Planfaser og fagområder

Prosjektene skal identifisere miljøkrav som tilfaller prosjektet, i den aktuelle fasen prosjektet er i til enhver tid. Til kravidentifisering bør man bruke STY-603448 Sjekkliste ytre miljø som utgangspunkt. Sjekklisten er ikke uttømmende og man skal alltid undersøke om det foreligger øvrige miljørelevante krav/føringer i f.eks. særskilte krav fra lokale myndigheter, foreliggende utredninger og reguleringsplaner, aktuelle privatrettslige avtaler mm.

Ikke prissatte konsekvenser innenfor følgende fem fagtemaer jf. V712 skal konsekvensvurderes:

Disse fagtemaene representerer ulike aspekter av miljøet og alle de ikke- prissatte virkningene skal utredes innfor hvert av disse fagtemaene. En avgrensing og definisjon iht. V712 ift håndtering av deltemaene skal legges til grunn for hvert fagtema.

I tillegg inngår følgende tema i de prissatte konsekvensene:

Disse teamene har også virkninger som ikke er prissatt i gjeldende metodikk. De inngår da som del av de andre fagtema som krever en mer omfattende analyse.

Andre tema som også skal vurderes i planfasen er:

For disse temaene (forurensning og avfallshåndtering) skal ikke metodikken med verdi, omfang og konsekvenssetting benyttes, men det skal gjøres en kvalitativ vurdering av disse temaene med hensyn på påvirkning på det ytre miljøet. Generelle krav til leveranser for alle planfaser:

Hovedplan

Miljøprogram

Dersom det ikke er utarbeidet et miljøprogram i utredningsfasen, skal det utarbeides et miljøprogram i hovedplanfasen.

Miljøprogrammet er prosjektets miljøstyringsdokument, og skal beskrive Bane NORs miljøambisjoner og fastsette miljøkrav og miljømål i prosjektet med utgangspunkt i lover, forskrifter og retningslinjer. Miljøprogrammet er styrende for prosjekteringsfasen, og skal lede til en prosjekttilpasset miljøoppfølgingsplan (MOP).

Miljøprogrammet skal inneholde vurderinger av prosjektets virkninger på ytre miljøforhold som landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv naturmangfold/naturmiljø, kulturminner/kulturmiljø, naturressurser samt, støy og vibrasjoner. I tillegg skal temaene forurensning av luft/vann/grunn, og avfallshåndtering vurderes i miljøprogrammet. Vurderingene skal danne grunnlag for fastsettelse av miljømålene.

Miljøkonsekvensvurdering

Konsekvensutredning utarbeides der dette kreves i medhold av forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan og bygningsloven. I tilfeller der KU krav etter forskriften ikke utløses, skal det gjøres en kvalitativ vurdering av konsekvenser for miljø.

Miljøkonsekvensvurdering i henhold til SVV veileder V712 -Konsekvensanalyse skal legges til grunn for vurdering av de ikke-prissatte konsekvensene. Der konsekvensutredning kreves iht forskrift skal metoden med verdi, omfang og konsekvensvurdering i håndboka benyttes fullt ut (jf. KU-forskriften). Det vil si en utredning av at hvilke fordeler og ulemper som alternative(ne) medfører sammenlignet med null-alternativet. Usikkerheter som kan påvirke resultatene skal beskrives i analysen.

Metoden i håndboka er beregnet på planer med krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. I tilfeller der krav etter KU-forskriften ikke utløses skal her legges til grunn en kvalitativ vurdering av miljøtemaene i SVV V712 basert på prinsippene i håndboka. Konsekvenser i form av miljøulemper av ulike alternativer må fremkomme i analysen.

Når det gjelder temaet støy, er dette en prissatt konsekvens som også skal være med i en miljøkonsekvensanalyse. Som grunnlag for støyvurderingene må grunnlagsdata fremskaffes for dagens situasjon og alle alternativer (innsamling av data, søk i databaser, blant annet data for trafikkgrunnlaget) som inngår i prosjektet. Som del av grunnlagsdata skal relevante kart fremskaffes, inkludert støysonekart. I hvert enkelt prosjekt skal det avgjøres hva som er tilstrekkelig informasjonsinnhenting for å sikre et godt beslutningsgrunnlag.