttes til ulike formål som resultat, visning, presentasjon eller kildemodell, tilrettelegges slik at alle de gjeldende fagmodellene kopieres inn i den modellen som skal utvikles og aller referanser fjernes.  Modellen vil således ikke lenger bli oppdatert ved endringer i fagmodellen.
-===== 3.7. Modell til bygging, resultatmodell =====
-Som beskrivelse av for bygging så tilrettelegges modellen for entreprenør som tilbudsgrunnlag og byggedokumentasjon gjennom en resultatmodell. Modellen må inneholde alle elementer og objekter som er nødvendig for å beskrive og bygge anlegget. Modellen skal være tilpasset bruk for å kunne ta ut stikningsdata eller til bruk som maskinstyring, om entreprenøren ønsker det i produksjonsfasen.  Modellen er også grunnlaget for kontroll under bygging der volumer og plassering skal vises med evt. avvik.
-Modellene skal utformes slik at de kan benyttes for utsendelse til tilbudsgrunnlag. Det gjelder samordningsmodellen og de separate fagmodellene. Modellene skal kunne leveres på produksjonsformatet og på åpne formater, og evt. et prosjekteringsformat som er vanlig brukt i entreprenørmarkedet.
-Der prosessen er definert som beregnet masser, skal modellen være tilrettelagt for å kunne beregne volumer i modell med muligheter for kontrollregning.
-Alle elementer og terrenglinjer skal være tydelig markert med punkt eller referanselinjer.
-Modellen skal ha god nok geometrisk nøyaktighet til å kunne brukes som grunnlag for stikning og maskinstyring i anleggsfasen uten øvrig tilleggsinformasjon.
-  * Resultatmodell skal gi tilgang til geometridata og egenskaper
-  * Modellen leveres på egnet format og avtales spesifikt med oppdragsgiver. Formatet skal ivareta objektets geometriske utforming volum/flater/linjer/punkter) og egenskaper.
-Modellen skal når anlegget er sluttført oppdateres i henhold til faktisk utført situasjon. Det er de innmålte data som skal være grunnlaget for plasseringen av objekter og elementer i modellen.
-Resultatmodellene skal leveres med stikningsgrunnlag til entreprenør. Objektene skal leveres på en slik måte at de egner seg for produksjon av stikningsgrunnlag der referansepunkt og linjer ligger på riktig lag (prefiks R). Objekter med entydig definert geometri leveres som volumer eller flater. Objekter med antatt geometri skal i tillegg leveres med referansepunkter/-linjer for stikning (f.eks. punkt for senter kum, linje for bunn innvendig rør).
-===== 3.8. Etablering av objekter i modellen =====
-Alle objekter må være tilknyttet register for objekter. I Bane NOR er dette BaneData sitt objektregistreringssystem med de unik objekt-id. I en plansituasjon vil disse objektene som registreres i BaneData med status som PLANLAGT. Når anlegget er ferdig og klart til bruk så vil disse få status I DRIFT. Objekt-Id bestilles / reserveres enten gjennom etablerte systemer eller ved henvendelse til Bane NOR.
-Ved endringer av eksisterende objekter må den eksisterende Objekt-Id til objektet benyttes slik at eksisterende informasjon og historiske data om objektet videreføres. Valg av type objekt skal gjøres ut fra krav i Teknisk regelverk, RAMS-spesifikasjoner og erfaringsgrunnlag.
-Objektene som benyttes bør i størst mulig grad hentes fra Bane NOR sitt Objektbibliotek. Om det ikke finnes riktig objekt er i biblioteket kan det være nødvendig å utarbeide dette i prosjektet. Et slikt objekt som blir utarbeidet i prosjektet tilfaller Bane NOR vederlagsfritt. Objektet plasseres i inn i modellen med riktig sted og høyde.
-Objektene må vise riktig størrelse, utstrekning og utseende. Det er viktig at det ikke benyttes objekter som har for stor oppløsning, er for detaljerte, eller krever for stor digital kapasitet, da dette vil medføre at modellen blir unødvendig stor og krever for mye datakapasitet.
-I en prosjekteringsfase må bruken av produktspesifikke objekter eller objekter som gjennom et særegent utseende ikke benyttes før valg av leverandør er valgt.
