Håndboken gjelder utarbeidelse av tegninger og prosjekteringsdokumenter i detaljplan- og byggeplanfasen for signal i Bane NOR. Håndboken er ment for både intern prosjektering og prosjektering utført av eksterne firmaer.

Utarbeidelse av prosjekteringstegninger for signalanlegg skal følge regler fra Teknisk Regelverk og prosedyrene i arbeidsprosessene i Bane NORs Styringssystem.

Håndboken prøver å gi en oversiktsbeskrivelse over de viktigste aktivitetene som skjer i forbindelse med prosjektering av signalanlegg på tvers av arbeidsprosessene i styringssystem. Håndboken skal tilføre prosedyrene i arbeidsprosessene praktiske tips som skal gjøre gjennomføring av signalprosjektering lettere.

Håndboken henviser til flere interne dokumenter og prosesser i Bane NOR. Eksterne som benytter seg av denne håndboken bes å kontakte sin prosjekt- eller prosjekteringsleder i Bane NOR for å få tilgang.

Dette dokumentet er ment for nye prosjekteringsingeniører, prosjektledere og prosjekteringsledere, både innen signalfaget og for de andre jernbanetekniske fagene, både internt i Bane NOR og eksternt.

Dokumentet skal tydeliggjøre hva som er det generiske løpet i prosjekteringen av signalanlegg. Håndboken er ment å skaffe de som er relativt ukjent med signals arbeidsprosesser i styringssystemet et raskt overblikk over hele løpet i prosjekteringen. Denne håndboken gir dermed kun et sammendrag av det som allerede er beskrevet i andre dokumenter og en fordypning der det mangler praktiske tips til gjennomføring.

Håndboken skal bestå så lenge styringssystemet ikke omfatter disse punktene.

Håndboken er bygd opp i forhold til rekkefølgen som finnes i et prosjekt i henhold til arbeidsprosessene, se Figur 1. Kapitlene følger planfasene: detaljplan, byggeplan, samt produksjon og overgang til drift. I underkapitlene belyses hovedaktivitetene i fasen og en del spesifikke problemstillinger i fasen.

Alle referanser til styrende dokumenter, viktige deler av Teknisk Regelverk og håndbøker for Bane NOR er samlet i en referanseliste på slutten av dokumentet.

I hver fase (detaljplan og byggeplan) skal et signal prosjektteam opprettes, se aktivitet 005 i signals arbeidsprosesser.

Her er det viktig at prosjektet tidlig ser behovet for signalressurser. For hver aktivitet skal kompetansekrav og – behov vurderes i arbeidsbeskrivelser nettopp for å sikre de riktige ressursene. Det er spesielt viktig å bestille ressurser til kontroll og godkjenning samt godkjenning for bygging så fort prosjekteringen er planlagt. Signalressurser bestilles som beskrevet i signals arbeidsprosesser. Signal har en formell kompetansestruktur som er beskrevet i [22] og som forteller hvilken type kompetanse som kreves for å utføre til de ulike oppgavene. En liste over hvem som innehar hvilken kompetanse er satt opp og er tilgjengelig via linjelederne. Det er i tillegg blitt beskrevet hvor uavhengig hver person skal være i sin oppgave i prosjektet. Dette er beskrevet i [21].

Godkjenningsprosessen i Signal følger gitte kompetansekrav, se [22], og det er dermed viktig at de riktige ressursene blir benyttet i de ulike godkjenningsfaser.

Når man oppretter et signal prosjektteam skal man sjekke at prosjektets styrende dokumentasjon finnes og dekker signalprosjekteringen. De styrende dokumentene i prosjektet bestemmer blant annet hvordan og hvilken dokumentasjon som skal utarbeides i prosjektet.

Etter at man har sjekket grunnlaget og hovedplanen for prosjektet, skal man begynne å utarbeide systemdefinisjonen. Er Hovedplan gjennomført i henhold til Signalprosessene er det allerede utarbeidet en foreløpig systemdefinisjon i aktivitet H102 og H106. Aktiviteten Etablere Systemdefinisjon er beskrevet i D203/FD03. Systemdefinisjonen er viktig for å forklare utgangspunktet og avgrense den valgte løsningen. Samtidig er det viktig å avklare grensesnitt med andre fag og å avklare trafikale forhold ved løsningen med sluttbrukere.

I denne fasen av prosjektet vil det være nødvendig med en rekke møter med sluttbrukere som Kunde og marked, Infrastrukturdivisjonen med driftsorganisasjonen, ruteplanleggere, etc. for å komme frem til en entydig systemdefinisjon og et fungerende signalanlegg.

I hver fase (hovedplan, detaljplan og byggeplan) skal grunnlagsdata sjekkes, se aktivitet H101, D201/FD02 og B501/FB02 i arbeidsprosessene i Styringssystemet.

Som grunnlag gjelder både dokumentasjon på det som skal bygges nytt (i.e. hovedplan, hovedplannotat, Y-tema tegninger, detaljplan) og dokumentasjon på det som finnes pr i dag. Dokumentasjon på eksisterende anlegg bestilles fra dokumentsenteret, dshk@banenor.no, eller hentes i ProArc. ProArc er Bane NORs interne arkivsystem for anleggs- og prosjektdokumentasjon.

NB: Sjekk at man har fått siste revisjon av tegningen og at den er signert. Eksterne skal bestille dokumentasjon ved dokumentsenteret eller prosjekteringsleder.

For å forenkle arbeidet i de forskjellige fasene er det en fordel at prosjektet oppretter en liste over grunnlagsdata som for hvert dokument eller tegning inneholder type, dokumentnummer (både som-bygget og prosjektspesifikk tegningsnummer), revisjon, hvem som skal prosjektere, konferere og godkjenne, og eventuell kommentar.

Underlaget som hentes fra dokumentsenteret eller ProArc skal sjekkes mot dokumentasjonen som ligger i signalteknisk rom. Endringer som er skrevet på for hånd skal tas med i grunnlagsdokumentasjonen, se ellers håndbok [33].

Hvert prosjekt skal sjekke hvilke andre prosjekter som jobber på samme strekning. Denne informasjon vil til dels være tilgjengelig i hovedplanen, hos Signal ressursplanlegging eller hos banesjefen. Ved uthenting av tegninger til prosjektering skal det avklares med systemspesialisten om han vil holde oversikt over hvilke tegninger som påvirkes av endringen.

Ved henting av underlag for en stasjon fra ProArc gjør man som følgende:

I ProArc velger man SIGNAL-arkivet. Deretter søker man på «Anlegg/System»=A for anleggsdokumentasjon. Ved å velge Bane/Strekning/Sted - <BANESTREKNING> - <STASJONSNAVN> får man opp alle S-tegninger for den relevante stasjonen. For andre type anlegg enn stasjoner kan man for eksempel velge «Type»= blokkstrekning eller linjeblokk eller signalstyrt sidespor. Man kan deretter eksportere listen til Excel som grunnlag til en tegningsliste for prosjektet.

