Prosjektering er et omfattende begrep som dekker all planlegging fra arbeid med utredninger og hovedplan til detaljplan, byggeplan og utarbeidelse av beskrivelser og tegninger.

Detaljerte grunnlagsdata er: I banedata fins data for overbygningens komponenter (skinner, sviller, sporveksler, isolerte skjøter, ballast mm.), plattformer, planoverganger, stikkrenner mm.

Den som prosjekterer overbygningsanlegg må ha nødvendig kunnskap til de forutsetninger og krav som stilles gjennom Teknisk regelverk og forskrifter. Det betinger nødvendig opplæring og erfaring i faget. Alle som prosjekterer skal kunne fremvise dokumentasjon på utført tilsvarende arbeide, evt. at prosjekteringen omfatter bruk og veiledning fra person med nødvendig kompetanse. Det er en forutsetning at det velges løsninger som er optimale når det gjelder komfort i trasevalgene. Løsningene skal i tillegg være fremtidsrettede, med bruk av lange overgangskurver og kurveradier innenfor de definerte grenseverdiene.

Traséen er bygd opp av ulike elementer som er bestemt ut fra bl.a. hastighetsparametre og aksellaster. Den som prosjekterer trasé må kjenne til grunnleggende regler, og dokumentere at valg av løsninger er i henhold til dimensjoneringsparametrene. Benyttes dataprogram for å konstruere traséen, må det være kontrollert og godkjent for den bruken.

Traséen består av både vertikalprofil og horisontaltrasé, med tilhørende grenseverdier. Det er krav og regler for hvordan disse ulike elementene passer sammen. Sameksistensen av vertikalprofil og horisontaltrasé må fremkomme av dokumentasjonen i tegninger og tekstdel.

Overbygningen skal være dimensjonert tilstrekkelig for å møte dagens trafikkgrunnlag og en utvikling fram i tid.

Det skal benyttes sjekklister for arbeidet, og det skal gjennomføres kontroll av prosjekteringsgrunnlaget som grunnlag for kvalitetskontrollen.

Det er viktig at overbygning inngår som en del av hele det jernbanetekniske anlegget. Planleggingen skal skje i et samspill med de øvrige jernbanetekniske fagene.