-==== 3.8.1. Objektbibliotek ====
-Bane NOR har etablert et 3D objektbibliotek som ligger under Leverandørinformasjon og Digital planlegging på www.banenor.no. Planleggere som jobber for Bane NOR kan fritt disponere biblioteket for prosjektering av jernbaneanlegg.
-Alle objekter skal ha mulighet for å være bærere av individuelle egenskaper. Egenskapene skal bl.a. medvirke til en gjennomgående sporbarhet fra prosjektering, egenskaper ved produksjon/leverandør, plassering av objekt, og system for drift og vedlikehold. Spesielt komponenter med stor betydning for sikkerhet og tilgjengelighet skal registres med produksjon /leverandør, plassering i anlegget, og data som er viktige for drift og vedlikehold. Disse dataene legges som informasjon tilknyttet modellen. Objektegenskapene er delvis styrt i fra retningslinjer i teknisk regelverk, rammeavtaler, byggherrelevert materiell og leveranser gitt i tilbud. Objektegenskapene legges inn fortløpende i modellen etter hvert som disse blir gjort kjent. Når modellen blir oppgradert til som bygget nivå skal alle relevante objektegenskaper legges inn med korrigert beliggenhet.
-Som styrende parameter så er alle objekter og elementer som tas inn i modellen gitt i en bestemt struktur.
-====== Modell- og tegningsproduksjon ======
-Leveranser av dokumentasjon er i utgangspunktet styrt av den gjeldende kontrakt eller avtale.
-Oppdragsgiver har en forventning til at leveransen dekker behovet for en komplett dokumentasjon innenfor hvert fag. Leveransen må inneholde tilstrekkelig informasjon til å kunne å vurdere om innholdet i prosjekteringen svarer ut alle tekniske krav og med en riktig måloppnåelse. Nøyaktigheten må være innenfor de rammene av kvalitet som stilles i den gitte planfasen. Leveransen må være kontrollert gjennom kvalitetssikring før utsendelse
-Leveransen skal gjøres etter prosjektets PDP (Prosjektspesifikk dokumenthåndteringsprosedyre), og leveres i de samordnede formater som prosjektet og byggherre kan lese og benytte i den videre prosessen.
-Manglende eller for dårlig leveranse eller dokumentasjon anses som "ikke levert".
-==== 3.9. Egenskaper ====
-Egenskaper er tilleggsinformasjon om objektene. Det finnes i dag ikke systemer som knytter informasjon til objektet.  Hvorledes informasjonen kan tilknytes modellen vil være avhengig av programvareløsninger. Kravet er at definert innhold av data og overføringsformat er som definert.
-Informasjon kan normalt ikke legges direkte inn i modellen. Normalt så vil bare en objekttype-ID ligge i modellen.
-**Alle Objekter som legges inn i fagmodellen bør ha to lag:**
-  * Lag 1 – Objektet markert som symbol, med flater og volum. Laget har ikke prefiks.
-  * Lag 2 – Referansepunkt eller -linje tilhørende objekt. Innsettingspunktet er også utstikningsdata for objektet. Laget gis med prefix R-…… foran lagnavnet.
-==== 3.10. Filformater  ====
-Bane NOR krever åpne internasjonale filformater, og støtter utviklingen av disse. Fram til disse formatene er tilgjengelig for alle fag i samferdsel kan det leveres andre formater etter avtale med de enkelte prosjektene.
-==== 3.11. Krav til programverktøy ====
-Etablering av en modell som skal integreres med andre modeller betinger krav til dataverktøy som imøtekommer dette. Det skal benyttes et anerkjent verktøy for prosjektering som tilfredsstiller gitte krav:
-  * Det stilles ikke krav til hvilke programvare som skal benyttes til modeller, men leverandør må velge programvare som gi Bane NOR lisensfri innsyn. Det oppfordres til webbaserte løsninger som er installasjonsfri
-  * Programmet og funksjoner skal på forhånd være testet og utprøvd. Beregninger som programmet utfører skal være kvalitetssikret og være dokumentert ut fra gjeldende IKT-standarder.