For å eksportere en liste over filene som vises i ProArc explorer, velg en visning som gir informasjonen som er mest relevant (f.eks. “STREKNING M/PRODUSENT”) og velg deretter print, se Figur 2, med opsjonen “Export result to file”, se Figur 4. Bruker du ProArc fra Sentralt Skrivebord, må man sørge for at det allerede finnes en *.CSV-fil som kan overskrives med tabellen.

For å sørge for at det finnes en *.CSV-fil, gjør man følgende:

Man åpner Excel, og man lagrer den nye Excel-arbeidsboken, som automatisk ble opprettet, som *.CSV (semikolondelt) file i “Lagre som”, se Figur 3.

CSV-filen kan deretter med fordel lagres som Excel-fil for å kunne brukes som grunnlagsliste.

	Velg “Export result to file”
	Velg «OK»
	Velg «Ja»

Brev, referater, e-postmeldinger og annen administrativ informasjon med viktige beslutninger eller avklaringer skal registreres og arkiveres ved hjelp av Saksrom. Saksrom er Bane NORs elektroniske saksarkiv som skal oppfylle Arkivloven, se instruksen i [13]. Her kan man også lagre alle forsendelsesbrev (transmittals) som følger papirutgave av tegningene og annen dokumentasjon i godkjenningsprosessen.

Saksrom er Bane NORs verktøy også for å overholde Offentlighetsloven. Dette betyr at det som er lagt i Saksrom kan det gis offentlig innsyn til. Sikkerhetskritiske dokumenter og signaltegninger skal derfor IKKE legges i Saksrom, men i ProArc.

Prosjektet kan opprette et prosjekt i Saksrom for å samle alle kontakter, saker og dokumenter på samme prosjekt. Når det er opprettet et prosjekt, skal man huske at hver gang det opprettes en ny sak (tas ut saksnummer) må det henvises til prosjektet. Slik blir det lett å få oversikt over hvilke saker som hører inn under prosjektet. Dersom det er et stort prosjekt kan man lage delprosjekter, der det er hensiktsmessig.

For informasjon om når man skal opprette saksnummer finnes i vedlegg 4 i instruksen for Saksrom, [12]. Som det fremgår av instruksen, bør det ikke være mer enn 500 dokumenter på hver sak.

Teknisk dokumentasjon, som for eksempel tegninger og arbeidsbeskrivelser, skal registreres i ProArc. Prosjektdokument i arkivet PROTEKNISK og Som-bygget dokumentasjon i arkivet SIGNAL i ProArc, se instruksen i [13].

Prosjektet skal ha en egen dokumenthåndteringsprosedyre lik eller basert på vedlegget i instruks for teknisk dokumentstyring [1].

Det er viktig å opprette en tegningsliste over tegningene som skal produseres tidlig i prosjektet. Tegningsliste opprettes med innspill fra prosjektdeltakerne der de estimerer hvor mange og hvilke tegninger de skal utarbeide.

Er prosjekteringen en endring på eksisterende anlegg, vil man i utgangspunktet starte med å endre eksisterende tegninger. For tegninger på NSI-63 anlegg finnes det som regel en tegningsoversikt i ProArc. Dette er en tegning der alle innvendige tegningene for sikringsanlegget er listet opp og referert til med et ringnummer. Ofte lister tegningsoversikten også opp S-nummer for de relevante utvendige tegningene tilhørende anlegget. Denne tegningsoversikten kan være til hjelp for å finne ut hvilke tegninger som tilhører anlegget man skal arbeide på.

Når man har opprettet en liste over tegninger som prosjektet forventer å fremstille, se avsnitt 5.2.3, skal man få tildelt prosjektspesifikk tegnings- og dokumentnummer for hver tegning eller dokument. Prosjektspesifikk tegningsnummer utgis av prosjektets dokumentkontroller. Hvis prosjektet ikke har egen dokumentkontroller, kan man henvende seg til avdelingens dokumentstyringsleder. Husk at alle revisjoner av tegningene (01B, 02B, 03C, etc…) skal oversendes til dokumentkontroller for arkivering.

Husk å ha med følgende når dokument- og tegningsnummer bestilles:

• Prosjektnavn
• Prosjektnummer
• Prosjektets generelle dokumentdetaljer med Prosjektkode (IUP, e.l.) og Parsell (00, e.l.)
• Fagkode (S=signal, L=skiltplan, A=dokument, etc.)
• Planfase (Hovedplan, detaljplan, byggeplan, etc.)
• Dokumentklasse (Tegning eller dokument)
• Tittel
• Produsent (Bane NOR eller ekstern firma)
• Bane
• Banestrekning
• Om dette er et FDV-dokument eller ikke

For mer informasjon¹⁾ om oppbygningen av dokumentnummer, se vedlegget i instruks [1]. For et eksempel av en liste som kan brukes til bestilling av dokument- og tegningsnummer, se Vedlegg2.

Dokumentproduksjonen i prosjekter i Bane NOR styres av en del styringsdokumenter, se oversikt i referanselisten i avsnitt 8. For at dokumentstyringen i prosjektet skal skje mest mulig knirkefritt, skal enten prosjektets dokumentkontroller eller signals egen dokumentstyringsleder involveres i prosjektet fra starten av signalprosjekteringen. Som regel organiserer deretter dokumentkontroller et oppstartsmøte ved starten av dokumentflyten. For mer om dokumentstyring i prosjekter, se instruks [1]

Dokumentkontroller skal hjelpe prosjekter med mottak, registrering, distribusjon og arkivering av dokumenter og tegninger i et prosjekt. Dokumentkontroller skal også sørge for at all dokumentasjon registreres og lagres i ProArc med tilhørende dokumentflyt, se i instruks [5].

Dokumentkontroller skal i tillegg sørge for at ubenyttede dokumentnummer overføres til Teknisk dokumentsenter [10].

Dokumentkontroller i prosjektet skal være kjent. Hvis dette ikke er tilfelle, finnes det en e-postadresse som kan benyttes: DS-Signaltjenester@banenor.no

I systemdefinisjonen er det en del tverrfaglig prosjekteringsarbeid som skal utføres. Skjematisk sporplan og fundamentplan er noen tverrfaglige prosjekteringstegninger som skal opprettes eller oppdateres i detaljplanfase.

I tillegg er det viktig at grunnlagstegningene fra andre fag som overbygning og underbygning kan endre seg i løpet av prosjektet. Det er dermed viktig å ha et generelt tverrfaglig samarbeid der prinsippendringer i hvert fag fremheves og utveksles med andre fag.

