Prinsippskisse for nettstruktur – fiberkabel langs dobbeltspor. Den todelte nettstrukturen kan videre utdypes og beskrives slik:

Fiber Transportnett terminerer i Regionale Noder i transmisjonsnettet. Relativt få termineringspunkter, det ønskes gjennomgående kabelføringer langs linjen mellom større stasjoner.

• Knyttes opp i ringer mot Regionale Noder i transportnettet.
• Forgrening til alle lokasjoner med transmisjonsbehov på dagstrekninger.
• Forgrening til samtlige punkter med transmisjonsbehov i og umiddelbart ved tunnel, inkludert rømningsvei.
• For utstyr som:
  • Repeatere for GSM-R/ MIT /Nødnett
  • SRO/RTU
  • Adgangskontroll (Vanderbilt tidligere Bewator)

Se tabell for fiberdisponering G144 Aksessnett lenger nede.

Fiber Transportnett legges på ene siden av dobbeltsporet, minimum kapasitet G144, jfr. TRV. For Fiber Aksessnett skal føres frem på andre siden av sporet, minimum kapasitet G144. Dersom behov skulle tilsi det, kan kapasitet på Fiber Aksessnett utvides. Det kan også føres frem Fiber Aksessnett på den andre siden av dobbeltsporet, eksempelvis radiofiber til mating av tunnelanlegg. Normalt legges egen aksessfiber for tunnel som termineres i sin helhet i HK i begge ender.

Fiberkabel bør legges i rør i underbygning under kabelkanal. Alternativt kan fiberkabel legges i trekkerør i kabelkanal. Kabel for Fiber Aksessnett skjøtes og avgrenes i kummer langs traseen.

Fiber til eksterne er også en del av prosjekteringen.

• For krav til kabelanlegg, se Teknisk regelverk Prosjektering og bygging Kabelanlegg.
• For krav til kabelforlegning, se Teknisk Regelverk Felles elektro, krav til kabelforlegning.
• For krav til jording, se Teknisk Regelverk, Felles Elektro. Felles elektro, krav til jording.
• Fiberkabler: De fleste banestrekninger har separate fiberkabler for aksessnett og transportnett, disse forlegges så langt det er mulig i adskilte kabeltraseer. Aksessfiber benyttes til alt transmisjonsbehov for objekter langs banestrekningen. Transportfiber benyttes for transmisjon mellom regionale og nasjonale noder, disse kablene termineres i utgangspunktet kun der regionale/nasjonale noder er plassert og legges i kveil ved stasjonene imellom for evt. senere innføring til telerom. På stasjonene legges stikkfibere til objekter og evt. fiber i ringstruktur mellom switcher som kobles opp mot datanoden som er tilknyttet transmisjonsnettet på banestrekningen.
• Langlinjekabler: Det må avklares om eksisterende kobber langlinjekabler skal videreføres på banestrekningen. Langlinjekablene fører fortsatt noen tjenester, men målet er at disse overføres til fiber og evt signalkabler for noen signaltjenester (blokkstyring/-indikering). Inntil tjenestene er overført, må kobberkablene videreføres. Der det ligger flere langlinjekabler kan som regel alle gjenværende tjenester legges over på en av kablene slik at kun denne videreføres.
• Datakabler (kobberkabler): I tekniske bygg legges datakabler fra telerom til datauttak i de øvrige tekniske rommene. Avstandskravet til denne kabeltypen medfører at datakabler som benyttes til kameraer ofte må skje fra Switch plassert i utvendig skap.
• Kabling for tele delanlegg (høyttalere/kameraer/anvisere/monitorer): Se Teknisk regelverk og beskrivelse for Informasjonssystemer i veilederen.

For beskrivelse av innhold i modell, se link til tabell
I tillegg til modell kan det være nødvendig med tegninger:

• Kabelplan
• Kabling tekniske bygg

• Nettstruktur
• Eksisterende telekabler
• Skjematisk kabelplan

• Versjon 2. Utvidet med Kjøreveis IKT. Gjeldende fra 09.03.2021
• Versjon 1. Gjeldende fra 15.01.2016. Første versjon.