-  * Kvalitet: Nøyaktigheten i visningsenheten til programmet skal tilfredsstille kravene til inngangsdata.
-  * Flyttbarhet: Det må være mulig å kunne bevege seg i modellen uten tidsavbrudd eller forsinkelser.
-  * Struktur av innhold: Programmet må kunne lese alle formater som skal benyttes i prosjektet fra alle aktører, uten fordreielse eller tap av data.
-  * Leveranser av stikningsdata skal være i et kjent format - Land-XML eller KOF.
-  * Det skal kunne utarbeides tegninger og utsnitt av deler og hele modellen som snitt eller i plan etter gitte tegneregler.
-  * Det skal kunne genereres volum- og masseberegninger av modellen.
-  * Modellen skal kunne brukes til kontroll ved sammenlikning av volummodell og innmålte data av utført byggeaktivitet.
-  * Det skal kunne genereres sluttdokumentasjon av modellen og tilhørende data.
-  * Objekter i modellen bør kunne være bærer av informasjon i form av egenskaper for beskrivelse av egenskaper, plassering, datoer, driftsinstrukser, leverandørinfo m.m. for bruk til tilbudsbeskrivelse, FDV-dokumentasjon og som data til driftssituasjon i Banedata.
-Ved manglende dokumentasjon eller oppfyllelse av disse kravene kan rådgivers leveranse sees som mangelfull og ikke levert.
-=== 3.11.1. Datasikkerhet===
-Alle datafiler skal ligge på prosjektets server og/eller prosjekthotell, slik at alle kan ha tilgang til de samme dataene. Det skal ikke arbeides på private harddisker og kataloger. Unntaket er arbeidskladder som ikke har interesse for andre.
-Det skal foretas daglig sikkerhetskopiering (backup) av alle vitale data i prosjektet.
-Det skal ikke gjøres endringer på noen fagmodeller etter at modellen er ferdigstilt, uten spesiell avtale fra modellansvarlig. Dette må i tilfelle fremkomme i modell-loggen.
-===== 3.12 Tegninger som skal leveres i tillegg til modell =====
-Det er behov for å lage en del tegninger i tillegg til modellen. Behovet for å lage dokumentasjon i tillegg til modellen vil endres etter hvert som digitale data kan erstatte tegninger og skjema. Utgangspunktet er at alle tegninger genereres ut fra planmodellen slik at grensesnittene mellom tegningene er ivaretatt.
-En tegning kan både inneholde skjematikk eller planløsninger. En skjematisk tegning viser funksjoner og koblinger i anlegget, alt fra sporplaner til elektroanlegg. Det er egne fagspesifikke krav til slike skjematiske tegninger ofte med egne symboler som vist i Symbolbibliotek.
-Det vil i tillegg være behov for å lage skjematiske tegninger og detalj tegninger. (tegninger som ikke er orientert i koordinatsystemet). Dette kan være: tabeller, kabelplaner, koblingsplaner, linjepålegg, linjeberegninger, mastetabeller, åkskisser, fundamenttabeller og lignende. Disse bør i størst mulig grad kunne generes i fra modellen.
-Leveranser av dokumentasjon er i utgangspunktet styrt av den gjeldende kontrakt eller avtale.
-Oppdragsgiver har en forventning til at leveransen dekker behovet for en komplett dokumentasjon innenfor hvert fag. Leveransen må inneholde tilstrekkelig informasjon til å kunne å vurdere om innholdet i prosjekteringen svarer ut alle tekniske krav og med en riktig måloppnåelse. Nøyaktigheten må være innenfor de rammene av kvalitet som stilles i den gitte planfasen. Leveransen må være kontrollert gjennom kvalitetssikring før utsendelse.
-Leveransen skal gjøres etter prosjektets PDP (Prosjektspesifikk dokumenthåndteringsprosedyre), og leveres i de samordnede formater som prosjektet og byggherre kan lese og benytte i den videre prosessen.
-Manglende eller for dårlig leveranse eller dokumentasjon anses som "ikke levert".