En sporplan er en overbygningstegning som viser plasseringen av spor med spornummer, sporveksler og sporsperrer, stokkskinneskjøt, sporkryss, stasjonsbygninger, planoverganger, plattformer, bruer, tunneler og sidespor. Skjematisk sporplan har km-tall som stedsantydning, mens geografisk sporplan har både koordinater (målestokk) og et referansespor med km-tall. Merk at det er viktig å avklare hva som er referansespor.

Symboler og skjematikk for skjematisk sporplan er beskrevet i Teknisk Regelverk/Felles bestemmelser/Generelle bestemmelser/vedlegg h.

Sammen med andre Y-tema tegninger som profilplaner, sporgeometri, midlertidig sporplan og grafisk rute gir sporplanen en oversikt over hvor signalobjektene kan plasseres.
Det er viktig å kombinere skjematisk sporplan med tegninger i målestokk for å finne riktig og eksakt plassering.

Som regel vil det være nødvendig å ta en del runder med avstemninger og et godt samarbeid for å

komme frem til en løsning som ivaretar kravene og ønskene til alle brukere og fagene.

En fundamentplan er en underbygnings tegning i målestokk som viser plassering av fundamenter langs sporet. Fundamentplanen viser fundamenter til kontaktledningsmaster, signaler, skap, bygninger og annet utstyr som krever fundament. Signal gir innspill om behov for fundamenter til signalobjekter (som signaler og signaltekniske skilt, m.m.) samt trekkerør, kabelkanaler, kabelføringer og lignende, til fundamentplanen.

3D modellering er viktig i mange nye prosjekter, også for fremstilling av 2D-tegninger. De tverrfaglige tegningene, som sporplan, skiltplan og fundamentplan kan produseres fra 3D modellen. Modelleringen kan tidlig i prosjektering forutsi forhold på stedet og mulige konflikter mellom signalplassering og andre installasjoner, som KL-master. Det er utarbeidet en håndbok for digital planlegging i Bane NOR, se [2], som beskriver bruk og utarbeidelse av 3D modeller i prosjekter.

For signalprosjektering kan 3D-modellering benyttes til planlegging av siktforholdene, konflikter med andre fag, avstander, fundamenter, føringsveier og plassering av signaler, skilt og andre utvendige installasjoner. For signal finnes det standard symboler for de ulike typer signaler.

Det er prosjektet som har det overordnede ansvar for at 3D modellering benyttes. Modellen skal ligge på prosjektets server eller prosjekthotell. Modellen skal oppdateres til “Som bygget” etter produksjonsfasen slik at modellen kan gjenbrukes i neste prosjekt på strekningen.

Programmer som kan brukes til 3D modellering er AUTODESK AutoCAD 3D eller Novapoint. Bane NOR har ikke krav til ett spesifikt 3D-program eller fil-format. Krav på filformatet gjelder kun resulterende 2D-tegninger og er PDF- og DWG-format.

Før oppsetting/endring av signalers plassering skal det avholdes signalbefaring. Signalbefaring kan enten avholdes på stedet der endringen skal utføres og/eller ved hjelp av animasjon (3D).

Signalbefaringen²⁾ er del av D203/FD03 Etablere Systemdefinisjon. Signalbefaring anbefales gjennomført etter at man har etablert og fått revidert systemdefinisjonen etter kommentar fra systemspesialisten. Systemdefinisjonen oppdateres igjen med endringene som eventuelt kommer frem av signalbefaringen. Signalbefaringen skal tas med signalutvalget og organiseres av prosjekteringsleder (signal) i henhold til trafikkreglene [38].

Signalbefaringen tas på grunnlag av at signaler langs sporet legges til, endres eller flyttes. Hensikten er at alle relevante brukere blir enig om signalplasseringen. Her er rollefordelingen slik:

1. Signalprosjekteringen, ved prosjektleder/prosjekteringsleder, angir et behov for nye eller endrede signaler til Kunde og trafikkdivisjonen.
2. Kunde og trafikkdivisjonen er ansvarlig for å utpeke de riktige deltakerne i henhold til kapittel 12.5.3.2.1 i [38]. Riktig deltakere inkluderer Kunde og trafikkdivisjonen og signalutvalget.
3. Prosjekteringsleder signal organiserer og innkaller til signalbefaringen med deltakere som foreslått av Kunde og trafikkdivisjonen.
4. Signalbefaringen gjennomføres med deltakere anvist av Kunde og trafikkdivisjonen.
5. Referat fra signalbefaring skrives i henhold til kapittel 12.5.3.2.1 i [38].
6. Referatet oversendes til deltakerne for godkjenning.
7. Etter detaljplan er ferdig sendes prosjekteringsforslag med godkjent referat fra signalbefaringen og skjematisk skiltplan til Kunde og trafikkdivisjonen til funksjonell godkjenning, se avsnitt 8.

Dokumenter som ligger til grunn for en signalbefaring er:

Anleggstegninger for eksisterende anlegg fra ProArc.

Plantegning.

Skjematisk sporplan. Teknisk Regelverk (relevante kapitler). Informasjon om strekningen fra bl.a. BaneData (Løfteskjema).

Før man utfører signalbefaringen skal prosjekteringslederen påse at:

Det er bestilt hovedsikkerhetsvakt til befaringen.

Det er bestilt sportilgang til befaringen.

Alle deltakere har med seg riktig verneutstyr.

Samtidig skal man samle inn informasjon om strekningen før signalbefaringen:

Om kjørehastighet på linjene.

Om stigning og fall på sporet.

Når man utfører en signalbefaring skal man sjekke følgende (ta med det som er relevant):

Sjekk planlagt signal- og skiltplassering.

Sjekk at planlagte signalelementer ikke kommer i konflikt med andre fag.

Sjekk og mål siktforholdene til signaler og skilt langs sporet.

Mål avstander: til middel, til skilt, til signaler, til planoverganger.

Sjekk plassering av fundament til nye signaler, bomdrivmaskiner og apparatskap mot lokale forhold.

I stedet for befaring på stedet kan man også vurdere gjennomgang av 3D-modell eller bilder fra målevognen til å foreta en signalbefaring. 3D-modeller kan gi et bedre inntrykk av endelig løsning enn en strekning som er i tidlig fase av utbyggingen. Dette er spesielt relevant der det skal foretas boring eller sprengning i byggefasen og siktforholdene dermed ikke kan bedømmes på stedet. Kunde og trafikkdivisjonen beslutter hva som er riktig metode for signalbefaring.

Det er viktig at signalbefaringen tas med de riktige deltakere og at alle inviterte deltakere møter opp. Man risikerer at det må gjøres store og dyre endringer i senere faser av prosjektet hvis representanter fra togselskapene, Kunde og trafikkdivisjonen eller signal ikke har vært nok involvert. Like viktig er det å ta en ny signalbefaring når konseptet blir endret etter befaringen.

Når systemdefinisjonen er ferdig skal det gjøres en RAMS-analyse. RAMS-analysen kan gjerne deles i to, en RAM-analyse for å se på vedlikeholdbarhet, tilgjengelighet og pålitelighet under ett, og en sikkerhetsanalyse, som analyserer farene som kan forekomme i systemet og tiltakene som skal avbøte dem. For mer informasjon, henvises det til arbeidsprosessene D301, D302, D303, og D304 for Signal som beskriver RAMS-arbeidet inngående.

Som følge av RAMS-analysen skal systemdefinisjonen oppdateres med de endringene som analysen krever.

Melding til Statens Jernbanetilsyn er en egen aktivitet i signals arbeidsprosesser, D305/FD11.

Det er prosjektet som er ansvarlig for å utarbeide et formelt brev til Statens Jernbanetilsyn. Fra signal skal minst systemdefinisjonen følge med. For mer informasjon, se Arbeidsbeskrivelsen for D305/FD11. Det kan være viktig at prosjektet signalressurser ser gjennom meldingen før prosjektet sender den til Statens Jernbanetilsyn. Bakgrunnen er å sjekke om det signaltekniske som skal gjøres er beskrevet på en god måte, slik at tilsynet tydelig forstår hva som skal gjøres.

I tillegg til å gjennomføre RAMS-analyser på det endelige anlegget er prosjekterende ansvarlig for å gjennomføre risikoanalyser for å vurdere forhold knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplassen ihht. Byggherreforskriften, [29].

I signals arbeidsprosesser finnes egne aktiviteter for krav og kravsporing, blant annet D210 og D402 i full prosess, og FD12 i forenklet prosess. Kravene skal spesifisere egenskaper og funksjoner som skal bygges. Kravidentifisering og formulering er beskrevet i en håndbok, [14].

Krav brukes til å rettlede utviklings- og utbyggingsvirksomhet samt til å kontrollere og verifisere at resultatet av utbyggingen ble som forutsatt. Etter at krav er formulert, skal de spores til mer detaljerte krav eller til spesifikasjoner/tegninger av det nye i anlegget. I tillegg skal krav spores til verifikasjonsprosedyrer.

Kravsporing gjøres for å dokumentere hvordan krav ivaretas. Kravsporingen skal også vise hvordan krav fra styrende regelverk er ivaretatt for endringene eller nyprosjekteringen man planlegger. Det er viktig å gjøre kravsporingen grundig for tidlig å kunne avdekke krav som påfører prosjektet merkostnader eller uventede risiko.

Som styrende regelverk skal man anse:

Teknisk Regelverk

Der Teknisk Regelverk ikke dekker følgende, skal man også ta hensyn til krav fra:

Lover og forskrifter om togframføring

TSI-er

RAMS-standarden

Generiske kravspesifikasjoner

For NSI-63 anlegg er det gjort en generisk kravsporing med en risikoanalyse av avvikene fra kravene i TRV, som er dokumentert i vedlegget til [46]. Dette skal sjekkes ved endring på eksisterende NSI-63 anlegg. Selv om vedlegget er del av Teknisk Regelverk, skal det likevel søkes om dispensasjon fra regelverket når retningslinjene i vedlegget kommer til anvendelse.

Det er utarbeidet et Excel dokument for intern prosjektering som vil gjøres tilgjengelig som “Beste praksis” eksempel. Det forventes at verktøyet DOORS skal brukes for kravsporing i nye anlegg. Denne aktiviteten er pr dags dato ikke fullt ut ferdig utviklet.

For ekstern prosjektering av nye anlegg skal Bane NORs krav kunne spores til krav i leverandørens SRS, som er leverandørens besvarelse på Bane NORs kravspesifikasjon (SGRS), og leverandørens verifikasjon.

I utgangspunkt skal man ikke søke om dispensasjon fra Teknisk Regelverk.

Når man har utført grunnleggende prosjektering, systemdefinisjonen og kravsporing, kan det likevel hende at man ikke får oppfylt alle krav i Teknisk Regelverk. Grunnen kan være at oppfyllelse vil stille urimelig økonomiske og tidsmessige krav til prosjektet uten at dette bidrar til å bedre sikkerheten.

Søknadsskjema for dispensasjon finner man fra lenken på hovedsiden i Teknisk regelverk eller ved å følge lenken i referanselisten, [1]. Søknaden skal registreres i Saksrom på generell notat-mal.

Når man skal fylle ut skjemaet, skal man ha vurdert RAMS-konsekvensene av ikke å følge regelverket.

Behandlingen av søknaden tar erfaringsvis 2 til 5 uker. Husk at det er viktig at man er klar over utfallet av søknaden før man er ferdig med prosjekteringen.

I aktiviteten Kravspesifikasjon er det en del tverrfaglig prosjekteringsarbeid som skal utføres. Skjematisk skiltplan er en tverrfaglig prosjekteringstegning som skal opprettes eller oppdateres i detaljplanfase.

En skjematisk skiltplan er en overbygningstegning som viser den eksakte plasseringen av signaler, baliser og skilt i km-tall. Skiltplanen er et viktig redskap i trafikkavhandlingen på en strekning og skal dermed godkjennes av Kunde og trafikkdivisjonen i tillegg til alle fag som er involvert i tegningen, som overbygning, kontaktledning og signal. Denne godkjenningen kan by på utfordringer fordi flere fag skal kontrollere og godkjenne tegningen.

Signalprosjektering skal gi innspill på plassering av signaltekniske skilt til skiltplanen.

Skiltsymboler og – definisjoner er gitt i Teknisk Regelverk/Felles Bestemmelser/Definisjoner, forkortelser og symboler.

Kunde og Trafikk (TTG) skal godkjenne den trafikale løsningen i detaljplanen, hovedsakelig i aktivitet D211ogD409, men vil også være å finne i forenklet prosess og i driftsprosessen for signalfag. Dette er funksjonell godkjenning av løsningen. Det betyr at det deretter ikke er behov for flere godkjenninger fra Kunde og trafikkdivisjonen med mindre det endres noe i det trafikale konseptet. Kunde og trafikkdivisjonen mottar elektronisk arbeidsflyt i ProArc med prosjektintern godkjent underlag. Underlaget skal minimum inkludere:

1. Systemdefinisjon, evt. Beskrivelse for bygging.
2. Tegningsliste.
3. Skjematisk plan.
4. Signal- og baliseplassering.
5. Togveislister eller Forriglingstabell.
6. ATC-kodetabell med tillegg.
7. Skiltplan.
8. Plan og kabelplan på tilgrensende stasjoner/blokkposter (dersom det ikke finnes skjematisk plan for området).