-=== 3.12.1 Regler for navn på lag ===
-Fagkode skal være første del av navnet på laget. Deretter skal navnet kategoriseres og detaljeres
-avhengig av fag og objekttype iht. tabellene på de neste sidene. Alle ”TEMA” skal refereres til fag
-Oppbygging av navn på lag i temafiler:
-* TEMA_KATEGORI_DETALJ
-* _TEMA og _KATEGORI (som angitt i tabellene under) skal ikke endres.
-Ved behov kan det suppleres med ytterligere _KATEGORI. Ved behov for flere DETALJER kan
-dette spesifiseres i hvert enkelt prosjekt.
-Automatisk genererte lag skal beholde sine navn. Dette gjelder objekter laget iht. NS3451
-bygningsdelstabellen o.l. Krav til navnsetting gjelder kun lag som blir manuelt navnsatt.
-^ TEMA     ^ Beskrivelse                                                                                   ^
-| JBT      | Samlebetegnelse på jernbanetekniske lag på tegingen.                                          |
-| JBTEL    | Jernbanetekniske lavspenningsanlegg (NS 3451 (ELI) og NS 8351 benyttes der dette er naturlig  |
-| JBTEH    | Jernbanetekniske høyspenningsanlegg (50Hz høyspenningsanlegg - ikke KL/banestrøm)             |
-| JBTJORD  | Jernbanetekniske jordingsanlegg                                                               |
-| JBTKL    | Kontaktledningsanlegg                                                                         |
-| JBTEF    | Banestrømsforsyningsanlegg                                                                    |
-| JBTOB    | Overbygning                                                                                   |
-| JBTTE    | Teleanlegg                                                                                    |
-| JBTSI    | Signalanlegg                                                                                  |
-//Tabell viser koder for navnsetting av tema i lagnavn//
-^                       ^                                                                                              ^
-| JBTEL_EKS             | Eksisterende anlegg/objekt kan påsettes $EKS etter fagnavn. Her et eksempel for lavspenning  |
-| JBTEL_PROSJ           | Viser en prosjektert løsning for teleanlegg                                                  |
-| JBTEL_ALT1            | Viser ulike alternativer for teleanlegg  (her alternativ 1)                                  |
-| JTOB_FASE10_SPV2_SSS  | Viser fase 10 for en sporveksel 2 med basis i stokkskinneskjøten.                            |
-//Tabell som viser  eksempler på bruk av lagnavn//
-=== 3.12.2 Krav til tegninger ===
-Kilometreringen skal være økende fra venstre mot høyre.
-**Informasjon i tittelfeltet:**
-  * Målestokk: Ta med hvilket arkformat målestokken refererer til (A1). Mange tegninger blir opp- eller nedskalert ved kopiering
-  * Tegningsnavn skal følge fagkode gitt i **{{:digitalplan:sty-605016.pdf  |STY-605016}}** og [[fag:felles:fagkoder|Navngivning av prosjekteringsdokumenter]].
-  * Revisjon: Førsteutkastene av en tegning får revisjon 00, 01, 02, osv. Første offisielle utgave starter revisjonen på 00 igjen, og får samtidig tillagt bokstaven A (00A).
-Alle tidligere utgaver fjernes fra revisjonsfeltet. Neste revisjon blir 01A, 02A, osv. Bokstaven A gjelder for konsept /løsningsforslag (utredning, hovedplan, detaljplan og byggeplan). Tegninger som utarbeides for tilbudsgrunnlag får bokstaven B (B-revisjon). Arbeidsbeskrivelse og arbeidstegninger får revisjonsbokstav C (C-revisjon).
-Det finnes i tillegg egne bestemmelser for hvilke opplysninger som skal angis på plankart som er utarbeidet etter plan- og bygningsloven, se  Veileder til kart- og planforskriften og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister.
-**Annen informasjon/påtegninger:**
-  * Nordpil (gjerne i nærheten av tittelfeltet slik at det kommer på forsiden ved bretting av tegningen)
-  * Rutenett og/eller målestokklinjal
-  * Koordinatsystem: - for eksempel: "Horisontalt: EUREF89 / NTM Sone 10, Vertikalt:NN2000"
-  * Kildehenvisning (navn på eier/rettighetshaver for kartdata) - for eksempel: "Kilde: Geovekst", Kilde "Oslo kommune"