Dokumentkontrolleren i hver enkelt enhet eller prosjekt skal starte arbeidsflyten og sende denne til TTG. TTG skal gi dokumentkontroller beskjed om hvilke tegninger de ønsker skrevet ut på papir. I tillegg oversendes notat med søknad om funksjonell godkjenning som skal opprettes i saksrom.

Søknad om funksjonell godkjenning skal ha dokumenttype “Internt notat med oppfølging” og malen “Bane NOR notat” som velges ved registrering i Saksrom, se Figur 10. Registrering av nytt dokument i Saksrom er beskrevet i hurtigguide til Saksrom. Sørg for å ha “<Banenavn> - <Stasjon> - <Prosjektnr og Prosjektnavn> - Funksjonell godkjenning” i overskriften.

I retur skal man motta et notat om funksjonell godkjenning fra Kunde og trafikkdivisjonen. Det tar opptil 12 uker for å få funksjonell godkjenning.

Det er viktig å få funksjonell godkjenning før man starter med prosjekteringen av systemet i byggeplanfasen i kapittel 8. Like viktig er det at anbefalingene i notatet fra funksjonell godkjenning følges opp.

I tillegg til en offisiell signalbefaring i henhold til [38] og arbeidsprosesser, kan man også ta befaringer for å sjekke grunnlagsdata, få oversikt over eksisterende anlegg eller avdekke innvirkning av lokale forhold på de foreslåtte løsninger.

Før man reiser på befaring skal man ha ordnet og samlet følgende:

Ordne hovedsikkerhetsvakt (bestilles på rammeavtale).

Ordne spordisponering.

Sjekke at de riktige personene har anledning til å være med (driftspersonell, fører, etc.).

Sjekke om det er andre fag som har behov for befaring.

Sjekke om det er andre ting som bør sjekkes samtidig.

Forsikre seg om at alle har med seg riktig verneutstyr (vernesko, vernejakke, bukse, hjelm, etc.) og eventuell stedstilpasset verneutstyr (som gassmåler).

Ha med alle relevante tegninger over anlegget samt grunnlagslisten og kladdepapir.

Ha med kamera med nok lagringskapasitet og batteritid.

Ha med riktig verktøy som målehjul, nøkler, skrutrekkere, lasermåler, etc.

Ha fått tillatelse fra banesjefens representant for signal mht å kunne gå inn i signaltekniske rom.

Meld alltid fra/Inviter banesjef og faglig leder signal selv om tilgang til signalteknisk rom ikke er nødvendig.

Ved behov for kabelpåvisning skal denne bestilles her; http://form.jotform.com/form/12403605919

Husk å sjekke:

Det viktigste her er:

Sjekk tegningsgrunnlaget mot anleggstegninger.

Sjekk virkelig anlegg mot tegninger der det er relevant.

Gjør deg kjent med anlegget og strekningen generelt for å forstå de lokale forholdene.

Ta så mange bilder som mulig. Oppløsningen skal være såpass bra at man skal kunne lese tekster og komponentnavn i etterkant. Ta bilder av hele relebesetningen og av hele teknisk rom om mulig.

Utendørs:

Sjekk sporisoleringen/seksjonering.

Sjekk kilometrering og plassering av nye apparatskap, skilt, signaler, S-lås, sporveksler og sporsperrer.

Sjekk forholdene for eventuell midlertidig drift i omkoblingsperioden.

Sjekk føringsveier og utfør kabelpåvisning ved behov.

Sjekk plass i veisikringskiosk og apparatskap og skap for ATC.

Innendørs:

Sjekk om det er nok plass i signalteknisk rom (relérammer, kabelstativ, strømforsyning, o.l.).

Sjekk hvor utstyr kan plasseres og dokumenter dette med bilder.

Sjekk ledige kontakter på reléer mot relétabell og dokumenter dette med bilder.

Sjekk ledige koblingspunkter og dokumenter dette med bilder.

Sjekk føringsveier for kabel.

I tillegg kan det være interessant å sjekke følgende:

Sjekk tilstanden til eksisterende kabling og kabeltyper, og sjekk hvordan de er merket.

Sjekk behov for flere sikringer.

Sjekk tilgjengelig strømtilførsel.

Sjekk behov for belysning og stikkontakt i skap/rom.

Sjekk behov for varme eller kjøling samt temperaturovervåking.

Sjekk behov for brann- og innbruddsikring.

Det er viktig at man skriver referat, evt med skisser fra befaringen, slik at man husker alle beslutninger og observasjoner riktig.

Et eksempel på en mulig sjekkliste for befaring før prosjektering av signalanleggets strømforsyning finnes i Vedlegg 1.

Man prosjekterer signaltegninger når man jobber med detaljplanen eller byggeplanen i arbeidsprosessene, blant annet i D203/FD03, D209, D401 og D402, samt når man gjør prosjekteringen i byggeplan. Prosjektering av tegninger i byggeplan utføres kun når det skal gjøres endringer i anlegg som Bane NOR har systemansvaret for og utføres i aktivitet FB14. Når Bane NOR ikke har systemansvar utføres prosjekteringen i byggeplan av leverandør.

Hvordan prosjekterte tegninger tegnes i AutoCAD og hvordan de skal se ut er oppsummert i en håndbok, [33].

Prosjektering av signal er underlagt reglene i Teknisk Regelverk gitt i [41], som har et kapittel for hver type utrustning. Det vil, etter hvert, også bygges opp et arkiv med standardløsninger (codes of practice) som vil gjøre det mulig å prosjektere standardløsningene basert på ferdigprosjektert standardunderlag.

Arbeidsrom er nettsteder innenfor Bane NORs intranett der man kan samarbeide, dele erfaringer og utveksle informasjon og dokumenter. Informasjonen i arbeidsrommene skal være tilgjengelig for alle ansatte og dermed gi bedre tilgang enn servermapper, men kan begrenses av arbeidsromeier, for eksempel for å begrense adgang til signaltegninger.

Sammen med de prosjekterte tegningene nevnt i avsnitt 6.2, bør det utarbeides en beskrivelse av det arbeidet som skal utføres i produksjonsfasen under aktivitet FB14.

Beskrivelsen for bygging skal være tydelig og entydig. Beskrivelsen skal holdes oppdatert i hele byggeplanperioden. Et forslag til mal for en Beskrivelse for bygging finnes i [32].

I byggeplanfase er det to tverrfaglige tegninger som utarbeides:

1. Tverrfaglig jordingsplan.
2. Kabeltrasékart.

Tverrfaglig jordingsplan er en felles elektro tegning som KL-avdelingen har ansvar for. Den skal inneholde alle fag og skjematisk vise alle utsatte ledende deler innenfor slyngfeltet og hvordan de eventuelt er tilkoblet skinnestreng/jordleder. Plassering av alle jordelektroder skal angis. Samtlige objekter skal være tegnet inn i riktig rekkefølge og på riktig side av sporet med henvisning til km. Jordingsplanen må baseres på skjematisk sporplan.

For tverrfaglig jordingsplan er det viktig at man blir enig hvor den langsgående jordleder skal gå, hvor signalobjektene som må jordes vil bli plassert (husk fundamentplan i denne sammenheng) og hvilken skinne som er returleder (husk skjematisk sporisolering i denne sammenheng).

I tillegg til tverrfaglig jordingsplan kan det utarbeides en separat jordingsplan innendørs for signalteknisk rom. Det vil være naturlig at signal gir innspill til denne lavspent tegningen.

Kabeltrasékart er en felles elektro tegning og skal baseres på oppdatert linjekart eller stasjonskart (hvis stasjonsområde). Kabeltrasékartet skal vise kabeltraséen, de forskjellige objekters (signaler, skap mm.) plassering, og deres plassering i forhold til omgivelsene. Mast og mastenummer skal fremkomme. Kabeltrase med alle kryss skal angis i koordinater.

Ved oppdatering av kabeltrasékart skal det utføres kabelpåvisning. Det er viktig å vite plassering og dybde på nedgravde kabler før endring. Det er også viktig at det tidlig avtales kabelløp for hvert fag. Høyspent og lavspent kabler skal ikke ligge sammen med signalkabler, se [50].

Prøveprotokollene ligger som vedlegg i Teknisk Regelverk i [46], [47], [48] og [49]. Hvordan man utarbeider prøveprotokoller er beskrevet i instruks [25].

Under prosjekteringen skal prøveprotokollene gjennomgås i forhold til hvilke kontroller som skal utføres på anlegget i forbindelsene med endringen man planlegger.

Godkjenningsprosessen er beskrevet i [23]. Kompetansekrav for hver godkjenningsaktivitet er beskrevet i den respektive arbeidsbeskrivelsen i signalprosessene. Godkjenningsprosessen har egne sjekklister for hver relevant tegningstype, se [28] og [30].

Kontroll- og godkjenningsprosessen skal utføres elektronisk som beskrevet i [53].

Etabler prosjekt

Sjekke system-definisjon

Utarbeide tegningsliste

Befaring for sjekk grunnlagsdata

Fordele krav delsystemer

Prosjektere systemet

Prosjekt intern Kontroll

Prosjekt intern Godkjenning

Godkjenning for bygging

Befaring for prosjektering

Befaring for sjekk av design

Utarbeide Prøveprotokoller

Funksjonell godkjenning

Godkjenningsprosessen er todelt. Først kontrolleres og godkjennes prosjekteringen prosjektinternt. Deretter godkjennes prosjekteringen for bygging av en uavhengig godkjenner for bygging. Godkjenningsprosessen skal bemannes riktig og derfor skal prosjekteringsleder bestille de riktige ressursene til godkjenningen ved prosjektstart. Det skal også tas høyde for at prosjekterte tegninger rettes og kontrolleres flere ganger før alt er godkjent, se Figur 13. I og med at kontroll av prosjekteringen er prosjekteringens verifikasjonsfase skal det planlegges med like mye tid til kontroll og godkjenning som til selve prosjekteringen.

Tegninger skal sendes til godkjenning for bygging minst 10 uker før godkjenningen skal være ferdig. Godkjent for bygging skal også utføres elektronisk ihht. [3].

Som alltid skal saken sendes med forsendelsesskjema og følgebrev som beskriver kort prosjekteringen og påpeker eventuelle særskilte løsninger. Forsendelsesskjemaet og følgebrev skal registreres i Saksrom. Følgebrev har generell notat-malen som velges ved registrering i Saksrom. Sørg for å ha “<Banenavn> - <Prosjektnr og Prosjektnavn> - Godkjenning for bygging” i overskriften.

Det er utarbeidet en avvikslogg som skal følge alle tekniske avvik fra prosjektering og gjennom hele prosjektet slik at håndteringen av alle avvik kan spores og kontrolleres. Det er utarbeidet en instruks, se [34], og en mal, se [35]. Avvik funnet og rettet i godkjenningsprosessen skal dokumenteres her sammen med eventuelle kommentarer fra godkjenning for byggingsnotatet. Sjekklister brukt og utfylt i godkjenningsprosessen lagres i ProArc som vedlegg sammen med dokumentene eller tegningene de tilhører. Sjekklister som er en aktivitets eneste resultat dokumenteres med eget dokumentnummer i ProArc.

Hvis et prosjekt består av forskjellige faser, betyr dette at prosjekteringen av anlegget også utføres i faser. Når neste fase startes før den første fasen er avsluttet, blir det utfordrende å ha gode nok grunnlagsdata. Alle tegninger skal rettes opp til “Som bygget”-tegninger før videre prosjektering kan utføres.

Opprettingen er dessverre ikke alltid ferdig når neste prosjekteringen begynner. Det finnes muligheter å få med endringene fra første fasen midlertidig, se også [33] for hvordan.

På slutten av Byggeplanfasen, når prosjekteringstegningene er godkjent for bygging, etablerer man byggeplandokumentet i aktivitet B613FB23. I den forbindelsen lager man montasje- og kontrollmapper til sluttkontrollen i henhold til [31].

Montasjemappen er til installatør. Montasjemappen inneholder:

Beskrivelse for bygging.

Stemplede og godkjente tegninger etter godkjent for bygging (GFB) med godkjenningsnotat.

Signerte tegninger fra Kunde og trafikk (Funksjonell godkjenning) med godkjenningsnotat.

Før sluttkontroll sjekkes montasjemappen mot kontrollmappen og eventuelle endringer overføres til kontrollmappen. Ved små endringer lager man kontrollmappen samtidig med montasjemappen.

Kontrollmappen består av:

Oppdragsbeskrivelse.

Beskrivelse for bygging.

Godkjenning fra Statens Jernbanetilsyn.

Søknader om avvik, ferdigbehandlet av Teknologi.

Signerte tegninger fra Kunde og trafikkdivisjonen (Funksjonell godkjenning) med godkjenningsnotat.

Kravspesifikasjon og sporingsdokument.

Rapport fra faseverifikasjon.

Stemplede og godkjente tegninger etter godkjent for bygging (GFB) med godkjenningsnotat.

V&V plan med stemplede og godkjente prøveprotokoller, Godkjent for Bygging.

Sjekklister for sluttkontroll (ikke utfylt).

Tegningsliste (Husk å sortere: skjema for stasjon, ringnummer, linjeblokk, ATC, etc.).

Kontrollmappen sendes til sluttkontrollør F for funksjonskontroll, se TRV – Signal – Kontroll - Funksjonskontroll og [43] og deretter til sluttkontrollør S for sluttkontroll før i driftsettelsen, se TRV – Signal – Kontroll - Sluttkontroll og [43].

Sluttkontrollørene skal motta en kopi av tegningssettet for godkjenning for bygging, se avsnitt 6.6, minst 2 uker før starten av sluttkontrollen.

Det finnes blant annet S og T sirkulærer. Disse sirkulærer er informasjonsskriv utgitt av Kunde og trafikkdivisjonen. De forskjellige sirkulærer fra Kunde og trafikkdivisjonen og deres innhold er beskrevet i [39].

S-sirkulærer brukes til å gi informasjon om endringer i forskrifter for signal, togframføring og trafikksikkerhetsbestemmelser både internt og eksternt til togselskapene. De brukes også til å informere om endringer i infrastrukturen.

T-sirkulærer gir informasjon om oppståtte og planlagte midlertidige endringer i infrastrukturen.

Prosjektet gir innspill til S-sirkulærer. S-sirkulærene utarbeides og utgis av Kunde og trafikkdivisjonen når signalanlegget endres. Et S-sirkulære utarbeides også når det er bygd ferdig en ny strekning som ikke har vært satt i drift tidligere. Grunnlag for S-sirkulæret er i hovedsak risikoanalysene gjort i forbindelse med prosjektering og bygging av anlegget samt skiltplanen som viser de trafikale forholdene på strekningen.

Hvis det skal tas midlertidige trafikkmessige endringer mens utbygging pågår, skal det utarbeides T-sirkulærer. Endringene kan omfatte midlertidige hastighetsnedsettelser, midlertidig oppsetting eller fjerning av signaler, midlertidig opprettelser av planovergang, etc.

Det finnes en instruks for utarbeidelse av sirkulærer i Bilag 2.9 til kapittel 2 i Trafikkreglene for jernbanenettet, se [40]. Der finnes det også et skjema for innspill til S- og T-sirkulærer.

Innspill til S-Sirkulærer skal sendes inn senest 14 dager før de trer i kraft. Innspill til T-sirkulærer skal gis senest tirsdag kl. 9 uken før de trer i kraft.

Det finnes en instruks for Kunde og trafikkdivisjonen for innlegging av S-sirkulærer i ProArc, [9], og en beskrivelse av hvordan en S-sirkulære skal se ut i [37] og mal som ivaretar denne utformingen, [36].

I produksjonsfasen er det viktig at det arbeides sikkert. Prosjektet ivaretar dette med SHA-plan og SHA-dokumenter. Det skal huskes på at alt arbeid ved anleggsområde skal foregå sikkert og i henhold til SHA-planen. Dette gjelder også prosjekterende som av en eller annen grunn besøker anleggsområdet.

På Bane NORs nettsider finnes det en oversikt over alle krav som stilles i forhold til sikkert arbeid i og ved Bane NORs infrastruktur: http://www.banenor.no/Marked/Leverandorinfo/Krav-til-sikkert-arbeid/

.

Kontroll består av installasjonskontroll, funksjonskontroll og sluttkontroll, som er spesifisert utførlig i Teknisk Regelverk, se [42], [43], [44] og [45]

I arbeidsprosessene for signal i styringssystemet finnes det sluttkontroll i Produksjonsfasen i P904, P910, FP13, FP14 og FP15, samt i Driftsprosessen ved enkle endringer. For anlegg produsert av eksterne leverandører består funksjonskontroll og installasjonskontroll av FAT, fabrikk akseptanse test, og SAT, stedbunden akseptanse test.

Det finnes en instruks for hva som skal sjekkes og hva som skal rapporteres i en sluttkontroll, se [27]. Det finnes hjelpedokumenter på arbeidsrom for Signalprosesser på Banenettet. Det finnes også sjekklister som skal benyttes ved sluttkontroll, se [26]. Blir det funnet avvik, skal sluttkontrollør utarbeide en avvikslogg. Sluttkontrollen skal beskrives i en sluttrapport for sluttkontroll. Mal for rapport og frigivelsesdokument gis i vedlegg til [42]. Mal for avvikslogg [35] og instruks for bruk av avvikslogg [34] er foreløpig tilgjengelig i arbeidsrommet for Signalprosesser på Banenettet.

Sluttkontrollen skal, som regel, avsluttes med testkjøring av strekningen for å teste ATC. Testkjøringen er viktig for å teste strekningens funksjon i forhold til kjørende tog. For testkjøringen skal det bestilles både tog og sportilgang/rute. Sportilgang ordnes for hele sluttkontrollperioden og ordnes som regel av prosjektets spor- og strekningsansvarlig med et spesifikt søknadsskjema [7] der man angir hvem som deltar i testkjøringen, hvor og når testkjøringen vil finne sted og hvor lenge den vil pågå. Tog bestilles hos togoperatør med riktig bruddato, maksimal linjehastighet og teststrekning som benyttes. Det er viktig at det bestilles riktig materiell i forhold til hvilke tester som skal gjennomføres.
NB: For å kunne kjøre mer enn 40 km/t må man oppheve anleggsområdet.

Teknisk dokumentasjon skal rettes til anleggsdokumentasjon (som bygget; FDV) etter at installasjonen er bygget, kontrollert og godkjent til i driftsettelse. For signal utføres retting til anleggstegninger av leverandør med mindre det gjelder PLS- (NSB-94), ATC- og relébaserte anlegg der Bane NOR selv er systemeier. For disse anlegg retter Bane NOR selv til anleggstegninger i henhold til instruks [24].

Sluttkontrollør er ansvarlig for å starte rettelsessaken. I praksis vil dette si at sluttkontrollør overleverer kontrolltegningene til prosjekteringsleder. Prosjektet, ved prosjekteringsleder, er så ansvarlig for at tegningsopprettingen blir utført iht. overnevnte instruks.

Det finnes pr dags dato ingen regler for arkivering av kontrollmapper. Kontrollmappen leveres først til oppretting til anleggstegninger, se avsnitt 7.5.1. Deretter foreslås det at kontrollmappene skannes og lagres elektronisk i ProArc PROTEKNISK prosjektarkiv. Prosjektets dokumentkontroller eller avdelingens dokumentstyringsleder må utføre denne oppgaven.

Kommentarene fra sluttkontroll ivaretas i rapporten fra sluttkontrollen som arkiveres i Saksrommet.

Som beskrevet i instruks [24] og håndbok [33] lagres anleggstegninger signal i ProArc arkivet “SIGNAL”. Godkjente originale tegninger på folie arkiveres hos teknisk dokumentsenter som befinner seg på Stortorvet i Oslo og kan kontaktes på dshk@banenor.no.

Ellers er det uttrykkelig beskrevet i [4] hvilke anleggstegninger signal som skal produseres som FDV-dokumentasjon. I instruks [6] angis dokumentflyten ved overlevering av FDV-dokumentasjon.

Overlevering av anleggsinformasjon til forvalting og vedlikehold er beskrevet i instruks [6]. For alle objekter finnes registre i Bane NORs sentrale infrastrukturdatabase BaneData (BD), som det skal leveres data til for registrering.

Prosjektet skal allerede i kontraktene med underleverandører sørge for at entreprenør og prosjekterende gjøres ansvarlig for å fylle ut innmeldingsskjemaer til BaneData. Det er viktig at innmelding av objekter i BaneData skjer så tidlig som mulig i byggeplanfasen mens prosjekteringen pågår. Det gjør det mulig å bruke BaneData objektbetegnelser på prosjekterte tegninger.

Data skal leveres i henhold til innmeldingsskjema fastsatt av BaneDatas systemeier. Ferdig utfylte innmeldingsskjemaer oversendes banesjef for oppdatering av BaneData. Det skal tas et møte med representanter fra banesjefens organisasjon, prosjekterende og prosjektet for å avtale bruk av innmeldingsskjemaet. Til enhver tid oppdatert kontaktinformasjon for BaneDatas systemeier finnes på BaneDatas hovedside på Banenettet.

Når et anlegg er ferdig bygd, holdes det en overtakelsesforretning der oppdragsgiver godkjenner og overtar ansvar for anlegget. Prosjektet har ansvar for overtakelsesforretningen.

I forbindelse med delfrister i et prosjekt kan det avholdes befaring på anlegget hvor man registrerer om delfristene er nådd. Selv om deler av anlegget tas i bruk i byggetiden, f.eks. deler av kabler og VA-anlegg, mv., skal det foretas en samlet overtakelsesforretning når alt er meldt ferdig ved sluttfrist. Overtakelsesforretning dokumenteres ved en overtakelsesprotokoll, se malen [1]. Ved overtakelsesbefaringen skal det påses at det er ordnet nødvendig spordisponering, eventuelt totalbrudd, mens befaringen pågår. Dette er automatisk oppfylt når området er anleggsområde, men ikke når anlegget allerede er tatt i bruk.

For at overtakelsesforretningen skal skje helt korrekt skal all drift- og vedlikeholdsdokumentasjon være ferdig og arkivert, og anlegget skal være registrert i BaneData. Det er likevel slik at mangel på oppretting av anleggstegninger ikke stopper overtakelse.

Banesjefens organisasjon skal være til stede ved overtakelsesforretningen. Ved overtakelsesforretning overtar oppdragsgiver ansvaret for anlegget.

Sluttrapporten skrives av prosjektleder når anlegget er ferdigbygget, sluttkontrollert, i driftssatt og overtatt. Prosjektet skal evaluere måloppnåelse og prosjektgjennomføringen og dokumentere dette sammen med prosjektets organisering i sluttrapporten.

Mal og prosedyre for sluttrapporten finnes i UPB prosessen, se [8] og [10].

Signals bidrag til sluttrapport vil være å evaluere og beskrive gjennomføringen av signalprosjekteringen, produksjonen av signalanlegget og resultatene fra verifikasjonsarbeidet og sluttkontrollene. Dette kan dokumenteres i en egen signal-sluttrapport eller som del av prosjektets sluttrapport.

1. STY-605016 - Håndtering av teknsik dokumentasjon
2. STY-600239 - Håndbok for digital planlegging
3. STY-602886 - Anbefalt praksis for elektronisk konferering/godkjenning ved bruk av ProArc og Adobe Professional
4. STY-600567 - Instruks for FDV-dokumentasjon
5. STY-601022 - Instruks for elektronisk dokumentflyt for signaldokumentasjon
6. STY-601040 - Overlevering av FDV-dokumentasjon i ProArc
7. STY-601043 - Bestilling av sportilgang
8. STY-601148 - Prosedyre for prosjektavslutning, prøvedrift og overtakelse
9. STY-601226 - Instruks for utgivelse av S-sirkulærer i ProArc for Trafikk- og markedsdivisjonen
10. STY-600223 - Sluttrapport i prosjekter
11. STY-601494 - Instruks for behandling av Saksdokumenter
12. STY-601992 - Dokumenthåndteringsprosedyre for signalprosjekter
13. STY-602054 - Håndbok for kravhåndtering - detaljplan - signal
14. STY-602184 - Instruks for vurdering av habilitet ved gjennomføring av oppdrag/prosjekt signal
15. STY-602189 - Kompetansestyring i Signal
16. STY-602198 - Instruks for utarbeidelse av byggetegninger for signalanlegg
17. STY-602199 - Instruks for produksjon av som bygget dokumentasjon, s-tegninger - signal
18. STY-602202 - Instruks for prosjektering (utarbeidelse) av prøveprotokoller
19. STY-602205 - Oversikt over sjekklister for sluttkontroll - signal
20. STY-602224 - Instruks for utførelse av sluttkontroll - signal
21. STY-602228 - Oversikt over sjekklister for prosjektering
22. Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften)
23. STY-602412 - Sjekkliste for tegningsproduksjon - Signal
24. STY-602413 - Instruks for prosjektering av montasje- og kontrollmappe - signal
25. STY-602530 - Mal for beskrivelse for bygging - signal
26. STY-602587 - Håndbok for autocad prosjekteringstegninger - signal
27. STY-602590 - Instruks for bruk av felles avvikslogg - signal
28. STY-602591 - Mal for felles avvikslogg - signal
29. STY-601252 - Mal for S-sirkulære for Kunde og trafikk
30. STY-601798 - Håndbok for design 3.0 utforming av merkantilt materiell
31. Trafikkregler for Jernbanenettet, kap 12
32. Trafikkreglene for Jernbanenettet, kap 2,
33. Trafikkreglene for Jernbanenettet, kap. 2, Bilag
34. Teknisk Regelverk/Signal/Prosjektering
35. Teknisk Regelverk/Signal/Kontroll/Generelle krav
36. Teknisk Regelverk/Signal/Kontroll/Generelle krav/Kontrollhåndbok
37. Teknisk Regelverk/Signal/Kontroll/Generelle krav/Kontrollhåndbok/Veiledning for kontrollhåndboka
38. Teknisk Regelverk/Signal/Kontroll/Generelle krav/Kontrollhåndbok/Prosedyre for tiltak ved mistanke om- eller avdekket sikkerhetsfeil i signalanlegg.
39. Teknisk Regelverk/Signal/Kontroll/Forriglingsutrustning
40. Teknisk Regelverk/Signal/Kontroll/Veisikringsanlegg
41. Teknisk Regelverk/Signal/Kontroll/ATC
42. Teknisk Regelverk/Signal/Kontroll/Betjeningsanlegg
43. Teknisk Regelverk/Felles Elektro/Prosjektering og bygging/Kabellegging og kabelkanaler
44. Søk dispensasjon fra Teknisk regelverk

Sjekkliste ved befaring før prosjektering av signalanleggets strømforsyning

Eksempel av en dokumentliste med riktige felt til innføring i ProArc